Birth of a Flying Fortress

Dette er reprise på en en oppbyggelig artikkel fra 2005 om bygging av et av verdens mest berømte fly: Boeing B-17G, eller den Flyvende Festning. Dette var et av de alliertes viktigste våpen for å vinne 2. verdenskrig. I store formasjoner tordnet de fire motors "festningene" fra Storbritannias kyster til angrep mot Tyskland eller det okkuperte Europa. Amerikanernes konsept var dagangrep mot avgrensede, strategiske mål, som jernbaneknutepunkter, industrianlegg etc. og ikke områdebombing, som RAF utførte om nettene. USA trodde på kirurgiske angrep uten for store sivile tap. De var kritiske til britenes områdebombing. Men RAF hadde i krigens første måneder lært at dagangrep med utilstrekkelig eskorte av jagerfly førte til tap man ikke kunne bære dersom flyvåpenets kampkraft skulle opprettholdes. Derfor begynte de nattangrep og reduserte sine tap, men også nøyaktigheten i treffene. Dette før man utviklet luft-til-bakke radarer (H2S) som ga et mer nøyaktig bilde av hva som befant seg på bakken.USAAF (US Army Air Force - flyvåpenet var ennå en del av hæren i USA under krigen) fant imidlertid selv ut hva det kostet å sende formasjoner av ueskorterte bombemaskiner inn over Tyskland og led svære tap. Inntil P-51 Mustang jagerflyet kom på vingene, som hadde en radius som gjorde at de kunne fly helt til Berlin, måtte USAAF trappe ned sine luftangrep, etter et katastrofalt tokt mot Schweinfurt i 1943.B-17 var Boeing firmaets svar på en utlysning fra forsvarsdepartementet om et strategisk bombefly, og hadde trekk i seg fra såvel passasjerfly som andre militærfly. Det hadde mitraljøser i ryggtårn, haleposisjon, buktårn og på siden, ved siden av to enkle mitraljøser i nesen betjent av bombesikteren og navigatøren. Flyet hadde 10 manns besetning (pilot, co-pilot, bombesikter, navigatør, flymekaniker og fem skyttere). Etter som tyskerne lærte seg å angripe de store formasjonene rett forfra, der bestykningen var svakest, monterte amerikanerne et tårn med tvillingmitraljøser under "haken" på flyet. Slik oppsto B-17G.

Det er dette flyet jeg har laget en modell av. Som bilde (1) viser velger har jeg valgt et sett i 1/72 skala av dette flyet. Det neste man må gjøre er å drive litt grunnforskning i bøker om B-17, som "WalkAbout B-17" som har glimrende fargebilder av interiør og eksteriør av de maskinene som er bevart i USA og Storbritannia (2).Deretter kan man går i gang. Det mest problematiske er kanskje å få til interiør, detaljer, instrumenter og uniformer på de figurene man vil ha med. Her er et bilde av cockpit og bomberom i B-17G, med to flygere og en navigatør vel installert. (3) Her ser man foruten bombelasten navigatørens bord med kart, Norden bombesiktet og setet til bombarderen som også kontrollerte "haketårnet" på denne modellen. Deretter monteres resten av interiøret, herunder vinduer, mitraljøsetårn på rygg, buk og i nesen på flyet. De to sidene festes forsiktig sammen. Dette er langt fra lett når det er såvidt mange deler som skal passe sammen. Det kreves mye tålmodighet og nøyaktighet, særlig dersom det hele ikke skal være en "statisk modell" til utstilling - men man vil ha bevegelige tårn, propeller, understell etc. Dette er imidlertid fra produsentens side beregnet å være en modell for "static display" slik at propeller, hjul etc. skal limes fast. Deretter følger montering av vinger, motorer og understell. Også her er maling av indre deler viktig for å skape et realistisk inntrykk av flyet når den endelige modellen skal presenteres. Bilde (4) den ferdige modellen før eksteriørmalingen tar til.Når de ytre deler av flyet skal males må man se for seg hvordan den endelige modellen skal presenteres. Er det et "nytt" fly, rett fra fabrikken, eller et mer "været" fly som skal se ut som det har vært i aksjon en stund over det europeiske kontinent? Hvis man som jeg velger det siste, husk at: Flyene sto ikke pent i hangarer mellom toktene men på asfalterte "hardstands" utenfor rullebanene i all slags engelsk uvær. Dette slet ned malingen ganske fort og ved siden av slitasjen som fulgte av selve toktene ga dette flyene raskt et værbitt utseende. På gamle fotos ser man fort de karakteristiske stripene fra motorene og akterut på vingene av olje og søl fra bensinpåfyllingen. Dersom flyene fikk treffere fra antiluftskyts (flak) eller fiendtlige jagerfly, måtte panelingen skiftes ut her og der på flykroppene. Det fantes fly som hadde haltet seg hjem på "én motor og en bønn" og som krasjlandet i England og måtte repareres helt fra grunnen av. Ett fly var satt sammen av rester fra 16 andre! Så er det å velge divisjon, bombegruppe, skvadron og individuelt fly.

