søndag 28. januar 2007

Famous at last!


Det var en stor oppmuntring av Michael Tetzschner på årsmøtet i Oslo Høyre ga honnør til meg personlig og til EU-utvalget for innsatsen det siste året! EU er ikke det hotteste på Høyres dagsorden - heller ikke på den norske politiske agenda. Hvilket er synd, for mens Norge stikker hodet kollektivt i sanden vedtas det ene direktivet etter det andre, uten at vi har noen innflytelse. Det er visst ikke mange som bekymrer seg over det akutte demokratiske underskuddet vi har opparbeidet de siste 13 år, fordi det ikke fokuseres på det. Det er egentlig ikke vanskelig å se, dersom man finleser media. Mange tror EU har stått stille siden Frankrike og Nederland sa nei til Grunnlovstraktaten. Det har ikke det - EU er mange parallelle pågående prosesser, og selv om Nice-traktaten nå styrer EU og det fare for mer stans i beslutningsprosessen - har EU likevel blitt en aktør som ved medlemslandenes felles innsats i økende grad setter bedre standarder for folks hverdag.
Vi noterer med bekymring at norsk næringsliv heller ikke bekymrer seg syndelig så lenge handelen går bra. Men marked og handel fungerer ikke uten at de politiske rammene rundt fungerer godt. 80 % av norsk eksport går til EU, og så lenge vi er "medlem" av det indre marked synes visst alt fred og velstand for næringslivet. Men det er ikke vanskelig å se farene ved konflikter i næring- og handelsinteresser mellom Norge og EU eller noen av EUs medlemsland! Lakseembargo, energileveranser, og andre eksempler burde overbevise næringslivet om at 4,5 millioner ikke er så mye å stille opp mot EUs 500 millioner borgere dersom våre økonomiske - og politiske interesser kommer i konflikt.
Nå har jo som oftest ting gått greit på overflaten. Men da er det så lett å se bort fra alle de prosesser som til sammen fører EU videre på en utvikling som vi ikke er en del av. Standardisering, sosialpolitikk, miljøvernpolitikk - alt sammen områder som påvirker oss i vår hverdag, men Norge er maktesløst som utenforland. Noen roper i ørkenen, det er oss i EU-utvalget i Oslo Høyre. Takk for støtten, Michael, og for at du påpekte at "det er et demokratisk problem at Norge står utenfor EU". En leder som snakker ut er uvurderlig for kampmoralen. Og vi skal fortsette å slåss...

fredag 26. januar 2007

FN for strutser - EU for de som vil noe!


Hanne Skartveit hadde 25. januar en god artikkel i VG kalt "Det norske FN-trikset". Poenget hennes er at FN brukes som et mantra for sentrale norske politikere som Bondevik som brukes for å slippe å diskutere hvorfor Norge ikke er medlem i EU. Da er det bedre å late som FN er tilstrekkelig for å løse verdens problemer. ..

Bakgrunnen for Skartveits artikkel er at Bondevik kritiserte USAs egenrådige stormaktspolitikk og satte opp FN som et legitimt verdenspoliti.
Jeg skal ikke snakke om FN - det er utvilsomt et legitimt forum der verdens små kan komme til orde på en likeverdig måte. Folkeforbundets sammenbrudd og fascistenes seier i slutten av 30-årene viste hvor viktig et slikt forum er.

Men FN har alvorlige svakheter, i det man ikke kan fatte beslutninger som kan binde medlemmene og faktisk bidra til en positiv utvikling. Det er bare EU som er en regional organisasjon som kan gi et utslag i verdenssamfunnet. Selv uten at grunnlovstraktaten er på plass kan EU i dag samordne medlemslandenes utenrikspolitikk og utgjøre en maktfaktor vis a vis verdens store og små maktpolitikere. Europa er i ferd med å finne seg selv, og alt må gjøres for å styrke en felles europeisk indentitet som grunnlag for en felles politikk. Klager man over USAs egenrådighet er det jo desto mer logisk å styrke vårt Europa - med EU som felles styringsorgan som taler våre interesser som europeere?

Norske politikere må slutte å være "tilbakeholdne", men tørre å tale åpent ut om Norges demokratiske underskudd - at vi faktisk står uten stemmerett i vår egen verdensdels viktigste forum, at vi er utenfor den beslutningsprosessen som påvirker norske borgeres hverdag. For ærlighet - for Europa!

De pro-konstitusjonelle samler seg


Da er dagen kommet for at de 18 nasjonale tilhengerne av EUs grunnlovstraktat (når skal man slutte å kalle det en konstitusjon??!) samler seg i Madrid. Skulle gjerne vært der, men jeg er hverken minister eller fra et EU land, alas! De har fått mye kjeft av dem som mener de splitter EU ved ikke å tie musestille om støtten sin til grunnlovstraktaten. Faktisk også av Merkel som har formannskapet i EU! Og dette av hensyn til to land som stemte mot, samt antiintegrasjonistene i Storbritannia.


