Teltleir mot funksjonshemmede?

Det er noe som skurrer når de borgerlige ungdomspartiene slår leir når de mener det blir krevet, for å få ned boligprisene for ungdom.
Ikke fordi jeg ikke er enig i målsettingen - at et opphauset boligmarked ekskluderer såvel studenter som andre unge som ikke har godt bemidlede foreldre fra å få seg en bolig i Oslo og andre storbyer. Skurringen kommer når de samme initiativtakerne ønsker lemping på reglene om at boliger skal være universelt utformet, i henhold til bestemmelsene i plan- og bygningsloven og Teknisk Forskrift. Det er en videreføring av Unge Høyres krav om en "ungdomskampanje mot universell utforming" og man bruker samme argumentasjon som Selvaag og enkelte andre elementer av byggenæringen har stått for så lenge: at det er krav om universell utforming som bidrar til å presse prisene opp.

At man også kaller det "rullestolskrav" og dermed roper ut sin uvitenhet om at universell utforming er et prinsipp som er til gode for alle, inklusive eldre og andre som får midlertidig eller permanent funksjonsnedsettelse, er en ting. Det er verre når denne propagandaen tar i bruk funksjonshemmede som syndebukker, enten det gjelder studenter eller andre. Det er ikke krav til universell utforming som blåser opp prisene i boligmarkedet, det er markedskreftene og de næringsinteresser som har fordel av priseksplosjonen. At det offentlige har kommet med regler som skal rette opp de barrieremessige skjevhetene som ekskluderer funknsjonshemmede fra ca. 95 % av norske boliger, brukes som en beleilig avledningsmanøver. At denne taktikken fungerer vises av den oppslutningen kampanjen får fra studentmiljøet og de borgerlige ungdomspartiene, hvorav de fleste neppe har satt seg inn i sammenhengen.

Det er ikke vanskelig å få en ungdom eller en student (eller andre) til å være enig i at det er negativt at prisene stiger og at det ikke bygges nok boliger slik at det blir lettere for alle å kjøpe. Det er heller ikke vanskelig å få forståelse for at "det er da ikke så mange funksjonshemmede studenter - 20 % tilgjengelige boliger må være mer enn nok"? Ikke vanskelig, så lenge næringsinteressene fokuserer ensidig på de ovenstående punktene, kombinert med krokodilletårer over hvor vanskelig det er for ungdom å etablere seg. Det er paradoksalt at det er de samme kreftene som sto for opphevingen av husleiereguleringen og som tjener godt på prisstigningen, som nå bekjemper universell utforming for at folk flest skal ha råd til å komme inn i boligmarkedet!

Det som er utfordringen er å få folk flest til å se virkeligheten bak mytene og skinnargumentene:

- Status på boligmarkedet i dag er at det bare er 5-7 % av norske boliger som er tilgjengelige. Noe flere har såkalt besøkstilgjengelighet dvs. at man kommer inn i boligen men ikke så mye mer. For studentboliger er det 2 % av boligene som er tilgjengelige.

- Kravene til universell utforming gjelder nye boliger, som utgjør rundt 1 % av boligmarkedet. Det vil si at kravet om univerell utforming av nye boliger vil omfatte en liten del av boligmarkedet nå, men på sikt gi en mye større tilgang på boliger som kan brukes av alle.

- Vi vet at befolkningsutviklingen vil gjøre at ca. 25 % av Norges befolkning vil være over 67 år gamle om noen tiår. For at disse, og andre skal kunne fortsette å bo i egne hjem vil det da være en gigantisk samfunnsbesparelse å ha en større andel av boligmassen universelt utformet - alternativet er institusjonsplasser som vil koste samfunnet betydelig mer.

- Universell utforming er ikke en spesialordning for rullestolbrukere, men noe som kommer alle til gode.

- Selvaag &Co er ikke enerådende i sin argumentasjon mot universell utforming, andre deler av byggenæringen, forskningsinstitusjoner med mer er uenig i at disse kravene er spesielt fordyrende, og fokuserer i stedet på utfordringen som ligger i innovativ tenkning og nyskaping.

Det er ikke utvanning av kravene om universell utforming som er løsningen, men subsidierte boligprosjekter som er løsningen. Jeg støtter ungdom og andre som ønsker seg en bolig til en overkommelig pris. Alternativet er at at Oslo og andre storbyer blir et lukket reservat for de mest vellykkede. Det er dette man burde reise teltleir for, ikke i protest mot at ungdom med nedsatt funksjonsevne skal kunne leve et liv uten å bli diskriminert på boligmarkedet.