USAAF hadde tradisjon for å individualisere flyene med fargerike pin-ups - lettkledte jenter som utvilsomt hevet mannskapets moral og kampvilje. "Memphis Belle" er vel en av de mest berømte, takket være filmen om det første mannskapet som fullførte pliktturen på 25 tokt i 1943. Andre hadde navn som "Double Trouble" (bilde av 2 jenter eller eller 1 dame og en flaske whiskey), "Little Miss Mischief", "My Devotion" etc. Eller det kunne være patriotiske navn som "Yankee Doodle", "General Ike" eller "The Fox" som var navnet på pub'en like ved deres hjemlige base i Norfolk!Min modell forestiller "Bobby Sox" fra 490 Bombardment Group, 850 Bomber Squadron. Dette har intet med Eurovision festivalens vinnere fra 1985 å gjøre men er en stilig frøken hvis bakende utgjør de to b'ene i "Bobby"... (490 BG var kjent for sine dristige pin-ups!) . Denne gruppen var kjennetegnet av røde halerorstopper og striper på vingene. Denne maskinen er fra slutten av krigen da man hadde sluttet å kamuflere flyene i olivengrønt og grått. Amerikanske fly skinte sølvblankt i metall, uten at man har registrert at det ble større tap av den grunn. Det siste bildet viser den ferdige modellen - klar til å stilles ut! Voilá - "Bobby Sox" klar til avgang!

Ny handlingsplan for universell utforming

Den 15. mai ble Regjeringens nye handlingsplan lagt frem. Målet er at Norge skal være universelt utformet innen 2025!

Standardisering står sentralt i handlingsplanen og det understrekes at Standard Norge er en viktig instans i departementenes og direktoratenes arbeid med å utvike eller finansiere utvikling av standarder for universell utforming. Handlingsplanen viser til at det foreligger standarder for tilgjenglighet til websider, reiselivsmål og skjøtsel og drift av park- og landskapsvernområder, samt at standarder for universell utforming av byggverk, uteområder, reisekjeden og offentlige anskaffelser er under utarbeidelse. Internasjonalt samarbeid og samordning nevnes også som en viktig del av prosessen.

Et konkret tiltak under punktet indikatorutvikling og standarder er Tiltak IS2 Utvikling av standarder for universell utforming. Det skal utvikles standarder for universell utforming – viktige områder er bygg uteområder, transport og IKT. Gjennomføring er fra 2009.05.Tiltak IS 3 Inkorporere systematisk universell utforming i standardiseringsarbeidet fra forbrukersiden, omfatter å igangsette prosjekt med sikte på å kartlegge spesifikasjoner for tilgjengelighet og universell utforming av tjenester på ulike områder. Kartleggingen følges opp av konkret standardiseringsarbeid innen varer og tjenester. Her starter også gjennomføringen fra 2009. Ansvarlig for begge tiltak er Barne- og likestillingsdepartementet.

Handlingsplanen satser på fire hovedinnsatsområder i handlingsplanen: uteområder/planlegging, bygninger, transport og IKT. Innen disse innsatsområdene skal det foretas prioriteringer mht. tidsfastsettelse for tiltakene, bl.a. hvilke bygningskategorier som skal oppgraderes og rekkefølgen av disse. (I diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har man i utgangspunktet ikke inkludert eksisterende bygninger mht. krav om universell utforming men Regjeringen har bestemt å gjennomføre dette prinsippet for eksisterende bygninger men i prioritert rekkefølge). Standardisering er involvert i tiltakene på de fire hovedsatsningsområdene.

I tillegg skal det fokuseres på noen tverrsektorielle perspektiver. Det gjelder kommunesatsingen, statens bruk av ikke-økonomiske virkemidler, standardisering m.v.
I pressemelding fra Barne- og likestillingsdepartementet sies det at ”Regjeringen legger opp til skrittvis gjennomføring av den mest omfattende satsingen på universell utforming noensinne”. Blant de virkemidler som nevnes er bruk av offentlig markedsmakt og forvaltningsmakt (offentlige anskaffelser, etatsstyring og bevilgningsmakt). Dette vil være i tråd med de virkemidler som brukes i EU og de europeiske medlemslandene. I tillegg lanserer man en egen kommunesatsing med utviklingsprosjekter i fylker og kommuner. Midler kan også tas fra den finanspolitiske tiltakspakken for arbeid som støtter kommunale tiltak for tilgjengelighet gjennom vedlikehold og nybygg.

Englandsfareren Siv

Formann Jensen har vært på en godt profilert tur til London der Toryene hilste henne som en naturlig alliert og kanskje Norges neste statsminister. Utflukten vakte naturlig nok oppsikt både fordi Toryene historisk sett er Høyres søsterparti og fordi britene på denne måten illustrerte FrPs økende grad av salonfähighet i internasjonal sammenheng. Danmarks Venstre er et annet eksempel i så henseende. Jeg skal ikke gå videre inn på Sivs reise (det var forresten fint å høre at hun i kontrast til mange andre norske politikere snakket godt engelsk) men se på den litt større sammenhengen bak denne episoden.

Hvorfor inviterte Toryene Siv? I motsetning til NRKs analyse av at det var for å holde seg inne med en mulig fremtidig statsminister på høyresiden, mener jeg det heller er en del av det britiske, tidligere konservative, partiets omlegging til en kurs langt til høyre enn det som var. Som i vårt Høyre har the Conservatives lenge vært delt mellom konservative og liberalister. Det som er skjedd i den lange mørkets dal partiet har vært i, siden Majors fall og den lange perioden med New Labour, har partiet forandret seg. Mange var glade da Cameron overtok fordi den lange perioden med antieuropeisk thatcherisme så ut til å være over. Cameron lovte en grønnere og en mer EU vennlig politikk og det var jo hyggelig å lese for oss gjenværende EU-forkjempere.
Men samtidig var det tråder som trakk i andre retninger. UK Independence Party la et veldig press på den britiske høyresiden i euroskeptisk retning. Kombinert med dette trakk de gamle liberalistiske kreftene fra Maggies dager partiet over til gamle og etter min mening gjengrodde stier. Man startet på ny en mer eller mindre hysterisk anti-Brussel kampanje i forbindelse med det som nå kalles Lisboatraktaten og - oppmuntret av den gamle liberalistiske regjeringen i Praha - rive seg løs fra "Euro-Høyre", European People's Party (EPP).

Toryene har alltid hatt et løsere forhold til EPP enn de kontinentale partiene, inklusive Høyre. De insisterte endog på separat partikontor i Brussel så man slapp å menge seg med den konservative og kristeligdemokratiske røkla. Men med den sterke euroskepsisen fra den Tsjekkiske Republikk fant man en ny vei - lage et nytt liberalistisk og mer EU-fiendtlig parti i Europaparlamentet - Libertas. Så ble det da nylig proklamert at Toryene går ut av EPP. Liberalistene har vunnet - Storbritannia har ikke lenger et konservativt parti.

Dermed er vi tilbake til begynnelsen, og Sivs besøk. Det er mye mer naturlig for Toryene anno 2009 å alliere seg med Fremskrittspartiet i Norge, det store. liberalistiske og EU-skeptiske norske partiet, enn Høyre. Greit nok.

