De som ikke blir invitert til te-selskap

USA har besluttet å heve gjeldstaket gjennom et kompromiss, resultatet av en tautrekking som i manges øyne har skandalisert landets ansvarlige politikere. Ingen er glad for kompromisset, hverken Demokratene som har måttet gi slipp på kjernesaker som at landets rikeste skal betale skatt, Republikanerne som er splittet mellom de som arbeidet for et kompromiss eller den ytterliggående Tea Party bevegelsen som bare vil redusere det offentliges utgifter slik at de rike kan bli enda rikere og slippe å betale skatt. Likevel er det tydelig at det er Tea Party gjengen som vant denne tautrekkingen.

Taperne er de ressurssvake i den ressurssterke staten USA. Når det offentlige skal spare inn der i landet er det ikke for eksempel forsvaret som vil tape på det (selv om det skal komme nedskjæringer også der) men de sårbare gruppene som eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Atter en gang. USA er på randen av å måtte skifte nasjonalsang til den gamle, triste slageren fra depresjonsårene "Brother can you spare me a dime?". Denne tiden var - som kompromissets USA blir - preget av at staten ikke vil hjelpe de hjelpetrengende men vil stole på at "markedet ordner dette", slik president Hoover mumlet til en journalist den gangen.. Men markedet ordnet ingenting - også den gang var det spekulanter som startet hele ulykken, men det hele ble løst gjennom Roosevelts New Deal som ga staten en aktiv rolle i å skape arbeidsplasser og fikk landet på rett kjøl.

I dag har USA ingen Franklin D. Roosevelt ved roret, selv om mange hadde store håp til Obama da han overtok. Han har hatt en tung jobb etter å ha arvet president Bushs og Republikanernes enorme gjeld som resultat av kostbare kriger og skattelettelser til de rikeste, som hadde støttet Republikanerne. Men Bush-regimet hadde også svekket situasjonen for svake grupper som bl.a. funksjonshemmede ved å utnevne republikanske dommere som i en økende rekke saker dømte i disfavør av personer med nedsatt funksjonsevne som påberopte seg den amerikanske antidiskrimineringsloven, Americans with Disabilities Act eller ADA. Dette er i seg selv en god lov, som bl.a. lovfester standarder for universell utforming på føderalt nivå, den såkalte Section 508 lovgivningen. Men den er ikke fulgt opp av det vi i Norden ser på som en selvfølge, grunnleggende velferdsgoder som sikrer en god levestandard for personer med nedsatt funksjonsevne.

Det er sagt at ADA lovgivningen sikrer tilgjengelighet til det amerikanske samfunnet, men at den aldri har skapt en arbeidsplass. Dette har mye for seg selv om USA i gode tider har gjort mye for at funksjonshemmede kommer i arbeid. Men også arbeidsløsheten er høy, og dette er et problem som nå kan bli forverret. Erfaringsmessig er personer med nedsatt funksjonsevne de første som blir utestengt når arbeidsmarkedet blir hardere. Med nye innstramminger er det ikke vanskelig å tenke følgene for de som på forhånd stiller svakt. Obama burde som det er sagt spilt kortene sine bedre ved ikke å gi etter for de mest ressurssterkes talsmenn, Tea Party bevegelsen. Kanskje blir han ikke gjenvalgt - selv om det blir en mager trøst for det amerikanske samfunnets mange tapere.

Det blir svært mange som ikke blir invitert i det teselskapet, men må stemme i den gamle melodien "Brother, can you spare me a dime" i stedet...