Varm EU-tilhenger som jeg er mener jeg dette er feil av toppfolkene i Berlin. Det må være tillatt å anskueliggjøre at det faktisk er et flertall som er for grunnlovstraktaten, som vil ha fart i EUs dybdeintegrasjon før organisasjonen går helt i stå og vi får en ny "eurosklerose" med 27 medlemsland. Uten grunnlovstraktaten ingen flertallsavgjørelser - og dermed risikerer man veto, stans i beslutningsprosessen på områder som ikke er helt trivielle, og for eksempel ingen europeisk felles sosial- og rettighetspolitikk.

Dersom man merer alvor med ønsket om en felles velferdsnivå for borgerne i EU må man gi EU de verktøy som trenges for å sikre det. Pr. i dag er for eksempel rettighetslovgivning fremdeles underlagt regelen om ensstemmige avgjørelser, noe som gjør at Europakommisjonen ikke våger å ta noe initiativer i retning av nye lovforslag for å beskytte folks fundamentale rettigheter utover i arbeidslivet. Bare med grunnlovstraktaten kan man sikre at EU går et skritt videre, betyr noe for vern av folks integritet og verdighet - og dermed får en styrket legitimitet for folk flest!

tirsdag 16. januar 2007

Valerie Plame-saken starter omsider


Dagbladet minner i dag (http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/01/15/488941.html?tipsmsg=1#tips) om at Valerie Plame saken starter i morgen. Sant å si har jeg fulgt denne saken helt siden den begynte, fordi vi studerte sammen i Belgia og jeg hadde en del kontakt med henne siden, før hun ble offer for Bush-regjeringens intriger som opptakt til Irakkrigen. Det er en føderal forbrytelse å angi en CIA agents identitet og dermed sette henne selv og hennes nettverk i ytterste livsfare. Hun hadde til oppdrag å sjekke ut mulige masseødeleggelsesvåpen og opererte under dekke av å drive Brusselkontoret for et amerikansk oljefirma. Hennes "forbrytelse" var at mannen hennes, John Wilson dro til Afrika for å finne ut om Saddam kjøpte masseødeleggelsesvåpen der. Han kom tilbake med "feil svar" - det var intet å finne! Og verre: Han sa det høyt til pressen.


Og nå var det at Bush-regjeringen tok sin hevn - mot hans kone - og avslørte i pressen at hun var CIA-agent, at hun hadde ordnet med Hr. Wilsons reise osv. Og hun måtte gå i dekning og ba endog sine venner om unnskyldning for at hun hadde operert under falskt flagg!
Herregud, det var ikke hun som burde unnskylde men den nasjonen som hun hadde tjent, og som nå svek henne. Sporene etter denne forbrytelsen gikk direkte til visepresidenten Dick Cheney og Bushs rådgiver Karl Rove - men man har valgt å bruke stabssjefen hans, Lewis "Scooter" Libby, som syndebukk. Dette som burde vært president Bushs Watergatesak, er kokt ned til anklage om å skjule sannheten for etterforskerne og falske forklaringer - ikke det å avsløre en av nasjonens modigste tjenestekvinner og sette henne og nettverket hennes i livsfare. Det kan Scooter få inntil 30 år for, men de færreste tror det blir så strengt. Det hele er dysset ned mest mulig for ikke å skade anseelsen til den presidenten som virkelig har gjort en innsats for å fjerne alle illusjoner om ærlighet i politikk, og gitt oss forståelse for innholdet i at "hensikten helliger midlet".

På pluss-siden er åpenheten ved det amerikanske samfunnet - at vi alle får høre om de ulike sidene ved denne skandalen, og at Val får sin sak for retten og talt ut, noe hun neppe ville fått i mange andre land. Vi vet noe om hvordan f.eks. dagens Russland bringer sine gamle agenter til taushet.. Men Valeries karriere er ødelagt, hennes nettverk borte og Bush har ofret enda en av sine patriotiske landsmenn for sine internasjonale ambisjoner.

For Grunnlovstraktaten - og stolt av det!


I dag kan vi lese at toppfolk i Luxembourg og Spania oppfordrer de land som ratifiserte EUs Grunnlovstraktat til å stå frem med stolthet i forkant av en egen konferanse for "venner av Grunnlovstraktaten" i Madrid senere i januar. Disse to landene vedtok ratifisering av traktaten etter folkeavstemning. Det er i dag 18 EU-medlemsland (inklusive Bulgaria og Romania) som har stemt ja - noe som i media er kommet helt i skyggen av de famøse nei-avstemningene i Frankrike og Nederland. Disse 18 landene skal samles 26 januar for å analysere den politiske situasjonen i EU og assistere det tyske formannsskapet som tok over fra januar i debatten om de reformer som må til for at EUs institusjoner skal fungere bedre.