Men la det også være en advarsel til Høyre selv. Partiet er nå like fullt av liberalister som preger dagsorden i økende grad, som Torypartiet før de la roret hardt over til politisk styrbord. Særlig Oslo Høyre er i endring. Forkledt som "liberal-konservative" eter liberalistene seg innpå. - Er det denne utviklingen vi vil ha? EU-skepsis, markedsislamisme, hardere politikk overfor asylsøkere og "amerikansk" kriminalpolitikk? Vil vi ha et liberalistisk Høyre i en allianse med FrP alene? Hva skal man da egentlig med Høyre?

Første dag i mai

Ah - en pause i jobbingen! Alle som (er så heldige å være) i arbeid fortjener denne dagen til ettertanke - og bør også benytte anledningen til å tenke over hvordan man skal sikre at de som ikke har arbeid skal sikres det. Mens solen skinner og talene gjaller over torgene i landets store og små tettsteder har fremdeles kun 44 % av personer med nedsatt funksjonsevne jobb - mot ca 78 % av andre i yrkesaktiv alder. Dette har vært statistikken i mange år nå og blir ikke bedre enten det er en blågul eller en rødgrønn regjering ved roret. Det skyldes mange ting: mangel på tilrettelagte arbeidsplasser, arbeidsgivernes fordommer mot å ansette (synlig) funksjonshemmede og mangel på kunnskap om de ordninger som finnes. Etter flere år med antidiskrimineringsbestemmelser i arbeidsmiljøloven er situasjonen stadig den samme. Med finanskrisen blir det neppe bedre: flere mister jobben og fra såvel Norge som andre land vet vi at funksjonshemmede og andre sårbare grupper ofte er den første gruppen som faller ut. Og når arbeidsløsheten stiger fokuserer man på dette i seg selv - og ikke på hvordan man skal integrere "minoriteter" i arbeidsmarkedet. En minoritet på 17-20 % av befolkningen...

Det er også en dag for å tenke på hvordan man kan gjøre noe for å bidra til at samfunnet blir mer tilgjengelig for alle. Fem måneder etter at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft har vi sett resultater i form av en strøm av klager på utilgjengelige forretninger og andre publikumsrettede steder. Noen innehavere lover bot og bedring, andre gråter sine krokodilletårer over kostnadene ved å lage en rampe eller helle på litt sement ved inngangtrappen. Enkelte har til og med protestert på at "Norges Handikappforbund kan innføre den slags regelverk i Norge"... god inntjeningsevne er kanskje en form for alternativ intelligens?

Og det er en dag å tenke på de ca 3500 familiene som nå frykter det neste år da husleiene slippes løs i vår by og "markedsleien" skal gjelde også for gårder bygget før 1940. For markedsislamistene (liberalistene - som ofte kaller seg "liberale" så det skal være mer salonfähig) blir det en gledens dag. De hevder gjerne at leieboere som ikke må "betale det det koster" snylter på de stakkars gårdeierne, og at byen ville sett ut som Berlin i 1945 dersom man ikke hadde opphevet husleiereguleringen. De nevner ikke at de menneskene som det gjelder har vedlikeholdt sine leiligheter like flittig som noen selveier i løpet av sine opp til 60 eller 70 års botid. Hvordan skulle de ellers ha vært så knyttet til sitt bosted?? De nevner heller ikke at de arme gårdeierne ofte benytter sine høye inntekter fra selveierne til fasadepuss mens fellesfasiliteter som vaskekjellere, vedlikehold av heiser og annet forfaller. Man er kun opptatt av at markedet skal råde - mens man tillater seg å rette en straffende pekefinger mot de aldrende leieboerne! De har selv begått feil - ved ikke å være gode markedsaktører, ved ikke å låne og spekulere seg til gjeld oppunder pipen og - først og fremst - ved ikke å ha tjent nok penger i sitt liv til å kjøpe boligen sin. Man kritiserer en generasjon som jobbet i butikk og bokhandel og som ikke hadde som vane å låne penger til det man ønsket seg - men som kjøpte det man faktisk hadde penger til.
Etter som prisstigningen i Europas mest forspiste nasjon steg til de store høyder, ble det mindre og mindre man kan få for de pengene man faktisk har. Spesielt hva boliger angår.

