Et nytt og interessant innlegg om husleieregulering fra Aksjonsgruppen for de som blir ofre for opphevelsen av husleiereguleringen fra januar 2010! Denne gang ved Merete Hannestad, bydel Sagene:
Husleiereguleringen bør ikke oppheves
Norge har de siste hundre årene hatt prisregulering på leide boliger i store byer. Fra 1. januar 2010 oppheves imidlertid denne reguleringen.
Den regulerte husleia har dekket driftskostnader, vedlikehold og oppgradering i gamle førkrigsboliger. Leietakerne har dermed bidratt til verdiøkning av boligmassen. Samvittighetsfulle huseiere har benyttet muligheten husleiereguleringslovens § 9C gir til å holde gårdene ved like, og oppjustere standarden. Ved Husbankfinansierte oppgraderingslån har de kunnet fordele kostnadene over 10–15 år. Dette har vært realøkonomisk fornuftig, og viser vilje til å ivareta langsiktige interesser.
Huseiernes Landsforbund ville fjerne husleiereguleringen, fordi de mente den førte til forfall: Lave leier gir ikke gårdeierne mulighet til å vedlikeholde gårdene, har forbundsleder Peter Batta uttalt.
Slike misvisende argumenter er ikke overraskende fra dette holdet. Men det kan virke som om huseiernes advokater ikke har lest den aktuelle loven. Den har aldri vært til hinder for vedlikehold og oppgradering. Hvis behovet er stort, gir loven adgang til fritak fra regulering. Eierne kan søke statlige lån, og kreve dette betalt av leietakerne gjennom husleien. Jeg har lest loven grundig og vet hvilke fordeler huseierne har. Det ville være meget interessant å få en seriøs offentlig debatt omkring disse spørsmålene, hvis huseierne og deres representanter våger å ta oppfordringen.
Spekulativt forfall er et kjent fenomen. Ofte har gamle gårder blitt omsatt som lukrative gavepakker til svært lav pris, uten at nye eiere har tatt ansvar med forbedringer. For eksempel ble leiligheter for omtrent 10 år siden solgt for mindre enn 200.000,- per stykk, mens de i dag selges på markedet for 2–3 millioner kroner.
Leietakere med lang botid i regulerte leiligheter har selv bekostet modernisering og oppussing av sine hjem. I motsetning til eiersiden, har de ikke hatt skattefordeler av dette. Bare i 2007 var eiersektoren i Norge subsidiert med cirka 64 milliarder kroner. Ikke en eneste krone av disse pengene hadde leietakere fordeler av. Dette er noe å tenke på foran økningen av husleienivået i 2010 for regulerte boliger i store norske byer, som Oslo og Trondheim.
Ifølge avdelingsdirektør Harald Assev i Bolig- og bygningsavdelingen i Kommunal- og regionaldepartementet «har ikke prisregulering noen samfunnsmessig hensikt». Denne uttalelsen står i sterk kontrast til dagens virkelighet med en finanskrise som har sitt utspring i boligspekulasjon. Riktig prissetting på leide boliger gjennom regulering kan gi større boligtilbud til alle i samfunnet.
Å ha et lovverk for riktig prissetting av boliger er nødvendig om en ønsker å bryte markedsdominansen og forhindre boligbobler. Men våre folkevalgte har valgt å fjerne lovverket og systemet som sikret prisvern for dem som leier på lengre sikt. De gjorde en stor politisk feil i 1999, da husleiereguleringsloven ble vedtatt avviklet i 2009/2010. Norge er det eneste landet i verden som ikke har prisstabilisering av utleieboliger. 20 prosent av befolkningen er leietakere i dette landet; ikke overlat alle disse menneskene til markedskreftenes høye prisnivåer!
Hva har vi lært siden forrige boligkrakk på 1980- og 90-tallet? Hva med å slippe til opinionen og kritiske fagfolk i boligpolitikken? Det kan virke som fornuft preller av som vann på gåsa hos maktens elite. Der gjelder bare markedet, eller «gjengs leie», som i dag overstiger markedsleien i deler av Oslo.
Regjeringen, Stortinget og Kommunal- og regionaldepartementet ser ikke ut til å ha forutsetninger for å se forskjell på boligpolitikk i by og bygd. De folkevalgte og embetsverket ser heller ikke ut til å kunne forstå hva det vil si å miste sitt hjem fordi husleia blir for høy.
