Om standardisering og universell utforming

I forbindelse med ISOs kampanje #access4all har Standard Norge lansert vår egen kampanje, hvor det bl.a. inngår et lite intervju med meg: https://www.youtube.com/watch?v=8EYrRxjdXN0

Den 4. desember skal jeg snakke igjen, på Standard Norges frokost seminar om standardisering og universell utforming. Det skjer mye interessant om dagen!

Slutt på offentlige anskaffelser som verktøy for universell utforming?

I NOU 2014:4 Enklere regler – bedre anskaffelser, Forenkling av det norske anskaffelsesregelverket er det mye interessant å lese, men dessverre også inneholder den enda et forslag til "forenkling av regelverket" ved å fjerne kravet om universell utforming fra lov om offentlige anskaffelser. På den måten går man ikke bare for å svekke enda et viktig verktøy for universell utforming, men også å skille lag med utviklingen i resten av Europa.

Paradoksalt
Offentlige myndigheter har en svært viktig posisjon som innkjøper i forbindelse med offentlige anskaffelser når det gjelder å påvirke produsenter og leverandører av varer og tjenester til å tenke innovativt og sørge for at alle brukere har likeverdig tilgang til slike produkter. Å fjerne bestemmelsen vil tilsvarende svekke denne funksjonen.
I USA har man lang erfaring med å bruke føderale myndigheters innkjøp av produkter til å styrke kravet om universell utforming og dermed gi et reelt innhold til Americans with Disabilities Act. Også i EU har man i rundt 10 år brukt direktivet for offentlige anskaffelser, kombinert med mandater til de europeiske standardiseringsorganisasjonene (for å lage standarder for universell utforming av IKT og bygninger), til å arbeide for lik tilgang til varer og tjenester for alle. Og EU har i revidert direktiv om offentlige anskaffelser av 26. februar 2014 faktisk utvidet krav om universell utforming. Ved at man samtidig foreslår å svekke norske krav i lov om offentlige anskaffelser vil dermed i tillegg kunne skape en konflikt med gjeldende regelverk i EØS området. Det er paradoksalt at Norge - som gikk lenger i implementeringen av det forrige EU direktivet når det gjaldt krav om universell utforming - nå skal sakke akterut i forhold til EU som tar et skritt fremover hva bruk av offentlige anskaffelser til bedre inkludering angår.

I tillegg er EU i ferd med å vedta en tilgjengelighetslovgivning (Accessibility Act) som vil styrke tilgjengelighetskravene betydelig bl.a. på området offentlige anskaffelser, ved siden av direktiv om offentlige anskaffelser av IKT. Som kjent går den norske regjeringen samtidig inn for å svekke kravene til universell utforming av nye boliger i plan- og bygningsloven..

Et annet paradoks er at EU har ratifisert FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne og de krav som der settes til universell utforming – mens det foreslås å svekke tilsvarende krav i Norge, som også har ratifisert FN-konvensjonen.

Om forslagene i NOU 2014:4
Hva står det så konkret i NOUen om universell utforming? Først og fremst at

universell utforming og miljømessige konsekvenser ved planleggingen av en anskaffelse – går ut over det som er nødvendig for å ivareta de grunnleggende prinsippene.

Dette er i beste fall en unødvendig formalistisk holdning og i verste fall reflekterer det et negativt syn på universell utforming som står i kontrast med den betydningen slike krav faktisk har som inspirasjon for innovativ tenkning på bestiller- og leverandørsiden. Flertallet i utvalget viser til at det allerede står om universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og plan- og bygningsloven/teknisk forskrift, og konkluderer derfor med at

Etter flertallets vurdering er det overflødig å supplere disse reglene med en egen bestemmelse i anskaffelsesregelverket som skal oppfordre oppdragsgivere til å tenke på universell utforming. Ut fra et ønske om forenkling foreslår derfor flertallet å stryke bestemmelsen.

