Universell utforming - kan man enes om betydningen?

I en ny bok av min svenske venn Lars Lindberg (Funktionshinderpolitik) skriver han at "Design för alla (tilsv. Design for All) ska därför ses som ett sätt att tänka snarare än som ett normativt system för hur produkter och byggnader ska se ut. Förespråkare för Design för Alla brukar mena att de mer betonar själva designprocessen medan Universell Design är inriktade på slutresultatet. I praktiken är det mer som förenar än som skiljer. En skillnad mellan tillgänglighetsarbete och Design för Alla är att tillgänglighet främst drivs utifrån rättighetskrav från personer med funktionsnedsättning medan Design för Alla oftare motiveras utifrån västvärldens demografiska utveckling och marknadsekonomiska resonemang".

Design for alle er det begrepet som mest brukes i Europa, og i Norge sidestiller vi det som regel med universell utforming, som er den norske oversettelsen av den amerikanske termen "universal design". Universell utforming er i Norge definert i bl.a. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som "utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig". En hovedløsning kan være alt fra et nettsted til en buss, og det står klart at vi snakker om fysiske forhold (ikke for eksempel ikke-fysiske som kundebetjening) og at målet er at flest mulig skal kunne benytte hovedløsningen. På sett og vis har man rett i Sverige i det at universell utforming retter seg mot sluttresultatet - f.eks. "universell utforming av offentlige bygg" - men i tillegg er vår forståelse at universell utforming også skal være en del av designprosessen. I Norge understrekes det at universell utforming er betydelig mindre kostnadskrevende når man tar høyde for dette prinsippet så tidlig som mulig i designprosessen, f.eks. 2 % av totalkostnadene ved nybygg. Universell utforming er altså en del av såvel prosess som mål på norsk. Jeg er forsåvidt enig med Lindberg at universell utforming avspeiler den demografiske utviklingen i vestlige land i betydningen at et økende antall eldre har økt forståelsen hos beslutningstakerne at det er nødvendig med et mer tilgjengelig samfunn.

Men skillet mellom termen tilgjengelighet som noe som gjelder rettigheter for funksjonshemmede, og universell utforming som en respons på en mer generell demografisk utvikling blir ikke så riktig i forhold til norsk forståelse. Her ses universell utforming som en integrert del av rettighetsspørsmål for personer med nedsatt funksjonsevne men også noe som er til gode for alle andre. Det er et rettsprinsipp at tilfeller av mangel på tilgjengelighet er et spørsmål om diskriminering. Termen "tilgjengelighet" defineres på norsk oftest som en form for spesielle tiltak for å gi spesielt personer med nedsatt funksjonsevne adgang til å bruke en fasilitet. For eksempel å legge metallskinner på en trapp slik at rullestolbrukere kan komme opp på neste nivå i et byggverk.
Sagt enklere: universell utforming er for alle, der dette ikke lykkes/er mulig er tilgjengelighet en måte å skape en avgrenset tilfredsstillende løsning. I tillegg opererer man med termen "tilrettelegging" som er tiltak for de personer som f.eks. har en så omfattende funksjonsnedsettelse at universell utformings- eller tilgjengelighetsløsninger ikke er mulige. Et eksempel her er personlig betjening og assistanse overfor vedkommende.

For å øke forvirringen opererer man såvel på norsk som på engelsk med termen "inkluderende design". Som regel blir dette begrepet i vårt land likestilt med "universell utforming. Men er disse termene helt like?

Jeg mener at mens universell utforming er for alle og skal gjøre ting generelt tilgjengelige for alle, så er "inkluderende design" noe som skal inkludere noen - med andre ord noen som i dag er ekskludert. Det ligger med andre ord en eksplisitt politisk valør i denne termen; det anerkjennes at noen - dvs. særlig personer med nedsatt funksjonsevne - er ekskludert ved design og må bli inkludert ved design. Inkluderende design er med andre ord et begrep som fokuserer mer på en bestemt målgruppe, enn universell utforming som er for alle.

Nå viser jo både norsk og internasjonal debatt om universell utforming/design for alle at "alle" dessverre fortolkes vidt og bredt som personer med nedsatt funksjonsevne (og eldre). Selvaag &Co er kroneksempel på vulgarisering av dette ved å kalle PBL og TEK 10 for "rullestolsbestemmelser".

(Men en australsk fagartikkel tok opp kampen for en stund siden for å få "alle" tilbake i Design for alle nettopp fordi begrepet overalt assosieres med personer med nedsatt funksjonsevne og derfor etter hennes mening var "utvannet". Det var forsåvidt betimelig men ble ikke fulgt opp siden).

Jeg heller vel til at man primært på norsk bruker universell utforming for å unngå forvirring, og heller følger hierarkisk inndeling
1 Universell utforming (for alle eller flest mulig)
2 Tilgjengelighet (spesialtiltak for noen, f.eks. løs rampe)
3 Tilrettelegging (der 1) og 2) ikke er tilstrekkelig eller mulig

... der inkluderende design ligger et sted mellom 1) og 2)?

Det stunder mot jul

Mens været er mørkt og grått og krisemeldingene fra Eurosonen strømmer på, kombinert med nervøse forsikringer om at norsk økonomi ikke vil bli rammet, iallfall ikke så mye og at den eneste krisen her er smørkrisen - ja så stunder det mot jul og litt fred.
Rikets tilstand er som den var forrige jul, minus snø mange steder. Vi er kommet noe lenger når det gjelder politisk vilje til å tilrettelegge samfunnet for alle, selv om Selvaag og OBOS og elementer av Høyre stadig driver kampanje mot at alle skal kunne velge bolig selv og kunne besøke venner og bekjente.
Vinteren er like glatt som før, for at gårdeierne i Oslo skal slippe unødvendige utgifter. Bøtenivået er tydeligvis stadig for lavt - selv om det var oppmuntrende å se eierne av gården i Frognerveien bli dømt for ikke å fjerne isen på taket slik at en ung mann fikk livet sitt fullstendig ødelagt.

Husleiereguleringen er for lengst opphevet men ikke konsekvensene, som blir mer og mer tydelige, kanskje spesielt i Oslo. I stillhet blir folk som har bodd i leiligheter i opp til 50 år fremdeles kastet ut når de ikke lenger har penger til å betale de ublu husleiene. I boligmeldingen NOU 2011:15 Rom for alle påpekte man at det er vanskelig å få regulert boligmarkedet og at prisene presser stadig flere ut av markedet. NOUen viser at alt som vi som kjempet mot husleiereguleringen sa ville skje, har skjedd. Også husleieprisene blir presset opp slik at unge uten bemidlede foreldre har store vanskeligheter med å leie, enn si eie. Større boliger blir delt opp i små kott som selges/leies ut til blodpris. Man blir igjen avhengig av kommunal boligbygging for at andre enn de rikeste skal kunne etablere seg. Slik ender selveieridealet..

Fattigdommen er på ingen måte blitt redusert, men ingen ser ut til å se støtte sammenhenger mellom de elementer som gjør det slik. Det føres en politikk som helt domineres av de økonomisk sterkeste interessene i samfunnet, med nedprioritering av mye annet. Dette er et tverrpolitisk problem. Situasjonen blir neppe bedre med den omseggripende krisen i Eurolandene.
Denne krisen har mange og kompliserte røtter som det er skrevet mye om, bl.a.bankvesenets uansvarlighet og enkelte regjeringers mangel på redelighet. Det kan dessverre også virke på folk flest som det gjøres mest for å berge investorer og banker og minst for å bekjempe arbeidsløshet og utkastelser av folks boliger. Krisen har skremmende effekter i form av en hel generasjon som føler seg berøvet for sin fremtid, tusenvis som kastes på gata når de ikke lenger kan betale ned på lånet til banken og andre tusener av nylig arbeidsløse. Raseriet rettes mot EU og ikke mot bankene og investorene og skal man tro norsk presse er dette det eneste som foregår i det Europeiske Fellesskap.

Dette er misvisende for å si det mildt, men takket være den ensidige nyhetsdekningen i god gammel stil her i landet, prøver Senterpartiet og nei-siden nå å piske opp en stemning for å oppheve EØS avtalen - husmannskontrakten som er vår eneste måte å han noen innflytelse på beslutninger vi må følge i alle fall. Det er nok å nevne alle EU direktiver som har gjort dette landet mye mer tilgjengelig (særlig innen transport) og miljøvennlig enn hva man ville ha oppnådd uten EØS avtalen. Det er vanskelig å få EU debatten inn på et saklig spor i disse tider.

Men nå faller snøen og nisseluene tas på, enten man får lov av lektor eller ikke. Vi fortjener en paue, og kanskje også å minnes det budskap om fred og håp - tross alt - som en gang ble assosiert med denne høytiden.

Fint innlegg fra Lysbakken om uredeligheten i kampanjen mot universell utforming

Meget bra uttalt av statsråd Lysbakken: "

Universell utforming. Debatten om små boliger

Kostnader ved universell utforming er et tema som har vært mye oppe i media. Spesielt har noen boligutbyggerne over lengre tid vært aktive med argumenter mot universell utforming. Det er viktig at vi har åpne og gode diskusjoner om samfunnsspørsmål, men jeg er meget kritisk til hvordan denne debatten føres. Jeg opplever at deler av bransjen ikke er redelige med sine kostnadstall, og kaller forskningsrapporter som imøtegår deres tall for bestillingsverk fra Regjeringen.

Jeg blir opprørt når det påstås at det ikke er mulige å bygge små boliger lenger på grunn av kostnadsøkninger ved kravene og det stadig henvises til rullestolbrukere som årsak til dette. Dette er en svært dårlig debattform og stigmatisering av personer med nedsatt funksjonsevne.

Det er viktig å peke på her at store deler av bransjen ikke deler disse synspunktene, men jeg vil utfordre de utbyggerne som fører denne uverdige debatten til å legge fram ordentlige og dokumenterte argumenter for sine påstander, og opptre seriøst. Dette er viktige og alvorlige spørsmål."

Les hele talen her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/aktuelt/taler_artikler/ministeren/taler-og-artikler-av-barne--likestilling/2011/apningstale-pa-universell-utforming.html?id=665743

Det er oppmuntrende at en talsmann for regjeringen nå tar opp kampen mot hetsingen av funksjonshemmede som Selvaag, OBOS og andre, godt politisk støttet av enkelte representanter for Høyre og Unge Høyre, har fått bedrive over lengre tid. Universell utforming er et gode for alle og ikke en "rullestolsbestemmelse" som hetserne kaller det. Stjerne i boken til Lysbakken!