Hvorfor?

"Hva er galt med norsk kultur, siden Arbeiderpartiet vil erstatte den med flerkultur? SOm er rotløshet satt i system og vil rive landet vårt i filler". Dette er ikke et sitat fra massemorderen Breivik, men fra representantene for Fremskrittspartiet Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen. De skrev dette i en artikkel som fikk stor oppmerksomhet i august 2010 men dessverre ble glemt bort i debatten siden. Før den i dag får ny aktualitet av flere grunner - at det har vekket en del oppmerksomhet at Breivik tidligere var FrP aktiv, noe Siv Jensen naturlig nok ikke liker å bli minnet om, men også fordi den er et symbol på den mye bredere fiendtligheten til det flerkulturelle Norge enn det fantasten Breivik står for.

Mange vil helst unngå en debatt om disse tingene, det skyldes på at vi er i en sorgperiode, og for Fremskrittspartiet er enhver assosiasjon med terroristen Breivik selvsagt meget skadelig i forkant av en valgkamp der partiet allerede er svekket av diverse skandaler av mer fredelig type. Jeg synes heller ikke at det er riktig å laste FrP på noen måte for den grusomme terrorhandlingen som rammet Norge 22. juli 2011 - de har aldri stått for noe som ligner på den voldsforherligende fantasiverdenen som Breivik tydeligvis befinner seg i.

Likevel er det ikke til å komme forbi at FrP - og andre lignende partier i Europa - er med på å nøre opp under en fremmedfiendtlighet som forgifter samfunnet. Den første reaksjonen hos en del folk 22. juli var å angripe innvandrere, fordi man trodde islamistiske grupper hadde slått til mot Regjeringskvartalet og dermed det norske demokratiet. Det varte ikke lenge før man fikk vite at det i stedet var en ressurssterk nordmann fra Oslo Vest som sto bak - men disse glimtene av rasistisk motivert trakassering gir oss et glimt av hva som kunne ha skjedd. Gjennom utallige kanaler har mange fått et kollektivt fiendebilde, et vrengebilde av det multikulturelle samfunn der alle med mørk hud står for en potensiell trussel mot det "ekte norske" - hva nå det er. Vi skjærer alle over en kam, på samme måten som det var "greit" å hetse jøder i 1930 tallet.

Ingen gikk til politiaksjon mot FrP da de brukte valgplakater om "kriminelle innvandrere" i en tidligere valgkamp. Ingen reagerte annet enn med indignasjon da Tybring-Gjedde kom med ovenstående påstander. Høyre, som burde ta sterk avstand fra slike uttalelser, ivrer etter å komme i posisjon sammen med Fremskrittspartiet. Det betyr at de enten er villige til å glemme et av hovedprinsippene ved konservatismen - respekten for andre kulturer - for å vinne taburetter, eller at partiet er på glid mot de samme standpunktene som FrP?

Vrangforestillingene til Breivik er ikke oppstått av ingenting og angrepene hans blir av ham selv erkjent som en direkte aksjon rettet mot Arbeiderpartiet fordi de er viktige forkjempere for et flerkulturelt samfunn - og dermed forrædere mot det norske (eller mot den norske kultur som Tybring-Gjedde uttalte det i 2010). Midt i den nasjonale sorgen er det ingen som har villet gå nærmere inn på denne siden av saken - hvorfor får Fremskrittspartiet og andre europeiske partier som har fiendtlighet til integrasjon og multikulturelt samfunn på sin politiske agenda økende oppslutning? Hvorfor er vi tilbake til en tenkemåte der en gruppe skjæres over en kam og medlemmene av denne gruppen - muslimene - skal bære en kollektiv "skyld"? Hvorfor er vi så naive at vi nærmest overser uttalelser av den typen bl.a. FrP kommer med - og ikke ser sammenhengen når enkelt tilfeller av rasistisk vold forekommer?

Jeg gjentar: Fremskrittspartiet er ikke voldsforherligende eller direkte rasistisk i sin ideologi. Men de har funnet en fremstillingsmåte som i likhet med deres europeiske søsterpartier er "stueren" i sin kritikk av det multikulturelle samfunn. Og dersom vi ikke ser sammenhengen mellom denne "milde formen" for innvandrerfiendtlighet og skepsis mot et multikulturelt samfunn og de mer ekstreme utslagene av overgrep mot innvandrere eller de som politisk kjemper for et flerkulturelt samfunn - risikerer vi å stå like uforberedt neste gang et forskrudd individ vil gjøre tanker til handling.

