torsdag 23. desember 2010

Da er Julen her!


Det skal bli deilig å hvile noen dager forhåpentlig i behagelig stillhet og ettertanke. Julens budskap om kjærlighet til våre nærmeste og gjerne andre medmennesker i tillegg kommer noen og enhver i hu, folk er blide mot hverandre - iallefall utenom julehandelen og trafikkaoset.

Egentlig har vi en veldig lang oppladningsperiode i dette landet, helt fra november, slik at julen i økende grad blir et slags klimaks etter en dyprødfarget, glitrende orgie. Vi vandrer i juleprydete gater der årets trender i lilla med dypblå (?) juletrær og colareklame-nisser i vinduer, på TV og overalt ellers. Egentlig synes jeg alt dette er vel og bra, glad i julen som jeg alltid har vært. Fordi jeg er i stand til å sile bort alt press om å kjøpe alt man ikke har bruk for, gi blaffen i elektroniske greier som næringslivet til det kjedsommelige informerer meg om at jeg helt sikkert "trenger", fordi de skal selge det, og alt det andre sludderet. Så kan jeg faktisk ha akkurat den avslappede julestemningen jeg vil i en hel måned, minst.

Men mange er i en vanskeligere situasjon, fordi man føler på presset om å skaffe seg alt det andre tilsynelatende - for det forteller jo næringslivet oss - kjøper inn i bøtter og spann. Og mange har ikke råd til det. Og det gjør vondt, når "alle andre" er vellykket og vasser i gryn. Vi fortelles at vi kjøper for milliarder (!!) av kroner til jul, og den ene historien tar den andre om folk som kjører kredittkortet varmt mens de ennå ikke har betalt ned gjelden fra forrige jul. Så går da myndighetene og næringslivet sammen om å berolige alle gjeldsslavene om at det skjer dem intet vondt, så lenge det er jul...
Rent patetisk blir det når Dagsavisen melder at Namsmannen i Oslo lover at ingen av de mest ulykkelige skjebnene hva gjeldsslaver angår, skal bli kastet ut i juleuken. Ikke bare fordi man skal være snille med hverandre i julen, men fordi det er så mange fridager at utkastelsesbyråkratene ikke kan belastes med slikt før i januar.

Nasjonen skryter seg hes over at finanskrisen her til lands er over, og at vi kan svi av milliarder på julegreier mens EU (som vi "heldigvis" ikke er medlem av) må spinke og spare og vrir seg i fattigdom og hatske demonstrasjoner. Vår forspiste nasjon har aldri vært mer fornøyd med seg selv, Høyre har aldri hatt større oppslutning på målingene og vi kan konsentrere oss helt om viktige ting som oppførselen til visse skiløpere etc.

Men samtidig flyr det små notiser forbi om økende fattigdom blant norske barn - og deres foreldre; uro omkring hvorvidt man får en trygd å leve av som gamle eller om man må jobbe til man stuper; rekord i utkastelser fra hjemmet for de som har dårlig råd - og andre disharmoniske opplysninger. Raskt glemt? - Det gjelder jo bare folk "som har stelt seg dumt" og det gjør jo ikke flertallet, i verdens beste land å bo i. Et kritisk blikk på et samfunnssystem som skaper et faktisk økende antall "tapere" tar få seg tid til. Fordi regjering, storting, presse og næringsliv overdøver alle betenkeligheter og forkynner at vi alle bor i verdens mest velstående nasjon, at det er forbilledlig å bruke mest mulig penger og at alt går bra fordi det er typisk norsk å være god.

Men det betyr ikke at mange av våre politikere og næringslivsledere ikke tenker langsiktig. For å bruke penger trenges flere av dem, fordi prisene er jo så høye. (I løpet av året har vi for eksempel lest interessante artikler i Aftenposten om at det er bekymringsverdig at færre unge bruker de dyreste delikatessebutikkene, fordi prisene virker så høye. Noen tid etterpå kunne samme avis berolige oss med at flere nå har innsett at det er bra å fyre av litt ekstra penger for å "få kvalitet".)

- For å kunne rutte med mer trenges det åpenbart ikke å få kontroll over prisgaloppen, men å måtte betale mindre i skatt. Skatt går som kjent til å holde liv i velferdstilbudene til de nevnte personer "som har stelt seg dumt" og trenger sosial stønad, latsekkene som misbruker uføretrygden og selvsagt innvandrerne. Det har ikke vært mangel på gode tiltak i 2010 for å få opp inntektene (i allefall til de som har ganske bra inntekter fra før) og på sikt lette på skattebyrden:

* vi har hatt mange angrep på uførepensjonistene - gjennomgangstonen er at de fleste av dem burde jobbe i stedet for å late seg på skattebetalernes bekostning. De burde få seg jobb, i det minste måke snø eller smøre matpakker.

* aldersjustering av uføretrygd slik at latsekkene skal få enda mindre å rutte med og således tvinges ut i arbeidslivet.