Men det er ikke tilstrekkelig å vise til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven for å sikre universell utforming av produkter og tjenester i offentlige anskaffelsesøyemed. Ett eksempel er at arbeid og utdanning ikke er en del av bestemmelsen om universell utforming av IKT i § 14, og arbeid er heller ikke omfattet av § 13 om generell plikt til universell utforming. Dette er for eksempel utredet av advokatfirmaet Hjort når det gjelder universell utforming og utdanning. Derfor er lov om offentlige anskaffelser i dag den eneste loven man kan henvise til når det gjelder universell utforming av IKT for læresteder og arbeidsplasser – å fjerne krav om universell utforming vil svekke muligheten for personer med nedsatt funksjonsevne til likeverdig tilgang til arbeid og utdanning, siden IKT er et sentralt verktøy på nær sagt alle undervisningssteder og arbeidsplasser.

I tillegg er kravene til universell utforming i TEK10 nå til vurdering i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og det er stor risiko for at dagens krav blir betydelig svekket. Til tross for at et mindretall i utvalget som laget NOU 2014:4 ga klart uttrykk for at man må beholde dagens krav i lov om offentlige anskaffelser.

EUs tilnærming

Hva med EUs forhold til lovgivning om offentlige anskaffelser? Jeg har allerede nevnt den sentrale rollen som direktivet for offentlige anskaffelser har spilt i EU mens man avventer en ny tilgjengelighetslov, og hvordan dette har vært kombinert med mandater til standardiseringsorganisasjonene CEN, CENELEC og ETSI om å utvikle standarder for universell utforming av IKT, bygninger og andre områder ("soft law") som igjen kan vises til i senere direktiver. I det nye direktivet av 26. februar (Directive 2014/24/EU) er det diverse interessante referanser til tilgjengelighet og universell utforming, som ikke akkurat gir inntrykk av at Europakommisjonen ser på kravene som irrelevante for offentlige anskaffelser.

Først og fremst viser EU til FN Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne, som både EU og Norge har ratifisert. I innledningen står det at

when implementing this Directive, the United Nations Convention on the Rights of Persons with Disabilities should be taken into account, in particular in connection with the choice of means of communications, technical specifications, award criteria and contract performance conditions.

Det er rimelig klart at universell utforming spiller en vesentlig rolle både for informasjonsformidling, kriterier for tildeling, utforming av kravspesifikasjoner og kontraktsmessige betingelser for å levere anbud i det indre marked.

Videre går EU interessant nok også inn for at en del av offentlige kontrakter kan øremerkes tiltak for å få personer med nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet:

Pkt (36) Employment and occupation contribute to integration in society and are key elements in guaranteeing equal opportunities for all. In this context, sheltered workshops can play a significant role. The same is true for other social businesses whose main aim is to support the social and professional integration or reintegration of disabled and disadvantaged persons, such as the unemployed, members of disadvantaged minorities or otherwise socially marginalized groups. However, such workshops or businesses might not be able to obtain contracts under normal conditions of competition. Consequently, it is appropriate to provide that Member States should be able to reserve the right to participate on award procedures for public contracts or for certain lots thereof to such workshops pr businesses or reserve performance of contracts to the context of sheltered employment programmes.

Riktignok er det norsk politikk å heller integrere personer med nedsatt funksjonsevne i ordinært arbeidsliv, men man må ta høyde for at EUs medlemsland stiller på veldig forskjellige nivåer når det gjelder integrasjon av funksjonshemmede i arbeidslivet. Et slikt krav vil derfor kunne gi et viktig bidrag for å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet i land som ikke nyter godt av norske velferdsgoder.

Viktig er også kravet om at

For all procurement intended for use by persons, whether general public or staff of the contracting authority, it is necessary for contracting authorities to lay down technical specifications so as to take into account accessibility criteria for people with disabilities or design for all users, except in duly justified cases.

Igjen vektlegges tilgjengelighetskrav som en integrert del av tekniske spesifikasjoner ved anbud. Dette gjentas i ett av direktivets bestemmelser:

Where mandatory accessibility requirements are adopted by a legal act of the Union, technical specifications shall, as far as accessibility criteria for persons with disabilities or design for all users are concerned, be defined by reference thereto.

Dette betyr altså at det skal f.eks. henvises til direktiv om universell utforming av IKT når offentlige anskaffelser gjelder på dette området.