De døde fra Utøya og fra Regjeringskvartalet vil ikke kunne få et bedre gravmonument enn at vi alle kjemper mot fremmedfiendtlighet og nasjonalistisk propaganda, også den som er kledt i politisk korrekte rober. Dersom vi går i dybden på det kollektive tankegrums som rasisme og ondartet skepsis mot andre kulturer er - og klarer å kjempe like effektivt mot det - da har vi svaret på hvorfor en slik tragedie som 22. juli kunne forekomme og hvordan vi kan unngå at det skjer igjen.

Inkludering - tross hat og terror!

Mange ord er sagt og skrevet og flere vil komme, om den ufattelige tragedien som på en svært ubehagelig måte har satt Norge på verdenskartet den 22. juli 2011. Det som mange først trodde var enda et terroristanslag fra radikale islamister (som forøvrig prøvde å ta "æren" for terroren) viser seg å være et sykt massemord utført av en ressurssterk, tydeligvis skolert og idelogisk bevisst person fra Oslo Vest. Det er tragisk nok at norsk statsforvaltning blir angrepet med en bilbombe som til nå er bekreftet å ha kostet syv mennesker livet.

Men det kalde mordet på 85 tenåringer, kanskje fler, og skuddskader og psykiske skader på mange flere, får følelsene til å tippe over for mange. 91 familier er ødelagt ved at det kjæreste er tatt fra dem, mange andre er berørt. Det er mye uoppklart rundt gjerningsmannen - hvis det er bare en - men det er tydelig at dette er et politisk motivert anslag av en som føler seg høyt hevet over andre; som forakter svakhet og ikke minst de som står for et inkluderende samfunn. Han har rettet sitt hat mot "snikislamiseringen" i Norge og Europa og har åpenbart funnet det riktig å slå til mot de som er "skyldige" i denne utviklingen, Arbeiderpartiets regjeringsapparat og den ungdomsorganisasjonen som rekrutterer nye medlemmer av dagens største regjeringsparti.

Det er jo en rasjonalitet bak dette dersom man er avstumpet nok - "man slår ikke bare ihjel rottene men også ungene i rottereiret" som en nazist sikkert ville uttrykt det. Dette forteller mye om hvilke tanker som får utvikle seg åpent i et åpent samfunn som det norske. Vi oversvømmes av informasjon og for et sykt nok sinn er det nok av påvirkningsmuligheter, fora for utveksling av tanker med likesinnede og å psyke seg opp gjennom nettspill og annet. Oklahomaattentatet, ikke 11. september, er den beste parallellen her.

Men vi snakker ikke om en ensom skrulling men om et symptpom. Vi i Arbeiderpartiet skal være "stolte" over at det nettopp er det som vi står for som er det fremste hatobjektet til denne personen: toleranse, støtte til et multietnisk samfunn, inkludering og solidaritet. Og ikke minst et åpent demokrati, ikke minst symbolisert av ungdommens sommerleier på Utøya, som ble åstedet for en ufattelig og syk massakre. Regjeringen Stoltenberg gjør noe veldig bra når forstyrrede eks-FrP'ere kan bygge opp et så sykelig hat som 22. juli 2011 vitner om. Og det samfunnet vi kjemper for skal vi uredd fortsette å kjempe for.

Et samfunn der alle har like rettigheter og der mennesker fortsatt skal vise solidaritet med hverandre. Et samfunn som kjemper mot diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn, religion, seksuell legning, kjønn, alder eller nedsatt funksjonsevne. Det er det landet som omverdenen kjenner og som mange internasjonalt nå frykter at skal miste sin identitet, på grunn av de grufulle hendelsene. Vi har alle et ansvar for politisk å kjempe for at vårt solidariske samfunn ikke bare skal fortsette som før, men bli sterkere og enda mer tydelig. Ikke glem sorgen, ikke glem raseriet - men bruk det aktivt til noe godt!