* reformer og kontrareformer i folketrygden som skaper full forvirring, men verre er det at mange som ikke har helse til det, vil fortsette å jobbe av frykt for å få dårlig råd. Dette vil skape betydelige helseproblemer (og belastning på systemet) for de som for lengst burde fått nyte sitt otium og ha en god og velfortjent livsaften. Den siste del av livet kommer til å bli betydelig kortere for de som ikke har god råd, og de som har hatt yrker med hardt manuelt arbeid.

* påminnelser om hvor viktig det er at vi kjøper mer så vi ikke forsterker krisen, som landet heldigvis har unngått. Gjerne bruk kredittkort.

* angrep fra eiendomsselskapene Selvaag og OBOS, gjennom landets kringkasting på de angivelige høye kostnader knyttet til universell utforming. At det kommer alle til gode å ha brukbare boliger, offentlige bygg og fellesarealer forties. Igjen peker man ut en svak gruppe, kalt funksjonshemmede, som syndebukker for "offentlig pengesløsing" som må betales av skattebetalere. Som stråmenn har man brukt studenter og ungdom som ikke lenger får råd til de knøttsmå boligene Selvaag har laget spesielt for dem..

* Eksplosjon i husleiene i Oslo og andre steder, som faktisk fører til at mange unge som ikke er utstyrt med velstående foreldre får alvorlige problemer, tar de samme virksomheter, politikere og medier knapt notis av. Det var jo tverrpolitisk enighet om å oppheve husleiereguleringen! Overskrifter får derimot den som er best på å selge bolig godt over takst, til de som har råd.

* Flere og flere forstår "fornuften" i Høyres argumenter og aner at de vil lette på skattetrykket hvis de bare kommer til makten. Midlene vil man helst ikke tenke på, som kutt i velferdstilbud, veldedighet, kalt frivillighet, i stedet for rettighetsfestede tilbud til de som trenger det. Ikke rart partiet for tiden har størst oppslutning.

Og mye annet. Men nå skal julefreden senke seg over fedrelandets jord og alle fortjener en god hvile. Ikke minst de som vil ha vondt for å sove, hvis velbegrunnede uro for fremtiden holder dem i spenn. Det var dem som Julens budskap egentlig handlet om.

søndag 5. desember 2010

Ut å fly - uten bry? - Ikke med Norwegian!


Det var litt overraskende å lese om Norwegians politikk overfor (synlig) funksjonshemmede passasjerer. En idrettsmann som bruker rullestol ble nektet å reise alene på Norwegians rute og måtte i stedet benytte SAS. På spørsmål om hvorfor svarte selskapets talsperson at dette dreide seg om sikkerhet - man vurderer om passasjerene kan klare å komme seg ut av et fly alene i en nødssituasjon, og dersom selskapet vurderer at vedkommende ikke kan dette, nektes han eller hun å reise uten ledsager. Det er altså snakk om sikkerhet, og ikke diskriminering av passasjerer med (synlig) nedsatt funksjonsevne det dreier seg om...

Dette har vi hørt før - mange ganger. For omtrent 10 år siden jobbet jeg i Brussel i European Disability Forum. En dag ble jeg kontaktet av Europakommisjonen, DG Transport, som jobbet med et direktiv om flypassasjerers rettigheter. De hadde kommet på at det kanskje burde inn en paragraf om passasjerer med redusert mobilitet, og deres spesielle problemer. De tenkte på at en passasjer med funksjonsnedsettelse fikk slippe først inn, men sist ut, og at kanskje dette bød på problemer ved overgang til nytt fly, tidsmessig. Men kunne jeg finne andre eksempler de burde tenke på?
Jeg fikk noen tid å finne eksempler fra medlemsorganisasjonene i alle de europeiske medlemslandene, og etterhvert ble det samlet inn drøye 60 eksempler på til dels grov diskriminering fra flyselskapenes side overfor personer med synlig eller ikke-synlig funksjonsnedsettelse. Flere selskaper, f.eks. Air France, krevde underskrift på en erklæring fra passasjerer med funksjonsnedsettelser om at de ikke skulle være til sjenanse for andre passasjerer. Noen var nektet å reise i det hele tatt fordi selskapet hadde fått rede på at passasjeren hadde vært til behandling hos psykiater. Mange hadde opplevd å få sine elektriske rullestoler ødelagt, fått dem utlevert med frakoplet batteri, var nektet ombordstigning fordi rullestolen ikke passet til bagasjeluken etc. En særlig stygg - og berømt - historie kom fra Tyskland der passasjerer hadde forlangt erstatning fordi det var passasjerer med "synlig utviklingshemning" ombord, noe som hadde ødelagt kvaliteten på reisen. De fikk erstatningen. Svært mange saker var unnskyldt med at det dreide seg om sikkerhet - enten for passasjerer med nedsatt funksjonsevne eller også for de andre passasjerene!