Med mindre man altså hadde en jobb som ga betydelig større utbytte enn det disse menneskene hadde i løpet av sin yrkesaktive alder.

Betyr det at vi snakker om mindreverdige innbyggere av Oslo? Skal politikere som Oslo FrPs leder Tybring-Gjedde ustraffet kunne kritisere dem og uttale at "det er ingen menneskerett å bo i Oslo"?! At de burde pakke seg ut av byen?

Markedsleie - hva er det? En god definisjon er at man skrur opp prisen så høyt man kan og vil inntil det ikke dukker opp kjøpere. Eller sagt på en annen måte, sålenge selgers og kjøpers oppfatning av produktets verdi så noenlunde stemmer overens med hverandre. Etter modellen skal da markedet regulere seg selv ved at kjøperne bruker sin makt ved å la være å kjøpe ting de oppfatter som for dyre. Da tvinges selger til å sette ned prisen og man havner på et nivå der alle er glade og fornøyde og selgeren kan selge kanskje mer enn før.
I virkeligheten er det litt annerledes, fordi det alltids er noen som har mer ressurser enn andre og som bidrar til å holde prisen oppe, og gjøre selgerne dristigere. Derfor må unge mennesker i Oslo bruke det de tjener på å betale husleie og får ikke spart opp til egenkapital for å kjøpe bolig senere. Derfor går Oslos små butikker konkurs og handlegatene blir stadig fullere av brunt papir bak butikkvinduene, mens det kun er de største kjedene som får dominere gatebildet. Derfor skal pensjonistene ut av byen.

- Dette oppfattes som positivt i Norge, i kontrast til andre europeiske land. Mens EU-landene i økende grad diskuterer sosial boligpolitikk og man regulerer husleiene i andre nordiske EU-land, får Oslos leietakere i disse dager mer eller mindre truende brev fra gårdeierne som krever opp til Kr. 26.000,- i måneden fra 1.1. 2010 for leiligheter de allerede strever med å betale regulert leie for! For eldre og uføretrygdede betyr dette en dobling eller tredobling av det de betaler. Hva blir resultatet?

• For gårdeierne: En god anledning til å drive etnisk rensing av irriterende stabukker som ikke kunne kjøpe leilighetene sine men som insisterte på å bli boende. Nå kan de endelig få solgt de siste leilighetene og tjene mer.
• For markedsislamistene: Enda en seier for deres økonomiske teorier og fjerning av en markedsøkonomisk anomali.
• For leietakerne: Generelt vil ca. 3500 mennesker risikere å bli omdefinert fra alders- eller uføretrygdede til sosialklienter. Vi vet at noen har tatt sitt liv, at noen er innlagt på sykehus på grunn av sammenbrudd, at noen har flyttet på hytta (dette var en generasjon som kjøpte fritidsbolig før Røkke-tradisjonene slo til i fjellheimen) eller på små hybler på 30 kvadratmeter. Noen er så gamle at de ikke har fått med seg det som skjer og knekker sammen når man informerer dem om at de blir satt på gaten fra januar. Vi står foran tusenvis av personlige tragedier.
• For skattebetalerne: Bare i bydel Frogner er det beregnet at sosialutgiftene vil øke med ca 50 millioner kroner. Her bor de fleste av dem det gjelder. Et utvalg som har studert saken foreslo for Kommunal- og regionaldepartementet at man skulle yte drøye 14.000 kroner i måneden i tilskudd til de som blir rammet, begrenset til de som hadde laveste inntekt, var over 70 år og lang botid. Bydelsutvalget avga en tverrpolitisk resolusjon som protesterte mot denne avgrensningen og forlangte bedre tiltak fra statens side for å hindre en sosial katastrofe.

Men et annet spørsmål er hva som er riktigst, av å legge et tak på hva utleierne egentlig kan tillate seg å kreve - eller å la skattebetalerne gi gårdeierne en presang på 14 000 kroner i måneden? Denne summen vil, som man ser, heller ikke dekke hele husleien og det betyr at den enkelte leietaker må sulte eller likevel bli sosialklient.
Slik belønner man Oslos eldre befolkning etter et langt yrkesliv - fordi de ikke var gode nok markedsoperatører..

Ha en god dag!