Høyres leder Erna Solberg uttalte i dag at muslimhetsingen i dagens samfunn, som har gitt seg et så grotesk utslag som Breiviks massakre den 22. juli, minner om forfølgelsen av jøder i mellomkrigstiden. Jeg er langt på vei enig i dette, og har antydet noe lignende i en tidligere bloggartikkel, selv om det blir innvendt fra så vel muslimsk som mosaisk hold at tidspunktet var feil.
Det er selvsagt viktige forskjeller mellom jødehat og hets mot muslimer, ikke minst at det ene dreide seg vesentlig om rase og forskjellige trekk som ”folk flest” mente var typisk for den, mens det andre handler om religion og trekk ”folk flest” mener er typisk for denne.
For 80 år siden var det ikke anstøtelig å omtale en kjøpmann som ”dyr som en jøde” eller kommentere sleipe folk som ”jødeaktige” og så videre. Dette foregikk i vårt land, og i andre, noe som ga seg mer eller mindre ekstreme utslag som pogromene i Russland der mange var overbevist om at jødene mesket seg med blod fra uskyldige russiske barn.
Alt dette hadde røtter tilbake til middelalderens kristenhet der jødene som en fremmedartet minoritet var gode syndebukker, ikke minst fordi de drev utlån av penger (åger) – fordi kristne ikke kunne bedrive den slags geskjeft. Den mildeste formen for jødehat var at man altså hadde et indre bilde av jødene som griske og grådige, den groveste var periodiske utrenskninger og pogromer. På 1800 tallet kom mer eller mindre ”vitenskapelige” utredninger om jødetrusselen mot samfunnet og man fikk en politisk antisemittisme som ble plukket opp av nazistene og for alltid forbundet med dem. Det var det industrielle massemordet på 6 millioner jøder fra hele det tyskokkuperte Europa, bl.a. Norge, som ga verden et så brutalt sjokk at den ”folkelige antisemittismen” - som skapte en tankeverden som til syvende og sist var grunnlaget og forutsetningen for at nazistene kunne gjøre det de gjorde – forsvant. (Vi hører riktignok i dagens Norge om skolebarn som bruker ”jøde” som skjellsord, men dette er knyttet til staten Israel og ikke til rasehat).
Vi er dessverre i dag i ferd med å etablere et tilsvarende ”bilde” av muslimer i det vestlige samfunn som gir et tilsvarende fremmedgjørende resultat og som har skapt grobunn for hat og fanatisme som Breiviks forbrytelser er et ekstremt utslag av. Vi har utviklet assosiasjoner når det gjelder muslimene som vold, terrorisme, kjønnslemlestelse og – mest ekstremt, planmessig overtakelse av den vestlige kultur. 22. juli var dette i ferd med å tenne en gnist i det norske samfunn som kunne ha hatt alvorlige følger dersom massemorderens identitet som norsk nordmann ikke raskt var kringkastet. Norske muslimers tilbakeholdenhet og solidaritet i den situasjonen som er oppstått er eksemplarisk og gjør til skamme alle dem som straks tenkte ”islamittiske terrorister” da Regjeringskvartalet ble sprengt.
Det som er skjedd er at alle tilhengere av Islam skjæres over en kam – på grunn av noen fanatikeres gjerninger. Osama bin Laden og hans folk drev og driver terror i Allahs navn, Taliban er en muslimsk gruppe som står for den strengeste fortolkning av Islam og foretar stadig terrorangrep og så videre. Altså – muslimer er fanatikere og terrorister! Og dessuten skiller de seg ut ved klesdrakten sin og er et skummelt fremmedelement. Akkurat som jødene i sin tid? Det var folk som man kunne se var muslimer som ble dyttet av bussen den 22. juni. Det finnes en Facebookgruppe som oppfordrer til ikke å kjøre i taxier som er ført av muslimer – og det kan gjøres for de synes jo? De er mørkhudete og noen har rare plagg. Mange hater hijab – offisielt fordi det er et kvinneundertrykkende symbol, uoffisielt fordi det plager dem at noen er annerledes, en del av ”terrorbanden i blant oss”. Når det gjaldt jødene bar de en ”kollektiv skyld” for korsfestelsen av Jesus. Muslimene har i dag en ”kollektiv skyld” for 11. september og alt det der.
Alt dette er avhengig av mangel på kunnskap om våre medmennesker, for å kunne vokse frem. Det er sjelden man i disse tider hører om at mye av den medisinske kunnskapen vi har bygger på muslimsk vitenskap, at vi bruker arabiske tall, at vi kjenner vår egen klassiske antikke kultur fordi muslimene oversatte den, at noe av verdens vakreste arkitektur og kunst er inspirert av Islam. Jeg må tenke på en barnebok jeg leste som liten der en engelsk gutt (på 1600-tallet)blir undervist av en katolsk munk som beretter om ”maurernes” storhetstid og vitenskapelige landevinninger i Spania. ”Det er mulig at de en gang var så flinke” tenker gutten, ”men nå er de bare fryktelige pirater”.
Det er lettvint å tenke om andre gruppevis, og i klisjeer. Enhver av oss er ikke fri for å gjøre dette. Men negative klisjeer som slår rot en gang for alle i ”folkesjelen” kan bli farlige når de kombineres med frykt og man får dem daglig ”bekreftet” i form av uttalelser og kommentarer som styrker det mer og mer grumsete bilde man har av ”de andre”.
Vi kan ikke la de drepte fra 22. juli 2011 gå i sin grav uten å våge å ta et oppgjør med de vrangforestillinger og den hatske ideologiske idéverden som skapte et monster som Breivik. Noen mener at det er for tidlig å snakke om dette – vel, det er betydelig bedre enn å la debatten komme for sent. Ellers gjør vi skam på oss selv og vår evne til å lære av historien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar