Om standardisering og universell utforming

I forbindelse med ISOs kampanje #access4all har Standard Norge lansert vår egen kampanje, hvor det bl.a. inngår et lite intervju med meg: https://www.youtube.com/watch?v=8EYrRxjdXN0

Den 4. desember skal jeg snakke igjen, på Standard Norges frokost seminar om standardisering og universell utforming. Det skjer mye interessant om dagen!

Slutt på offentlige anskaffelser som verktøy for universell utforming?

I NOU 2014:4 Enklere regler – bedre anskaffelser, Forenkling av det norske anskaffelsesregelverket er det mye interessant å lese, men dessverre også inneholder den enda et forslag til "forenkling av regelverket" ved å fjerne kravet om universell utforming fra lov om offentlige anskaffelser. På den måten går man ikke bare for å svekke enda et viktig verktøy for universell utforming, men også å skille lag med utviklingen i resten av Europa.

Paradoksalt
Offentlige myndigheter har en svært viktig posisjon som innkjøper i forbindelse med offentlige anskaffelser når det gjelder å påvirke produsenter og leverandører av varer og tjenester til å tenke innovativt og sørge for at alle brukere har likeverdig tilgang til slike produkter. Å fjerne bestemmelsen vil tilsvarende svekke denne funksjonen.
I USA har man lang erfaring med å bruke føderale myndigheters innkjøp av produkter til å styrke kravet om universell utforming og dermed gi et reelt innhold til Americans with Disabilities Act. Også i EU har man i rundt 10 år brukt direktivet for offentlige anskaffelser, kombinert med mandater til de europeiske standardiseringsorganisasjonene (for å lage standarder for universell utforming av IKT og bygninger), til å arbeide for lik tilgang til varer og tjenester for alle. Og EU har i revidert direktiv om offentlige anskaffelser av 26. februar 2014 faktisk utvidet krav om universell utforming. Ved at man samtidig foreslår å svekke norske krav i lov om offentlige anskaffelser vil dermed i tillegg kunne skape en konflikt med gjeldende regelverk i EØS området. Det er paradoksalt at Norge - som gikk lenger i implementeringen av det forrige EU direktivet når det gjaldt krav om universell utforming - nå skal sakke akterut i forhold til EU som tar et skritt fremover hva bruk av offentlige anskaffelser til bedre inkludering angår.

I tillegg er EU i ferd med å vedta en tilgjengelighetslovgivning (Accessibility Act) som vil styrke tilgjengelighetskravene betydelig bl.a. på området offentlige anskaffelser, ved siden av direktiv om offentlige anskaffelser av IKT. Som kjent går den norske regjeringen samtidig inn for å svekke kravene til universell utforming av nye boliger i plan- og bygningsloven..

Et annet paradoks er at EU har ratifisert FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne og de krav som der settes til universell utforming – mens det foreslås å svekke tilsvarende krav i Norge, som også har ratifisert FN-konvensjonen.

Om forslagene i NOU 2014:4
Hva står det så konkret i NOUen om universell utforming? Først og fremst at

universell utforming og miljømessige konsekvenser ved planleggingen av en anskaffelse – går ut over det som er nødvendig for å ivareta de grunnleggende prinsippene.

Dette er i beste fall en unødvendig formalistisk holdning og i verste fall reflekterer det et negativt syn på universell utforming som står i kontrast med den betydningen slike krav faktisk har som inspirasjon for innovativ tenkning på bestiller- og leverandørsiden. Flertallet i utvalget viser til at det allerede står om universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og plan- og bygningsloven/teknisk forskrift, og konkluderer derfor med at

Etter flertallets vurdering er det overflødig å supplere disse reglene med en egen bestemmelse i anskaffelsesregelverket som skal oppfordre oppdragsgivere til å tenke på universell utforming. Ut fra et ønske om forenkling foreslår derfor flertallet å stryke bestemmelsen.

Men det er ikke tilstrekkelig å vise til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven for å sikre universell utforming av produkter og tjenester i offentlige anskaffelsesøyemed. Ett eksempel er at arbeid og utdanning ikke er en del av bestemmelsen om universell utforming av IKT i § 14, og arbeid er heller ikke omfattet av § 13 om generell plikt til universell utforming. Dette er for eksempel utredet av advokatfirmaet Hjort når det gjelder universell utforming og utdanning. Derfor er lov om offentlige anskaffelser i dag den eneste loven man kan henvise til når det gjelder universell utforming av IKT for læresteder og arbeidsplasser – å fjerne krav om universell utforming vil svekke muligheten for personer med nedsatt funksjonsevne til likeverdig tilgang til arbeid og utdanning, siden IKT er et sentralt verktøy på nær sagt alle undervisningssteder og arbeidsplasser.