Kanskje vi skulle gi byrådsleder i Oslo, Erling Lae og kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa hospitsplass i Oslo, som et lite prøveprosjekt for å gi dem erfaring fra virkeligheten og folk som bor der?
Merethe Hannestad,
Rivertzke Beboerforening, Sagene, Oslo
mhannest@getmail.no
mandag 10. august 2009
mandag 3. august 2009
Aksjonsgruppen har ordet
Aksjonsgruppen for de som blir rammet av opphevelsen av husleiereguleringen i 2010, Anne Helset, har skrevet et godt innlegg om bakgrunnen for denne kampen og for hvor absurd det nå er at eldre mennesker på tampen av sitt lange yrkes- og pensjonistliv skal tvinges til å søke om sosialt boligtilskudd til Oslos gårdeiere (innlegget er forøvrig et svar til kommentar fra SVs Heikki Holmås):
Aksjonsgruppen for leietakere i husleieregulerte boliger har som mål at alle som bor i regulerte leiligheter skal kunne beholde sine hjem uten å bli fattige og uten å bli gjort til klienter.Regjeringens løsning, slik den foreligger i dag, gjør dette umulig.
Først litt historikk: fram til 1980 var det ikke mulig å eie leiligheter i førkrigsgårder i Oslo. Leiligheter var nettopp det ordet sier, en bolig man leide. Det er dermed ikke snakk om at leietakerne har VALGT i leie i stedet for å eie. Å leie langsiktig og prisregulert er en gammel, hevdvunnet boform i Oslo. Ved seksjoneringen som fant sted fra 80-åra, fikk noen,men langt fra alle, mulighet til å kjøpe. Mange syntes prisen de ble tilbudt var for høy. Mange opplevde deretter at hjemmet deres ble omsatt til spekulanter for en svært lav pris. Etter eierskiftet mistet leietakerne forkjøpsretten.Da lov om husleieregulering ble opphevet i 1999, ble forutsetningen for denne gamle boformen tatt bort. Tenk om tilsvarende skulle skjedd med dagens eieboliger nå? Hva ville skjedd om dersom Stortinget nå hadde foretatt lovendringer som ville gi 300% økning i bokostnad for selveierleiligheter, med gradvis opptrapping fra 2010? Tenk over det.
Aksjonsgruppen mener det er eierne av regulerte leiligheter, og ikke leietakerne, som bør søke om det boligtilskuddet som nå er lansert. Mennesker som har klart seg gjennom et langt liv (i krig og fred) vil ikke være en mellomkonto som sosialklienter, når statens penger skal gå til eierne. Vi er redd mange eldre vil holde seg fra å søke støtten av den grunn. De vil ikke “på fattigkassa”. Desssverre kan vi ikke si oss enige med deg i at Magnhild Meltveit Kleppa har gjort en god jobb. Hun som skulle være vår fremste ombudsmann i denne saken, har ikke lyttet til Aksjonsgruppen og de mange brevene hun har mottatt fra fortvilte leietakere gjennom flere år. I stedet har hun lyttet til en arbeidsgruppe av folk som befinner seg i trygg avstand fra problemet og dem som er rammet. Vi kjenner at vi er ofre for maktarroganse. Den løsningen som nå er funnet, mener vi er skammelig, selv om den hjelper noen. Heikki; du mener saken nå ligger hos Oslo kommune og byrådsleder Erling Lae. Vi mener den fortsatt ligger hos Regjeringen. SV og Arbeiderpartiet må sørge for å få saken opp i Stortinget på nytt! Dere kan ta utgangspunkt i utkastelsen av Aslaug Andersen og den trakkasering hun har vært gjenstand for av eier og boligspekulant Dante. Vi har flere eksempler om det trengs. Det er opp til Regjeringen å sørge for at det ikke blir ført en fortsatt høyrepolitikk i boligspørsmålet. At det har vært tilfelle i disse fire årene, der både AV og Ap har sittet i regjering, er mer enn beklagelig. Om en kan vente noe annet av Sp med sitt utgangspunkt blant selveiende bønder, er et annet spøremål. Men Sp´s Gudmund Restad var i sin tid en djerv talsmann for å likestille leietakere og boligeiere økonomisk. I rettferdighetens navn. Han er utdannet lensmann. Dagens senterpartister i Regjeringen burde ta en prat med ham.