Veien videre
Det er viktig at man har et øye for de forslag som nå kommer i handlingsplaner, utredninger og andre dokumenter som tilsynelatende har som målsetting å gjøre livet enklere for aktører i markedet i Norge, men som har det fellestrekk at "forenkling" er ensbetydende med å fjerne krav om universell utforming. Når en kommune for eksempel vil fjerne krav om universell utforming fra kommunal handlingsplan fordi det jo allerede står om det i plan- og bygningsloven, samtidig som regjeringen går inn for å "forenkle" samme lov - er dette mer et mer negativt signal enn de uskyldige formuleringene skulle tyde på.

Hvis vi ønsker et samfunn med likeverdig tilgang for alle er det en dårlig strategi å fjerne de verktøyene som skal til for å oppnå dette målet.

Høring om endringer til teknisk forskrift - utvanning av universell utforming atter en gang?

Den sittende regjering har bedyret at prinsippene om universell utforming står fast når det gjelder norsk boligpolitikk. Ikke desto mindre har Kommunal- og moderniseringsdepartementet nå lagt ut forslag om forenkling av de gjeldende bestemmelser i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven . Forskriften gjelder mange forskjellige områder, men dessverre er det tydelig at det som skal forenkles er kravene som gjelder universell utforming. Det gir et dårlig signal.

I bydel Frogner vedtok Rådet for funksjonshemmede en høringsuttalelse som gir både en generell tilbakemelding og detaljerte merknader til hvert enkelt av forslagene i høringsnotatet og gir en begrunnet avvisning av det meste. Jeg gjengir nedenfor høringsuttalelsen i sin helhet.
Det er viktig å være oppmerksom på det som er på gang fra regjeringens side; inspirert at noen få bygningsaktører som prøver å legge skylden for de ekstreme prisene på boligmarkedet på krav som skal gi eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, er nå regjeringen i ferd med å svekke det som er bygget opp i Norge av forståelse for nødvendighet av likeverdig tilgang til boligmassen. Det er derfor viktig at så mange aktører som mulig nå står opp og krever at tiden ikke skal skrus tilbake for å tekkes noen få, på bekostning av de svært mange som har behov for tilgjengelig bolig i årene fremover!

Høringsuttalelse fra Rådet for funksjonshemmede, bydel Frogner, vedrørende Byggteknisk forskrift, TEK 10 Forslag til endringer i tekniske krav til byggverk av 2010-03-26 nr 489

Oslo, 2014-08-18

Rådet for funksjonshemmede i Oslo kommune bydel Frogner, viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets høringsforslag av 2014-06-08 om forenkling av byggetekniske krav i Byggteknisk forskrift, TEK 10. Rådet noterer seg at Departementets forslag kun berører kravene i forskriften som er knyttet til universell utforming, ikke krav til miljø og energi.
Departementets forslag til endringer
I Departementets høringsnotat foreslås det enten unntak fra tilgjengelighetskrav for inntil 50 prosent av boenheter på 50 m2 BRA eller mindre i en bygning, eller at krav til snusirkel reduseres fra 1,5 m til 1,4 m og skal gjelde i kun ett rom av hver funksjon; fjerning av krav om universell utforming av felles uteareal for større boligområder; redusert krav til stigningsforhold for gangatkomst til bolig; redusert krav til åpningskraft for dør; skjerpet krav til sikkerhetsglass i vindu og andre glassfelt; endret krav til utgang fra branncelle i risikoklasse 4, samt enkelte redaksjonelle endringer.