I tillegg er kravene til universell utforming i TEK10 nå til vurdering i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og det er stor risiko for at dagens krav blir betydelig svekket. Til tross for at et mindretall i utvalget som laget NOU 2014:4 ga klart uttrykk for at man må beholde dagens krav i lov om offentlige anskaffelser.

EUs tilnærming

Hva med EUs forhold til lovgivning om offentlige anskaffelser? Jeg har allerede nevnt den sentrale rollen som direktivet for offentlige anskaffelser har spilt i EU mens man avventer en ny tilgjengelighetslov, og hvordan dette har vært kombinert med mandater til standardiseringsorganisasjonene CEN, CENELEC og ETSI om å utvikle standarder for universell utforming av IKT, bygninger og andre områder ("soft law") som igjen kan vises til i senere direktiver. I det nye direktivet av 26. februar (Directive 2014/24/EU) er det diverse interessante referanser til tilgjengelighet og universell utforming, som ikke akkurat gir inntrykk av at Europakommisjonen ser på kravene som irrelevante for offentlige anskaffelser.

Først og fremst viser EU til FN Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne, som både EU og Norge har ratifisert. I innledningen står det at

when implementing this Directive, the United Nations Convention on the Rights of Persons with Disabilities should be taken into account, in particular in connection with the choice of means of communications, technical specifications, award criteria and contract performance conditions.

Det er rimelig klart at universell utforming spiller en vesentlig rolle både for informasjonsformidling, kriterier for tildeling, utforming av kravspesifikasjoner og kontraktsmessige betingelser for å levere anbud i det indre marked.

Videre går EU interessant nok også inn for at en del av offentlige kontrakter kan øremerkes tiltak for å få personer med nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet:

Pkt (36) Employment and occupation contribute to integration in society and are key elements in guaranteeing equal opportunities for all. In this context, sheltered workshops can play a significant role. The same is true for other social businesses whose main aim is to support the social and professional integration or reintegration of disabled and disadvantaged persons, such as the unemployed, members of disadvantaged minorities or otherwise socially marginalized groups. However, such workshops or businesses might not be able to obtain contracts under normal conditions of competition. Consequently, it is appropriate to provide that Member States should be able to reserve the right to participate on award procedures for public contracts or for certain lots thereof to such workshops pr businesses or reserve performance of contracts to the context of sheltered employment programmes.

Riktignok er det norsk politikk å heller integrere personer med nedsatt funksjonsevne i ordinært arbeidsliv, men man må ta høyde for at EUs medlemsland stiller på veldig forskjellige nivåer når det gjelder integrasjon av funksjonshemmede i arbeidslivet. Et slikt krav vil derfor kunne gi et viktig bidrag for å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet i land som ikke nyter godt av norske velferdsgoder.

Viktig er også kravet om at

For all procurement intended for use by persons, whether general public or staff of the contracting authority, it is necessary for contracting authorities to lay down technical specifications so as to take into account accessibility criteria for people with disabilities or design for all users, except in duly justified cases.

Igjen vektlegges tilgjengelighetskrav som en integrert del av tekniske spesifikasjoner ved anbud. Dette gjentas i ett av direktivets bestemmelser:

Where mandatory accessibility requirements are adopted by a legal act of the Union, technical specifications shall, as far as accessibility criteria for persons with disabilities or design for all users are concerned, be defined by reference thereto.

Dette betyr altså at det skal f.eks. henvises til direktiv om universell utforming av IKT når offentlige anskaffelser gjelder på dette området.

Veien videre
Det er viktig at man har et øye for de forslag som nå kommer i handlingsplaner, utredninger og andre dokumenter som tilsynelatende har som målsetting å gjøre livet enklere for aktører i markedet i Norge, men som har det fellestrekk at "forenkling" er ensbetydende med å fjerne krav om universell utforming. Når en kommune for eksempel vil fjerne krav om universell utforming fra kommunal handlingsplan fordi det jo allerede står om det i plan- og bygningsloven, samtidig som regjeringen går inn for å "forenkle" samme lov - er dette mer et mer negativt signal enn de uskyldige formuleringene skulle tyde på.

Hvis vi ønsker et samfunn med likeverdig tilgang for alle er det en dårlig strategi å fjerne de verktøyene som skal til for å oppnå dette målet.