Aksjonsgruppen ønsker dere lykke til og ber om at dere IKKE anser dere ferdige med saken, slik Kleppa uttalte. Den er så vidt begynt!! Problematikken omkring de regulerte boligene i Oslo kunne gi støtet til en ny, differensiert boligpolitikk for storby og pressområder; distrikter og områder med fraflytting.
Anne Helset.
https://www.i04.info/exchweb/bin/redir.asp?URL=http://aksjonsgruppen.org/
Aksjonsgruppen for leietakere i husleieregulerte boliger har som mål at alle som bor i regulerte leiligheter skal kunne beholde sine hjem uten å bli fattige og uten å bli gjort til klienter.Regjeringens løsning, slik den foreligger i dag, gjør dette umulig.
Først litt historikk: fram til 1980 var det ikke mulig å eie leiligheter i førkrigsgårder i Oslo. Leiligheter var nettopp det ordet sier, en bolig man leide. Det er dermed ikke snakk om at leietakerne har VALGT i leie i stedet for å eie. Å leie langsiktig og prisregulert er en gammel, hevdvunnet boform i Oslo. Ved seksjoneringen som fant sted fra 80-åra, fikk noen,men langt fra alle, mulighet til å kjøpe. Mange syntes prisen de ble tilbudt var for høy. Mange opplevde deretter at hjemmet deres ble omsatt til spekulanter for en svært lav pris. Etter eierskiftet mistet leietakerne forkjøpsretten.Da lov om husleieregulering ble opphevet i 1999, ble forutsetningen for denne gamle boformen tatt bort. Tenk om tilsvarende skulle skjedd med dagens eieboliger nå? Hva ville skjedd om dersom Stortinget nå hadde foretatt lovendringer som ville gi 300% økning i bokostnad for selveierleiligheter, med gradvis opptrapping fra 2010? Tenk over det.
Aksjonsgruppen mener det er eierne av regulerte leiligheter, og ikke leietakerne, som bør søke om det boligtilskuddet som nå er lansert. Mennesker som har klart seg gjennom et langt liv (i krig og fred) vil ikke være en mellomkonto som sosialklienter, når statens penger skal gå til eierne. Vi er redd mange eldre vil holde seg fra å søke støtten av den grunn. De vil ikke “på fattigkassa”. Desssverre kan vi ikke si oss enige med deg i at Magnhild Meltveit Kleppa har gjort en god jobb. Hun som skulle være vår fremste ombudsmann i denne saken, har ikke lyttet til Aksjonsgruppen og de mange brevene hun har mottatt fra fortvilte leietakere gjennom flere år. I stedet har hun lyttet til en arbeidsgruppe av folk som befinner seg i trygg avstand fra problemet og dem som er rammet. Vi kjenner at vi er ofre for maktarroganse. Den løsningen som nå er funnet, mener vi er skammelig, selv om den hjelper noen. Heikki; du mener saken nå ligger hos Oslo kommune og byrådsleder Erling Lae. Vi mener den fortsatt ligger hos Regjeringen. SV og Arbeiderpartiet må sørge for å få saken opp i Stortinget på nytt! Dere kan ta utgangspunkt i utkastelsen av Aslaug Andersen og den trakkasering hun har vært gjenstand for av eier og boligspekulant Dante. Vi har flere eksempler om det trengs. Det er opp til Regjeringen å sørge for at det ikke blir ført en fortsatt høyrepolitikk i boligspørsmålet. At det har vært tilfelle i disse fire årene, der både AV og Ap har sittet i regjering, er mer enn beklagelig. Om en kan vente noe annet av Sp med sitt utgangspunkt blant selveiende bønder, er et annet spøremål. Men Sp´s Gudmund Restad var i sin tid en djerv talsmann for å likestille leietakere og boligeiere økonomisk. I rettferdighetens navn. Han er utdannet lensmann. Dagens senterpartister i Regjeringen burde ta en prat med ham.
Aksjonsgruppen ønsker dere lykke til og ber om at dere IKKE anser dere ferdige med saken, slik Kleppa uttalte. Den er så vidt begynt!! Problematikken omkring de regulerte boligene i Oslo kunne gi støtet til en ny, differensiert boligpolitikk for storby og pressområder; distrikter og områder med fraflytting.
Anne Helset.
https://www.i04.info/exchweb/bin/redir.asp?URL=http://aksjonsgruppen.org/
Abonner på:
Innlegg (Atom)
