Aksjonsgruppen har ordet igjen!

Et nytt og interessant innlegg om husleieregulering fra Aksjonsgruppen for de som blir ofre for opphevelsen av husleiereguleringen fra januar 2010! Denne gang ved Merete Hannestad, bydel Sagene:

Husleiereguleringen bør ikke oppheves

Norge har de siste hundre årene hatt prisregulering på leide boliger i store byer. Fra 1. januar 2010 oppheves imidlertid denne reguleringen.

Den regulerte husleia har dekket driftskostnader, vedlikehold og oppgradering i gamle førkrigsboliger. Leietakerne har dermed bidratt til verdiøkning av boligmassen. Samvittighetsfulle huseiere har benyttet muligheten husleiereguleringslovens § 9C gir til å holde gårdene ved like, og oppjustere standarden. Ved Husbankfinansierte oppgraderingslån har de kunnet fordele kostnadene over 10–15 år. Dette har vært realøkonomisk fornuftig, og viser vilje til å ivareta langsiktige interesser.

Huseiernes Landsforbund ville fjerne husleiereguleringen, fordi de mente den førte til forfall: Lave leier gir ikke gårdeierne mulighet til å vedlikeholde gårdene, har forbundsleder Peter Batta uttalt.

Slike misvisende argumenter er ikke overraskende fra dette holdet. Men det kan virke som om huseiernes advokater ikke har lest den aktuelle loven. Den har aldri vært til hinder for vedlikehold og oppgradering. Hvis behovet er stort, gir loven adgang til fritak fra regulering. Eierne kan søke statlige lån, og kreve dette betalt av leietakerne gjennom husleien. Jeg har lest loven grundig og vet hvilke fordeler huseierne har. Det ville være meget interessant å få en seriøs offentlig debatt omkring disse spørsmålene, hvis huseierne og deres representanter våger å ta oppfordringen.

Spekulativt forfall er et kjent fenomen. Ofte har gamle gårder blitt omsatt som lukrative gavepakker til svært lav pris, uten at nye eiere har tatt ansvar med forbedringer. For eksempel ble leiligheter for omtrent 10 år siden solgt for mindre enn 200.000,- per stykk, mens de i dag selges på markedet for 2–3 millioner kroner.

Leietakere med lang botid i regulerte leiligheter har selv bekostet modernisering og oppussing av sine hjem. I motsetning til eiersiden, har de ikke hatt skattefordeler av dette. Bare i 2007 var eiersektoren i Norge subsidiert med cirka 64 milliarder kroner. Ikke en eneste krone av disse pengene hadde leietakere fordeler av. Dette er noe å tenke på foran økningen av husleienivået i 2010 for regulerte boliger i store norske byer, som Oslo og Trondheim.

Ifølge avdelingsdirektør Harald Assev i Bolig- og bygningsavdelingen i Kommunal- og regionaldepartementet «har ikke prisregulering noen samfunnsmessig hensikt». Denne uttalelsen står i sterk kontrast til dagens virkelighet med en finanskrise som har sitt utspring i boligspekulasjon. Riktig prissetting på leide boliger gjennom regulering kan gi større boligtilbud til alle i samfunnet.

Å ha et lovverk for riktig prissetting av boliger er nødvendig om en ønsker å bryte markedsdominansen og forhindre boligbobler. Men våre folkevalgte har valgt å fjerne lovverket og systemet som sikret prisvern for dem som leier på lengre sikt. De gjorde en stor politisk feil i 1999, da husleiereguleringsloven ble vedtatt avviklet i 2009/2010. Norge er det eneste landet i verden som ikke har prisstabilisering av utleieboliger. 20 prosent av befolkningen er leietakere i dette landet; ikke overlat alle disse menneskene til markedskreftenes høye prisnivåer!

Hva har vi lært siden forrige boligkrakk på 1980- og 90-tallet? Hva med å slippe til opinionen og kritiske fagfolk i boligpolitikken? Det kan virke som fornuft preller av som vann på gåsa hos maktens elite. Der gjelder bare markedet, eller «gjengs leie», som i dag overstiger markedsleien i deler av Oslo.

Regjeringen, Stortinget og Kommunal- og regionaldepartementet ser ikke ut til å ha forutsetninger for å se forskjell på boligpolitikk i by og bygd. De folkevalgte og embetsverket ser heller ikke ut til å kunne forstå hva det vil si å miste sitt hjem fordi husleia blir for høy.
Kanskje vi skulle gi byrådsleder i Oslo, Erling Lae og kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa hospitsplass i Oslo, som et lite prøveprosjekt for å gi dem erfaring fra virkeligheten og folk som bor der?

Merethe Hannestad,
Rivertzke Beboerforening, Sagene, Oslo
mhannest@getmail.no