Endringene foreslås med ikrafttredelse 1. januar 2015.
Rådets kommentarer
Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner følgende generelle kommentarer og spesifikke kommentarer til Departementets forslag:
Generelle kommentarer
Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner er bekymret over at kun de punkter som berører krav til tilgjengelighet og universell utforming i TEK 10 skal revideres og i realiteten betydelig svekkes. Det har i lengre tid vært drevet en kampanje fra visse aktører i boligmarkedet som ensidig har fokusert på kravene til tilgjengelighet som en hovedårsak til at boligprisene i dagens marked stiger, slik at mange ekskluderes fra å delta, spesielt unge. Med forslaget til endringer som nå er på høring virker det som om Departementet støtter disse argumentene, selv om det er tilbakevist fra eksperter og andre aktører i byggenæringen at krav til universell utforming er urimelig fordyrende. Det som er kostnadsdrivende er andre faktorer som tomtepriser, infrastruktur mv.
I dag er det kun mellom 7 og 10 % av dagens boliger som har besøkstilgjengelighet (det foreligger ikke statistikk over universelt utformede boliger) - mens nye boliger utgjør rundt 1 prosent av boligmassen (NOVA m.fl.). Med andre ord er det et stort behov for universell utforming av boliger. Den demografiske utviklingen i Norge og andre land viser at det i nær fremtid blir et voksende behov for universelt utformede boliger. Svenske tall beregner at i løpet av en boligs gjennomsnittlige livsløp som beregnes til 80 år, er det mer enn 80 % sjanse at personer med nedsatt bevegelighet vil bo der, enten det handler om gravide, eldre, personer som har brukket bena eller funksjonshemmede. Alle trenger tilgjengelige boliger.

Fokuset på bevegelseshemmede (spesielt rullestolbrukere) i deler av byggenæringen og deres talsmenn er derfor et sidespor i diskusjonen om krav til boliger.

Rådet støtter målsettingen om «å gjøre det enklere og rimeligere å komme seg inn i boligmarkedet og eie sin egen bolig» men er av den klare oppfatning at en svekkelse av dagens krav til universell utforming er feil strategi. I stedet mener Rådet at staten bør gjøre tiltak for å styrke innovasjonskompetanse, planleggingskompetanse og kompetanse i utviklingsarbeid i byggenæringen slik at det skapes et miljø for nye ideer som sikrer alle likeverdig tilgang til boligmarkedet.

Kostnader knyttet til universell utforming av nye boliger utgjør kun 2-3 prosent av de totale byggekostnader for nye boliger (jfr. dokumentasjon fra NIBR, Skanska, Sintef, sveitsiske undersøkelser, o.a.) - dersom korrekt planlegging og løsning er foretatt av bygningsnæringen.

Det er også viktig at kostnader knyttet til tilgjengelighetskrav må settes opp mot samfunnsmessig gevinst: Med universelt utformede boliger kan flere fortsette å bo i egen bolig fremfor å flytte på en institusjon.
Rådets merknader til de konkrete forslag

Rådet har følgende merknader til de enkelte endringsforslagene:
• Krav om tilgjengelig boenhet § 12-2 første ledd: Det foreslås at «Det er tilstrekkelig at inntil 50 prosent av boenheter på maksimalt 50 m² BRA med ett eller to rom for varig opphold i bygning, oppfyller kravene».
Rådets kommentar: Rådet er av den oppfatning at forslaget om 50 % unntak for boliger på 50 m2 BRA eller mindre i en bygning vil bidra sterkt til en dårlig bostandard og levevilkår for de gruppene som nettopp vil dominere beboermassen i slike boliger, som minstepensjonister, enslige og ungdom, for ikke å snakke om personer med nedsatt funksjonsevne.

• Krav til rom og annet oppholdsareal 12-7 annet ledd: Det foreslås at «For rom med samme funksjon er det tilstrekkelig at minst ett har snuareal med diameter på minimum 1,4 m. Rom skal utformes slik at rullestolbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte».
o Rådets kommentar: Rådet ønsker at krav om snusirkel/friplass fortsatt skal være på 1,5 m. Forslag til endring avvises.
• Entre og garderobe §12-8 første ledd: Det foreslås at «(1) Entre/inngang i tilgjengelig boenhet skal ha fri passasje utenfor møbleringssone og plass til snusirkel med diameter 1,4 m for rullestol utenfor dørens slagradius».
Rådets kommentar: Rådet ønsker at snusirkel/friplass fortsatt skal ha 1,5 m i diameter. Forslag til endring avvises.
• Bad og toalett § 12-9 første ledd og bokstav a. Det foreslås at: «(1) Boenhet skal ha minst ett bad og toalett der følgende skal være oppfylt:
a) Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter på minimum 1,4 m foran toalett, minimum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalett».
Rådets kommentar: Rådet ønsker at gjeldende bestemmelse beholdes, ikke minst for å sikre at beboere skal kunne benytte toalettet – alle kan ikke benytte toalettet fra samme side. Forslag til endring avvises.

