EU på tampen av sin fremtid

Mens "alles" øyne er rettet mot Praha som de ikke har vært siden 1968, og Vaclav Klaus minste bevegelse følges av den europeiske pressen (unntatt den norske, så klart) så er det på sin plass å tenke over hva som faktisk er i ferd med å skje. EU står ved terskelen av en ny og spennende fremtid der fellesskapet vil få en ny grad av effektivitet og slagkraft, både innad og som global aktør. Man har vært veldig opptatt av ytre symboler som felles president og felles "utenriksminister", men dette er ikke essensen i reformene i Lisboatraktaten.

Det er gått såvidt lang tid siden denne grunnlovstraktaten opprinnelig ble laget at mange har glemt både bakgrunn og innhold. Bakgrunnen var integrasjonen i bredden - at EU nå består av 27 nye medlemsland og at en konstitusjon som gjenspeilte EU12 eller EU15 raskt ville bli handlingslammet dersom man beholdt svunne tiders vetorett og spilleregler. Det er gjort flere grep - flere saker (84 %) vil bli underlagt flertallavstemning og dette vil virke effektiviserende. Men i tillegg sørger den åpne samordningsmetoden OMC for at man får debattert grunnleggende verdier før man går inn i den ordinære lovgivningsprosessen. Dette skjer ved at representanter for medlemslandene kommer sammen i forkant, og ikke som nå først etter at formelle lovforslag er lagt frem av Kommisjonen for Rådet og Parlamentet. Det vil kunne fjerne vesentlige hindringer og uenigheter på forhånd. For Norges del er det ikke positivt at OMC benyttes i økende grad fordi vårt land ingen innflytelse har på Rådet, som nå vil beslutte i "begge ender" av beslutningsprosessen.

Et annet element er den økte makt til de nasjonale parlamenter. På mange måter kan man si at nasjonalstatene øker sin makt over EU med Lisboatraktaten, fordi de nasjonale parlamentet skal uttale seg til om et EU initiativ skal behandles best på nasjonalt nivå eller EU nivå, ved siden av OMC metodens vektlegging på de nasjonale regjeringer.
I tillegg vil man ha et økt fokus på områder som er av meget stor betydning for medlemslandenes befolkninger, nemlig sosial- og helsepolitikk. Toryene i Storbritannia har gått fra å kreve folkeavstemning om Lisboatraktaten til å protestere nettopp mot at EU skal ha kompetanse på dette området. Det bringer dem i konflikt med nettopp de gruppene som er mest opptatt av en felles sosialpolitikk i EU, som funksjonshemmede, fattige, innvandrere etc. som er de grupper som ønsker "mer EU".

I fremtiden vil det altså være en diskusjon om hvem EU egentlig er til for - de som er opptatt av et velfungerende marked eller innbyggerne i medlemslandene - de som utgjør EU.

Irland sa JA!

Fra bevegelsen Vote YES to the Lisbon Treaty gjengir vi følgende kommentar:

EARTHQUAKE RESULT IN DUBLIN. KLAUS, THE PEOPLE HAVE SPOKEN. NOW SIGN, AND SHUT UP!

European Youth for an Irish YES have celebrated Ireland's tremendous vote of confidence in the Lisbon Treaty and in European integration as a whole following the exceptional result achieved on Saturday, October 2nd.67% of Irish people voted YES, with a 58% turnout - the highest on a European referendum in Ireland since the Maastricht Treaty in 1992. JEF-Europe canvassed for a YES vote on the streets of Dublin under its campaign network "European Youth for an Irish YES" gaining considerable media attention from media stations across Europe and the world. Commenting on the result, Toni Giugliano, Leader of European Youth for an Irish YES said:"This is not any ordinary yes vote. This is an earthquake result and its vibrations will be felt across all capitals of Europe! There is no doubt that this is a major vote of confidence in the European Union and the integration process as a whole.""Ireland has once again restored its confidence in the EU by voting overwhelmingly in favour of the Treaty. Few YES campaigners had predicted a two to one victory. The lies of the no campaign have clearly been exposed and didn't wash with the people of Ireland.""After years of No votes, rejections and having been told to think again so many times, the EU can finally take a breath of fresh air, move on and look to the future."Samuele Pii, President of JEF-Europe commented:"It was evident when campaigning through the streets of Dublin, that the Irish people wanted a stronger European Union that works for their interests. They simply realised that Ireland alone could not solve the many problems that Europe and indeed the planet currently face.""The people of Ireland were the only people of Europe to directly express themselves on the Treaty. It is now up to Poland and the Czech Republic to respect this vote and sign off the Treaty without delay.""The message could not be clearer for Klaus. The people have spoken, sign and shut up! Our campaign will go on until all countries in the EU have ratified the Lisbon Treaty and until this Treaty will have fully entered into force.""If Lisbon is signed off this year it would complete a 10 year cycle that began with the 1999 Cologne European Council with the prospect of reforming and democratising the EU's institutions and decision making process."Andrew Duff MEP, President of the Union of the European Federalists (UEF), added:"The Irish people have spoken loud and clear for more Europe. All those who wish Europe well rejoice. Now - at last - we go forward again!"

