EU ønsker felles europeiske tjenestestandarder

Europakommisjonen tar initiativ til standarder for alle slags tjenesteområder.
I dag eksisterer det mange standarder for produkter i Europa, som fastsettes av de tre standardiseringsorganisasjonene CEN, CENELEC og ETSI. Disse får i mandat fra Europakommisjonen å utvikle standarder og tekniske krav til produkter fra biler og kjøleskap til mobiltelefoner. Kommisjonen ønsker nå å ta initiativ til å få laget felles europeiske standarder på tjenesteområdet, som skal dekke alt fra turismetjenester til logistikk. Dette initiativet tas gjennom en forordning som ble lagt frem 2011-06-01 som gir Kommisjonen anledning til å presentere mandater for utvikling av tjenestestandarder. Dette kan også omfatte krav om universell utforming eller design for alle. Også juridiske tjenester eller ulike typer rådgivningstjenester vil bli dekket av forordningen.

Målsettingen er at standarder skal bidra til økonomisk vekst fordi de påvirker industrien til å utvikle sammenlignbare produkter og fjerne usikkerhet i forbindelse med investeringer. Et eksempel på vekst som er skapt gjennom standardisering er GSM, den europeiske standarden for mobiltelefoner, som ga europeiske produsenter som Nokia en fordel i forhold til konkurrenter i Asia og USA da GSM standarden ble global.

Tjenesteområdet utgjør i dag ca. tre fjerdedeler av EUs brutto nasjonalprodukt og det eksisterer allerede enkelte sektorvise standarder i Europa på områdene posttjenester, transport, logistikk og elektroniske kommunikasjonsnettverk. Men Kommisjonen oppfatter utviklingen av standarder på tjenesteområdet som for langsom, spesielt i forhold til utviklingen av nasjonale standarder i EU-landene (453 nasjonale standarder mot 24 felles europeiske i perioden 2005-2009). Dette kan føre til nye barrierer mot felles utveksling av varer i det Indre Marked fordi man må forholde seg til en rekke ulike nasjonale krav. Standarder som er felles vil motvirke dette fordi europeiske standarder utgjør en sterk føring på produsenter selv om de er frivillige å følge. Dette er fordi standarder utarbeides på grunnlag av konsensus mellom sentrale aktører. På den annen side er det også mange protester fra ulike tjenesteprodusenter som mener at det må være forbrukerne som skal bestemme hvilke varer og tjenester som best ivaretar deres behov. Også små og mellomstore bedrifter i EU er skeptiske til Europakommisjonens initiativ, bl.a. fordi forordningen ikke gir dem, men bare medlemslandene stemmerett når standardene skal fastsettes. I tillegg har mange små og mellomstore bedrifter problemer med å avsette ressurser til å delta i standardiseringsarbeid.

På sin side har ANEC, som er den europeiske interesseorganisasjonen som ivaretar forbrukernes interesser i forhold til standardisering, uttrykt klar støtte til standardiseringsinitiativet fordi standarder “påvirker oss hver dag og over alt. For forbrukerne er standarder viktige fordi de, når de er skikkelig utviklet og anvendt, kan gjøre livet lettere og produktene som vi kjøper sikrere, de har bedre samvirkningsevne og er tilgjengelige for alle uansett alder og funksjonsdyktighet”, i følge lederen for ANEC, Stephen Russel. Andre kommentarer er også positive fordi tjenestestandardisering vil gi bedre innsyn i markedet for forbrukerne og vil øke innovasjon. Dessuten er standardisering markedsdrevet og konsensusbasert og er en fordel, ikke en trussel.

Den nye forordningen er planlagt å skulle gjelde fra 2013-01-01.
Standard Norge driver standardiseringsarbeid på flere tjenesteområder, bl.a. innen universell utforming og tilgjengelighet knyttet til tjenester. Standard Norge komité SN/K 531 arbeider nå med en standard på dette området for å sikre at det stilles krav som sikrer at så vel rammene rundt tjenester av ulike typer som tjenestene skal være tilgjengelige for alle.

Standarder for universell utforming innen jernbanesektoren

Jernbanesektoren er den viktigste innen offentlig transport i Europa, både når det gjelder fornyelse og innovasjon og når det gjelder størrelsen på markedet som er verdt flere titalls milliarder Euro. For å nå målsetting fri bevegelighet av varer, tjenester og passasjerer innen EU har Europakommisjonen utgitt to direktiver om interoperabilitet for høyhastighets- og vanlig jernbane, og en del av oppfølgingen er gjennom standardisering. Standardisering innen jernbane har generelt høy prioritet i EU og det er laget over 165 standarder, ved siden av mange som i dag er under utvikling.

