Nye norske standarder om universell utforming og tjenester

Standard Norge lanserte 1. januar to nye standarder på området universell utforming og tjenester. Undertegnede var prosjektleder for dette arbeidet. Standardene tar opp henholdsvis krav til tilgjengelige finanstjenester og til tjenester knyttet til detaljhandel. Når disse standardene tas i bruk vil kunder oppleve likeverdig tilgang til slike tjenester, selv om de har ulike behov for individuell tilrettelegging for å kunne benytte tjenestene.

Serie med standarder om universell utforming.
De nye standardene er en del av en serie standarder som omhandler universell utforming og tilgjengelighet knyttet til tjenesteområdet. Utgangspunktet for serien er NS 11030, som stiller generiske krav til hvordan tjenester skal utformes for å sikre likeverdig tilgang. Den omfatter krav til fysiske rammer rundt tjenesteutøvelsen, inkludert informasjons- og kommunikasjonstiltak og personlig tjenesteutøving i publikumsrettede tjenester. De andre standardene i serien beskriver spesifikke tjenesteområder etter mønster av NS 11030, blant annet innen transport.
Temaene for de nye standardene er valgt på grunn av den store betydningen disse områdene har som samfunnstjenester for svært mange. Løsningene som er presentert når det gjelder finanstjenester er utformet på en slik måte at flest mulig kan benytte slike tjenester uten hjelp. Likeverdige finanstjenester omfatter også tilrettelegging ved hjelp av menneskelig assistanse når det universell utforming av det fysiske miljøet ikke strekker til.
Både detaljhandel i fysiske lokaler og netthandel stiller krav til samhandling mellom selger og kunde og det er i økende grad et flytende skille mellom nettbutikker og fysiske butikker. Standarden omfatter derfor universell utforming av fysiske omgivelser, herunder IKT, tilgjengelige produkter, informasjon og rutiner for utøvelse av tjenester der det tas hensyn til mangfoldet i befolkningen.

Standard for finanstjenester
NS 11034 Universell utforming – Tjenester – Likeverdig tilgang til finanstjenester angir krav til produkter og tjenester innenfor bank og finans, blant annet forsikringstjenester. Ved siden av krav til rammer rundt utøvelsen av tjenestene, som bygninger, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og automater, stiller standarden krav til personlig tjenesteutøvelser overfor kunder med ulike preferanser og til virksomhetenes prosesser for å sikre likeverdige tjenester, blant annet utvikling og drift av finanstjenester. Standarden har også et tillegg A om plassering av automater, og Tillegg B om Utfordringer i forbindelse med finanstjenester når det gjelder ulike kundegrupper med funksjonsnedsettelser.

Standard for detaljhandel
NS 11035 Universell utforming – Tjenester – Likeverdig tilgang til tjenester innen detaljhandel angir krav til hvordan detaljhandel skal utformes for å sikre likeverdig tilgang. Detaljhandel omfatter i denne standarden krav til butikklokaler, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, netthandel, nettsider og mobilapplikasjoner. Standarden omfatter også krav til personlig tjenesteutøvelse og til virksomhetenes rutiner og prosesser for å sikre at tjenestene er tilgjengelige og brukbare for alle.

Viktig at standarden tas i bruk
Vi har alle bruk for å kunne ha tilgang til finanstjenester og detaljhandeltjenester i hverdagen. I et samfunn der mer og mer vekt legges på selvbetjening og kunne mestre digitalt baserte tjenester, vil mange kunne stenges ute dersom krav om universell utforming ikke oppfylles. De nye standardene stiller krav til utforming av slike tjenester som, dersom de blir fulgt, vil lette hverdagen for mange kunder og skape en enklere hverdag for alle.

Universell utforming - stadig like viktig

Når man studerer statsbudsjettet for 2018 er det tydelig at tiltak for universell utforming stadig er like aktuelt for mange av departementene - til tross for stadige "forenklinger" av regelverket og fortsatte klager fra de minst innovative deler av byggenæringen over "rullestolkravene" i plan- og bygningsloven. Ved siden av "hoveddepartementet" Barne-, familie- og likestillingsdepartementets budsjett, er det satt av store midler fra Samferdselsdepartementet til konkrete tiltak for å bedre tilgjengeligheten til transportmidler og infrastruktur. Difi har fokus på universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og så videre.

Men mye gjenstår og det er vel ikke mange som tror på et "Norge universelt utformet 2025" - det vil si et helt samfunn som gir alle likeverdig tilgang til alle slags produkter og tjenester - slik den politiske målsettingen var. Det er fortsatt mange misforståelser ute i debattene, som selv de mest velmenende aktører bidrar til ved stadig å benytte illustrasjoner av rullestolbrukere og synshemmede i de mange publikasjonene over temaet som produseres. Det beste ville være å inkludere bilder og illustrasjoner som viser alle slags mennesker, herunder personer med nedsatt funksjonsevne, som benytter en god løsning i hverdagen. Dette kan ikke repeteres mange nok ganger - at universell utforming er et gode for alle.

Fortsatt mangler vi også et samlende symbol for universell utforming - fortsatt benyttes enten en logo med en person i rullestol, eller en blind med stokk som symbol for løsninger som skal gi likeverdig tilgang for alle. Det er nødvendig å tenke nytt for å få en standardisert logo for universell utforming som ikke peker mot bestemte grupper men omfatter alle.

På den europeiske fronten venter vi fortsatt på EUs Accessibility Act, som skal komme denne sommeren. Det blir meget spennende fordi den vil gjelde for hele EØS området, men den er begrenset til bestemte sektorer, dog et bredt felt av slike. Det er vedtatt et direktiv for universell utforming av IKT som også er gjeldende for EØS området, og dette er uten de unntak som gjelder i den gamle norske forskriften på samme området. I tillegg har EU bedt standardiseringsorganisasjonene CEN,CENELEC og ETSI om å utvide og fornye den europeiske standarden for universell utforming av IKT (websider og automater), til også å omfatte mobilapplikasjoner. En slik standard fungerer som "soft Law" - det vil si ikke-lovfestede regler som gir en pekepinn om kommende formell lovgivning fra EUs side. Alt dette, samt den reviderte forordningen om offentlige anskaffelser, viser at EU er på rett vei når det gjelder bedre tilgjengelighet til produkter og tjenester i Europa.

Men det gjenstår som sagt mye, ikke minst informasjonsarbeid og holdningsendringer. Vi som arbeider for et samfunn med likeverdig tilgang for alle, blir neppe arbeidsløse med det første!