--*--

Det er tid for at Europa nå bruker sine muligheter. Foruten håpet om at liberalisten Klaus skal ta seg sammen er det imidlertid like viktig at Tory partiet i Storbritannia gjør slutt på sine Thatcherarv av euroskepsis og lar britene ta sin plass som medspiller i den europeiske utfordringen. Det er tegn på at Cameron gir opp sitt ønske om en folkeavstemning i UK om Lisboatraktaten. Men samtidig ønsker de konservative å fjerne elementer fra EU samarbeidet som betyr mest for innbyggerne, spesielt sosialpolitikk. De har åpenbart ikke fått med seg årsaken til at interessegruppene for de som opplever diskriminering og sosial eksklusjon ønsker seg MER EU - fordi det er EU som kan skape internasjonal solidaritet og antidiskriminering gjennom bindende lovgivning. Det er EU som har sikret tilgjengelige busser i Oslo, ikke Samferdselsdepartementet, bare for å ta ett eksempel. Ikke rart liberalistene er EU-motstandere..

Leieboernes dag

I dag 5. november er det leieboernes dag internasjonalt.

I den anledning er det interessant å merke seg at på møtet i Bydelsutvalg Frogner den 29. september ble det enstemmig vedtatt en resolusjon som oppfordrer Kommunaldepartementet og Oslo kommune til å forlenge husleiereguleringen i Oslo i minimum 6 måneder. Årsaken er at forutsetningen for at opphevelsen av denne reguleringen skulle finne sted fra 1. januar 2010 ikke er til stede: kartleggingen av antall leieforhold er langt fra fullført og det vil ikke foreligge en endelig forskrift for støtteordningen til de som rammes av opphevelsen av reguleringen. BU vedtok også tidligere en resolusjon overfor Departementet der man ga uttrykk for sin bekymring over de sosiale konsekvenser av opphevelse av husleiereguleringen.

Bare i bydel Frogner regnes det med at dette vil koste 50 millioner kroner årlig i økte sosialutgifter, ved siden av de mange personlige tragedier som avviklingen av husleieregulering vil føre til for de mange som ikke vil kunne betale husleier som økes med opp til 200 prosent.
Siden da er det gitt midler til et informasjonskontor som bydel Frogner driver på vegne av hele byen. Det er dette kontoret som for det første skal ha en oversikt over hvor mange husstander som bor i regulerte leieforhold og for det andre gi dem informasjon. Det viser seg nå, bare 3 måneder før avviklingen av husleiereguleringen at ordningen har så store begrensinger at mange leietakere vil havne i en svært usikker situasjon og eldre ikke sikres en trygg alderdom i eget hjem. Flere, opp til 95 år gamle mennesker er allerede tvunget til å flytte på grunn av svært høye husleiepålegg. De som søker informasjon får beskjed om at støtte krever at man selger eventuell egen bil og hytte og ikke har formue utover en minimumsgrense. Med andre ord at personer som har arbeidet hele livet og nå har vært alderspensjonister i 20 år eller mer, plutselig finner seg selv som sosialklienter. Mange opplever dette som en ufortjent ydmykelse.

Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner bekymrer seg spesielt for problemene leietakere med nedsatt funksjonsevne vil møte i denne situasjonen. Mange av de berørte har til dels omfattende bevegelsesnedsettelser og tap av bil vil redusere deres frihet i hverdagen. Det er også flere synshemmede som vil bli isolert når de må flytte ut fra sine kjente omgivelser. Men for alle vil følelsen av inngripen i deres privat liv og tap av retten til å bo trygt i sitt eget hjem fordi markedskreftene slippes løs, være det verste. Den 5. oktober er altså den europeiske Leieboernes dag og ITU, som er den europeiske leieboerforeningen vil sende ut en bekymringsmelding over det som er i ferd med å skje i Norge. Det er en grunnleggende menneskerettighet å slippe inngripen i eget privatliv, og en menneskerettighet å kunne bo trygt i eget hjem. Vårt land er i ferd med å bryte disse rettighetene. I tillegg kommer at resten av Europa nå beveger seg i retning av husleieregulering for de som ikke har råd til å kjøpe egen bolig, og det arbeides for at retten til regulert leie blir tatt inn i Lisboatraktaten. Situasjonen i Norge står i skarp kontrast til dette.

Det er derfor BU konkluderer med at ”det må være et offentlig ansvar å kompensere for de problemene som oppstår fordi støtteordningen er etablert for sent til å kunne fungere etter hensikten”. Regjeringen og Oslo kommune har ikke gjort nok for å unngå en serie av personlige tragedier, konflikter og utkastelser som vil følge av opphevelsen av husleiereguleringen, dersom man ikke besinner seg i tide – og tiden er nå svært knapp.