• Balkong og terrasse § 12-11 tredje ledd og bokstav a og b. Det foreslås at: «(3)For bygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt:
b) I byggverk med krav om universell utforming skal balkong, terrasse og uteplass ha fri gulvplass for rullestol som gir plass til snusirkel med diameter 1,5 m utenfor dørens slagradius.
c) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet skal minst en balkong, terrasse og uteplass ha fri gulvplass for rullestol som gir plass til snusirkel med diameter 1,4 m utenfor dørens slagradius».
Rådets kommentar: Rådet ønsker at gjeldende bestemmelse beholdes. Forslag til endring avvises.

• Dør, port mv. § 12-15 fjerde ledd. Det foreslås at «4) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet gjelder første til tredje ledd, med unntak av tredje ledd bokstav a. Tredje ledd bokstav e gjelder bare for inngangsdør, dør til balkong og terrasse og for dør til rom med krav om tilgjengelighet».
Rådets kommentar: Rådet kan ikke forstå at en beboer ikke skal kunne ha tilgang til alle rom i boligen. Forslag til endring avvises.
• Uteareal med krav om universell utforming § 8-2 første ledd og bokstav b. Det foreslås at: «(1) Følgende uteareal skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften:
a) uteareal for allmennheten
b) uteareal for boligbygning med krav om heis
c) uteareal for byggverk for publikum
d) uteareal for arbeidsbygning»
Rådets kommentar: Rådet ønsker føyet til nytt punkt b) felles uteareal for større boligområde (slik formulering i dagens regelverk er). Dette fordi også boligbygninger som er tilgjengelige, selv om de ikke har krav om heis, trenger universell utforming av utearealet for at alle beboere skal ha likeverdig tilgang til felles uteareal.

• Gangatkomst til byggverk. § 8-6 første ledd. Det foreslås at: «§8-6 Gangatkomst til byggverk:
(1) Gangatkomst til bygning med boenhet skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:15. For kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan med lengde minimum 1,5 m. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold kan oppnås, gjelder ikke kravet om trinnfrihet og stigning til bygning med boenhet uten krav om heis.»
Rådets kommentar: Rådet går i mot en endring fra 1:20 til 1:15 og ønsker at opprinnelig krav beholdes. Forslag til endring avvises.

• Rampe § 12-18 annet ledd. Det foreslås at: «(2) Rampe skal ha jevnt og sklisikkert dekke og stigning maksimum 1:20. For strekning under 3,0 m kan stigningen være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være et horisontalt hvileplan med lengde minimum 1,5 m. Rampe tilknyttet bygning med boenhet skal ha stigning maksimum 1:15».
o Rådets kommentar: Rådet er for tillegget men ønsker stigning på maksimum 1:20 på rampe tilknyttet bygning med boenhet.
Dør, port mv. § 12-15 tredje ledd og bokstav b. Det foreslås at: «(3) I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til første og annet ledd følgende:
b)Dør som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 30 N. Kravet gjelder for dører til og i hovedatkomst og hovedrømningsvei.
(4) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet gjelder første til tredje ledd, med unntak av tredje ledd bokstav a. Kravet om åpningskraft på maksimum 30 N gjelder for dører i alle atkomst- og rømningsveier».
Rådets kommentar: Rådet ønsker at kravet er maksimum 20 N for dører til og i hovedatkomst og hovedrømningsvei og for dører i alle atkomst og rømningsveier. Det foreslåtte kravet vil etter Rådets mening være et hinder for likeverdig tilgang, ikke minst for eldre.

• Rekkverk § 12-17 annet og tredje ledd. Det foreslås at: «(2) For rekkverk i trapper og ramper skal følgende minst være oppfylt:
a) Høyde på rekkverk skal være minimum 0,9 m. Dette omfatter også rekkverk på repos og hvileplan.
b) Håndlist skal være i høyde 0,9 m over gulv/trinn.
(3) Høyde på rekkverk ved balkonger, tribuner, passasjer og lignende skal være minimum 1,0 m. Der nivåforskjellen er mer enn 10,0 m, skal rekkverk ha en høyde på minimum 1,2 m».
Rådets kommentar: Rådet avviser forslaget. Rådet finner det underlig at Departementets forslag bryter med norsk standard; Norsk Standard NS 11001-2 Pkt. 10.2.2 har i dag som krav at i felles trapper i boliger skal det være montert håndlister i to høyder på begge sider i trappeløpet, og disse skal monteres i høyder på henholdsvis 700 mm og 900 mm. Rådet ønsker at dagens krav opprettholdes.

Konklusjon
Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner er av den klare oppfatning at det mangler faktagrunnlag for påstanden om at det er kravene til universell utforming i dagens bestemmelser som er årsak til de høye prisene på boligmarkedet, og at det derfor skulle være behov for omfattende endringer i byggteknisk forskrift.
Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner konkluderer derfor med at dagens lovgivning må opprettholdes.
Ved å endre dagens regelverk vil svært mange bli utestengt fra likeverdig tilgang til boligmarkedet og til å få et veltilpasset hjem.

Med hilsen
Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner


Rudolph Brynn
Leder

Boligpolitikk for et ekskluderende samfunn

Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår å forenkle kravene i Teknisk Forskrift til plan- og bygningsloven (les: utvanne krav om universell utforming), slik at det skal være enklere for unge å komme inn i boligmarkedet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/pressesenter/pressemeldinger/2014/varsler-enklere-plan--og-byggeregler.html?id=749391
Mens minister Sanner bedyrer at regjeringen stadig er for prinsippet om universell utforming, skifter han så i neste setning over til termen "tilgjengelighetskrav" som det som spesielt virker fordyrende på boliger, i det han benytter den velkjente argumentasjonen til Selvaag, OBOS og NBBL som de har repetert som et mantra siden 2010, trolig utviklet av et eller annet PR-byrå.

Det er trist at regjeringen har lånt øre til denne begrensede delen av bolignæringen som i flere år har hamret på myten om at det er krav til universell utforming som fordyrer nye boliger. En ting er at det er diskriminerende at man henger ut en gruppes (rullestolbrukernes) behov som er det eneste som tilfredsstilles av kravene - universell utforming er et gode for alle - og stiller opp funksjonshemmede som syndebukker for prisøkningen. En annen ting er at andre deler av næringen benekter at det er disse kravene som er et fordyrende element, noe som også støttes av norsk og internasjonal forskning. Universell utforming er ikke fordyrende dersom boligprodusentene har evner til planlegging og innovasjon, og det er i seg selv en markedstilpasning (om noen år er ca. 25 % av Norges befolkning over 67 år gamle), samt at tilgjengelige boliger får økt verdi.

Rent praktisk er regjeringens forslag om reduksjon av snusirkel fra 150 til 130 cm (som de viser til at er kravet i Sverige) forøvrig et minstekrav og ikke universell utforming. Skal man fokusere nettopp på rullestolbrukere, vil et så lite areal gjøre boligen tilgjengelig kun for de som bruker de aller minste innendørsmodellene, og det vil effektivt avskjære funksjonshemmede fra å besøke andre. I tillegg er det ikke bare på badet man trenger et betjeningsområde på 150 ca, men også på kjøkkenet, ved sengen osv. Men alle, unge som gamle, trenger å kunne bevege seg inne i boligen, det burde vel egentlig heller være et mål å få kontroll over prisutviklingen før boblen for alvor sprekker, enn å få mindre og mindre boliger?

I dag er det kun 5-7 % (!) av norske boliger som har besøksstandard (ikke universell utforming) og regjeringen burde heller ha sett på hvordan man kan møte fremtidens utfordringer med en aldrende befolkning, enn å ta hetsingen av funksjonshemmede opp som offentlig politikk.