Denne katalogen ble sendt Kommisjonen, som reagerte med å lage langt mer omfattende bestemmelser mot diskriminering av flypassasjerer med nedsatt funksjonsevne enn det de opprinnelig hadde forestilt seg behovet for. Det kom siden et eget direktiv om rettigheter for flypassasjerer med redusert mobilitet, som forbyr flyselskapene å nekte noen ombordstigning eller på annen måte stille spesielle krav til passasjerer som er begrunnet med vedkommendes funksjonsnedsettelse. Det ble også forbudt å kreve betaling for assistanse til passasjerer med funksjonsnedsettelse, noe som særlig opprørte Ryanair.. Det har oppstått en del saker med norske flypassasjerer som har opplevd diverse former for diskriminering, for det meste på utenlandske flyruter med selskaper som åpenbart ikke hadde lest direktivene skikkelig. I Norge er de tatt inn i luftfartsloven gjennom EØS avtalen. Det er derfor ikke mer lovlig å opprette sine egne "sikkerhetsbestemmelser" i Norge enn det er i Spania eller andre EU-land.

Derfor er Norwegians politikk ikke bare juridisk tvilsom, men meget skuffende i året 2010. For en del år siden, da selskapet var nytt, nektet de lenge å ta ombord rullestolbrukere i det hele tatt - av "sikkerhetshensyn". Det ble sterke reaksjoner fra organisasjonene av funksjonshemmedes side, da staten gjennom daværende minister Victor Normann (H) inngikk avtale med selskapet for statlige tjenestereiser. Det så ikke helt bra ut at staten samarbeidet med et selskap som direkte diskriminerte enkelte passasjerer på grunn av deres funksjonsnedsettelse. Siden var Norwegian nødsaget til å ta med rullestolbrukere men det kommer altså fram at de likevel ikke skal behandles som andre passasjerer - de nektes å reise uten ledsager. Passasjerene kan selvfølgelig svare med å boycotte selskaper som Norwegian, men det reduserer valgfriheten mellom selskaper for en bestemt gruppe av passasjerer - på grunn av egenskaper knyttet til deres person. Det hadde vært fint om noen tok opp selskapets policy i rettsvesenet og får den prøvet mot såvel norsk som europeisk antidiskrimineringslovgivning.

Det er tross alt snart 2011...

onsdag 1. desember 2010

Unge Høyre og korstoget mot funksjonshemmede

Dagens avis forteller oss at Unge Høyres leder er enig i at det trenges et ungdomsopprør mot de høye boligprisene og at det først og fremst må gjøres opprør mot kravet om universell utforming. De slutter seg dermed, ikke overraskende, til Selvaags, Fremskrittspartiets og andre liberalistiske krefters korstog mot at ungdom (og andre) med funksjonsnedsettelser skal kunne bo der de vil og besøke hvem de vil - som såvel unge Asheim som andre tar som en selvfølge. Det er trist, men det er særdeles viktig for velgerne å merke seg.

Selvaag og deres liberalistiske støttespillere har valgt å fokusere på snusirklene for rullestoler på bad, som er en del av kravene i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Dette for riktig å kunne få frem det absurde i "statens" på legg om at alle boliger skal være for "de handikappede" og at alle nå skal betale dyrt for å få en "handikappleilighet" de ikke har bruk for. Det er i seg selv tåpelig å flagge sin uvitenhet og antikke holdninger på en slik måte, men det rammer også en gruppe mennesker meget hardt som alltid har vært utestengt fra et normalt sosialt liv. Ikke på grunn av egenskaper ved seg selv, men på grunn av et samfunn som aldri har tatt seg bryet med å fjerne unødvendige fysiske barrierer. I USA innså man for lenge siden at kun lovpålegg tvinger næringslivet og andre til å fjerne barrierene og tenke innovativt. I Europa er denne tanken på fremmarsj og EU har gitt et mandat til standardiseringskomiteene til å lage en standard for universell utforming som alle myndigheter i Europa skal følge. I Norge har vi vært i forkant med plan- og bygningslovens krav. Det er sørgerlig at enkelte deler av byggenæringen, som nå støttes av det ytterste høyre i Norge, skal forstå så lite av at det handler om alles rett til selv å velge hvor man vil bo og hvem man vil besøke.

Jeg er helt enig i at boligprisene er for høye, ikke bare for unge men for enhver som ikke er mangemillionær, har rike foreldre eller ikke vil låne seg til fant for resten av livet. Men dette argumentet er selvfølgelig en stråmann for Unge Høyre. - Hvor var de, da husleiereguleringen ble opphevet og leiemarkedet eksploderte, noe som rammer unge, eldre og funksjonshemmede? Hvor er Unge Høyre når folk protesterer mot meglernes profittmaksimering og alle triksene for å blåse prisboblen stadig større?
Asheims og Unge Høyres utspill om at opprøret først og fremst må rettes mot kravet om tilgjengelighet for funksjonshemmede viser høyresidens sanne holdninger til personer med nedsatt funksjonsevne.

Det er en åpen og ærlig krigserklæring mot det som mennesker med noenlunde utviklet etikk ser på som en selvfølge, nemlig at alle har rett til å være en del av samfunnet. At noen skal straffes for sin nedsatte funksjonsevne ved å sperres ute fra deltakelse i arbeid, utdanning - eller som det dreier seg om her, et alminnelig sosialt liv - burde være en holdning som hører historien til. Selvaag, Fremskrittspartiet og Unge Høyre viser oss klart at det ikke er tilfelle.

La oss huske dette utspillet, ikke minst ved neste valg..