Noen land er kritiske til dette initiativet og mener det kan splitte EU i to leirer, mens andre som ennå ikke har ratifisert Grunnlovstraktaten ønsker å delta på Madridmøtet (Portugal og Irland). Men det antydes at det kan bli et eget møte senere for de land som ikke har ratifisert traktaten.


Det er interessant å se de initiativene som nå kommer frem for å få liv i Grunnlovstraktaten igjen. Utvidelsen til 27 medlemsland skjedde uten at man hadde fått de sterkt påkrevete institusjonelle reformer som Grunnlovstraktaten innholdt i gang. Dette kan på sikt raskt føre til store problemer, ikke minst i vedtaksprosedyrene, behovet for å opptre samlet utad og ikke minst for å fastslå felles grunnleggende verdier og rettigheter for EUs borgere. Det siste er viktig for å binde EUs heterogene blanding av kulturer sammen om felles målsettinger og verdier - noe som må være grunnlaget for en god beslutningsprosess på det politiske og juridiske området.


Det er på tide at de som støtter dybdeintegrasjon og fremskritt for EU, og dermed Grunnlovstraktaten etter min mening, nå slipper til i rampelyset. EU har selvsagt ikke stanset opp siden 2005 - EU består av mange parallelle prosesser - men for at EU skal bli det slagkraftige fellesskapet man ønsker seg er Grunnlovstraktaten nødvendig. Det blir en lang prosess, men honnør til Spania og Luxembourg for dette initiativet!

LO-konflikten - egentlig en EU-kamp?


Aftenposten melder (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1601610.ece) at den egentlige årsaken til duellen mellom Valla og Yssen er ikke i seg selv en personalkonflikt men at eks-stalinisten Valla ble sur fordi FAFO kom med en rapport som oppsummerer 10 år med EØS avtalen at det er klart at Norge bør inn i EU. Såvidt jeg erindrer skal også Valla ha blitt kritisert for lite innsats og interesse for internasjonalt arbeid (som var Yssens arbeidsområde) og forlangt dette omskrevet, liksom andre deler av FAFO rapporten.


Forbauset, noen?


Det er vel ikke overraskende at en venstresosialist som Valla ikke gleder seg over at fagbevegelsens eget forskningsorgan (iallefall tidligere) sier sannheten - at EØS forlengst er gått ut på dato og at det ikke gir landet andre rettigheter enn å motta EUs lover og inkorporere dem i norsk lovgivning! Sannheten gjør vondt særlig for EU-motstandere. Heller ikke rart at Nei til EUs leder støtter Valla i kritikken av forskningsrapporten. Er det ikke også typisk for tilhengere av mindre demokratiske ideologier (les: kommunisme) å ville ENDRE en forskningsrapport dersom konklusjonene ikke passer med det som for dem er politisk korrekt??! Dette gir en flau smak for oss som daglig følger EUs integrasjonsprosess og ser hvor meget det betyr for folks hverdag såvel i Norge som i EUs medlemsland. EU gir oss tilgjengelig busstransport i byene, EU krever friskt drikkevann og EU setter sterkere miljøkrav enn de selvoppnevnte naturvernerne i SV.


Og LOs leder vil ikke høre sannheten; det har hun jo til felles med resten av nei-siden. Pussig også, når man tenker på at Tjenestedirektivet fra EU faktisk ble fremforhandlet sammen med ETUC, som da LO visselig er medlem av? LO har til og med et representasjonskontor i Brussel, og har hatt det helt siden EØS-avtalen kom til, og de har anledning til å samarbeide fullt med sine kolleger i den europeiske fagbevegelsen. Er da ikke LOs leders synspunkter noe absurde?Neida, det henger på greip, dersom man mener at EU er en kapitalistisk konspirasjon som er dannet for å binde Europa til markedsliberalismen og undertrykke arbeiderklassen. Og som mener at internasjonalt arbeid er bortkastet tid når det er nasjonalt man kan opptre som maktmenneske.


Valla drev jo lenge valgkamp fra en rent korporatistisk modell - interesseorganisasjonene skrev "samarbeidsavtale" med LO for å få veltet den borgerlige regjeringen lenge før den formelle valgkampen var i gang. Rart at det bare var Venstres leder som reagerte og sa at det er skadelig for norsk demokrati at den korporative kanal virket på siden av det etablerte parlamentariske demokrati. Men hvor bekymret er Valla og hennes sosialistiske meningsfeller for demokratiet? Ja til rød makt, nei til EU!