Når det gjelder universell utforming har EU også lagt stor vekt på lovgivning og det finnes i dag så vel rettighetslovgivning for togpassasjerer med redusert mobilitet, som en teknisk spesifikasjon for interoperabilitet (TSI) for funksjonshemmede i det transeuropeiske jernbanesystemet for konvensjonelle tog og høyhastighetstog (også gjeldende i Norge, jfr. EØS-komitevedtak av 2011-05-20). I tillegg arbeides det i dag med en serie standarder som skal bidra til bedre tilgjengelighet innen togtransport.

Teknisk Spesifikasjon for Interoperabilitet (TSI)
Dette dokumentet er først og fremst utarbeidet for å ivareta interoperabilitet, eller samtrafikkevnen, innen jernbanetransport. Bakgrunnen var ønsket om å harmonisere bestemmelsene som lages for å øke tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne innen togtransport, både for konvensjonelle tog og høyhastighetstog. TSIen definerer tiltak for delsystemene infrastruktur og rullende materiell som på en effektiv måte skal forbedre tilgjengelighet for jernbanetransport for denne gruppen. Den omfatter krav til tilrettelegging av så vel infrastruktur som rullende materiell. Målet er å sikre togpassasjerer med nedsatt funksjonsevne samme tilgang til jernbane i hele det transeuropeiske jernbanesystemet. TSIen består av minimumskrav, slik at den enkelte nasjonalstat kan stille tilleggskrav for å bedre tilgjengeligheten så fremt dette ikke medfører uforholdsmessige byrder for jernbaneselskapene eller hindrer samtrafikkevnen på det transeuropeiske jernbanenettet. Det er også målet at økt tilgjengelighet vil føre til større antall togpassasjerer. I hvilke tilfeller TSIen vil få anvendelse eller ikke vil være en konkret vurdering av tiltakshaver og godkjennende myndighet (i Norge: Statens jernbanetilsyn) i den enkelte sak. Den vil ikke gjelde for arbeid som innebærer en ren utskifting av komponenter og ordinære vedlikeholdsaktiviteter. Se:.

Standarder for tilgjengelighet
En standard er et dokument som beskriver et produkt, et system, en arbeidsprosess eller deler av disse. Standarder utarbeides av interessegrupper som ønsker felles spilleregler i markedet eller etter bestilling fra myndighetene knyttet til behov. Standarder er frivillige å bruke.

På jernbaneområdet er det CEN/TC 256 (TC er Technical Committee) som er ansvarlig for å utarbeide standarder bl.a. etter bestilling fra EU. CEN/TC 256 har sekretariat i den tyske standardiseringsorganisasjonen DIN. En TC er delt inn i underkomiteer og arbeidsgrupper, og i denne er det arbeidsgruppen WG 44 som arbeider med standarder for tilgjengelighet for Personer med Redusert Mobilitet som er vanlig term for funksjonshemmede i transportsammenheng. WG 44 ble etablert i 2009 og har 40 registrerte eksperter som medlemmer.

De standardene som spesielt gjelder tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne er:

◦Jernbaneapplikasjoner – Design for Personer med Redusert Mobilitet – Generelle krav- Del 1: Kontraster. Denne standarden omhandler krav til rullende materiell og infrastruktur i Europa som er dekket av TSI (Teknisk Spesifikasjon for Interoperabilitet) for personer med nedsatt funksjonsevne. Den definerer elementer som er universelt relevante for barrierefri reise, som belysning, anti-gli tiltak, kontraster, taktil informasjon, formidling av visuell og akustisk informasjon (piktogrammer) etc.

◦Jernbaneapplikasjoner – Design for Personer med Redusert Mobilitet – Generelle krav- Del 2: Informasjon

◦Jernbaneapplikasjoner – Design for Personer med Redusert Mobilitet – Generelle krav- Del 3: Optiske og friksjonsrelaterte egenskaper

◦Jernbaneapplikasjoner – Design for Personer med Redusert Mobilitet – Utstyr og Komponenter om bord på Rullende Materiell – Del 2: Elementer for å sitte, stå og bevege seg

◦Jernbaneapplikasjoner – Design for Personer med Redusert Mobilitet – Utstyr og Komponenter om bord på Rullende Materiell – Del 3: Passasjer og innvendige dører

◦Jernbaneapplikasjoner – Design for Personer med Redusert Mobilitet – Tilgjengelighet for Personer med Redusert Mobilitet til rullende materiell – Del 1: Trinn for av- og påstigning

◦Jernbaneapplikasjoner – Design for Personer med Redusert Mobilitet – Tilgjengelighet for Personer med Redusert Mobilitet til rullende materiell – Del 2: Ombordstigningshjelpemidler

◦Jernbaneapplikasjoner – Design for Personer med Redusert Mobilitet – Krav til frie atkomstveier (kun infrastruktur)

Alle disse standardene er planlagt å være ferdigstilt i desember 2013. Som man ser gjelder de den fysiske utformingen hovedsakelig av rullende materiell men også infrastruktur. I Norge vil for øvrig norsk standard NS 11001:2009 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger være meget relevant for utformingen av infrastruktur som stasjoner, når det gjelder jernbanetransport.