”Den universelle utformingen har gått for langt” – denne for funksjonshemmede noe overraskende påstanden står i et innlegg av Gamle Oslo Høyres bystyrekandidat, Erik Lundesgaard, på nettstedet Ditt Oslo.
Argumentasjonen hans er gammel og velkjent for oss som har prøvd å komme bort fra tilsvarende avlegs tankegang ytret av bl.a. Selvaag, Obos, andre Høyrefolk samt Unge Høyre (som ønsker et ”ungdomsopprør mot universell utforming”). Hovedtrekkene er: det er mangel på boliger pga. stor befolkningsvekst i Oslo, og dette skaper en ubalanse i boligmarkedet som øker risikoen for at prisene blir ”unaturlig høye” og at det dermed oppstår en ”risiko for at førstegangskjøpere ikke skal komme seg inn i boligmarkedet og at normale lønnsmottakere ikke kan bo sentralt” – og at det er først og fremst de unge og ubemidlede som vil lide under det. Så langt er det ikke vanskelig å følge med, selv om dagens prisnivå i Oslo allerede ligger godt over ”det normale” og at det for lengst er blitt svært hardt for unge og ”ubemidlede” å henge med på rotteracet.
Men så har Lundesgaard og Høyres representanter funnet at syndebukken ikke er markedet i seg selv eller at problemet er de knøttsmå leilighetene som nå bygges.Som han sier, problemet er at ”et av de store hindrene for en effektiv boligutbygging er kravene staten setter til universell utforming av nybygg med den nye Plan- og bygningsloven fra 2010”. Som sannhetsvitne brukes (selvsagt) Selvaags gamle påstander om prisøkning som følge av disse kravene, som allerede er motbevist av forskere på området.
Lundesgaard definerer universell utforming som at ”bygninger og offentlige rom utformes inkluderende for rullestolbrukere og funksjonshemmede”. Dette er som enhver med innsikt i feltet vet, feil. Universell utforming er ikke for rullestolbrukere men for at produkter og tjenester – som bygg – skal kunne brukes av alle uten behov for spesialtilpasning. Det er muligens mangel på kunnskap, muligens bevisst diskriminerende retorikk, å kalle norsk politikk på området for noe som skal ”inkludere rullestolbrukere”.
Men om vi enda overser denne misvisende forståelsen - som ikke er ualminnelig - av begrepet universell utforning, så er Lundesgaards og hans likesinnedes argumentasjon at selv om universell utforming er viktig, så behøver vel ikke alle boliger å tilpasses denne gruppen (les: rullestolsbrukere og funksjonshemmede)? Igjen fremstilles altså universell utforming som noe som bare er til gode for rullestolsbrukere og man ønsker ikke å forstå at det som er til gode for mennesker med nedsatt funksjonsevne er til gode for alle andre.
Universell utforming vil ikke bare spare samfunnet for store utgifter til ombygging av boliger ettersom Norges befolkning blir eldre (25 % vil være over 67 år rundt 2040) men det ville for bolignæringen være en effektiv markedstilpasning som vil lønne seg godt på sikt. For eksempel vil en universelt utformet bolig gjøre det mulig for et eldre menneske å fortsette å bo hjemme, mens en sykehjemsplass i dag koster samfunnet over 600 000 Kroner i året. Er universell utforming en dårlig investering? Vi kan alle komme ut for ulykker som kan gjøre oss midlertidig eller permanent bevegelseshemmede, personer med barnevogn, gravide og andre har alle glede av så vel boliger som uteområder som er fullt tilgjengelig. Dette er langt fra en selvfølgelighet i dagens Norge.
Nybygging utgjør i dag 1 % av boligmassen i Norge, resten av denne boligmassen utgjøres av eksisterende boligbygg. Og vi vet at bare 5 %(!) av de eksisterende byggene er fullt tilgjengelige og dermed oppfyller kravene til universell utforming. All den stund ca. 20 % av befolkningen har nedsatt funksjonsevne i dag, ved siden av alle eldre som har aldersrelatert funksjonsnedsettelse, er det på ingen måte et statlig overgrep å kreve at nybygging omfatter universell utforming. I tillegg har så vel norske som internasjonale undersøkelser vist at universell utforming utgjør maksimum 2 % av de samlede byggekostnader så lenge man inkluderer det under nybygging. Ombygging er langt dyrere.
Men Lundesgaard og hans partifeller mangler ikke bare forståelse av faktisk statistikk og hva innholdet i prinsippet om universell utforming faktisk går ut på, de har heller ikke noen innsikt i hva det betyr ikke å ha frihet til å kunne bo der man vil som følge av egen funksjonsnedsettelse, og ikke å kunne besøke venner og ha et sosialt liv fordi man ikke kommer inn i deres boliger. Særlig for unge funksjonshemmede er dette en belastning og virker stigmatiserende. Lundesgaard og hans partifeller bidrar i stedet til å øke denne stigmatiseringen med aktivt å prøve å sette opp funksjonshemmede mot ungdom som prøver å komme seg inn på boligmarkedet!
I stedet for å hvilke følger deres egen markedsliberalistiske ideologi og politikk medfører i det prisene skyves lenger og lenger opp, boligene blir mindre og mindre og markedet ekskluderer flere og flere, finner man seg altså en syndebukk i kravene om universell utforming og i en gruppe som allerede opplever grov nok diskriminering som det er. Dette er i beste fall tåpelig, i verste fall en bevisst politikk for å rakke ned på en gruppe av befolkningen og påføre dem et stigma i form av trekk ved egen person: at de bruker rullestol. Svært ille er Lundesgaards konklusjon om at ”Handikapforbundene må ta selvkritikk, for det er absurd å tilpasse alle nye boliger til landets drøye 30 000 rullestolbrukere (min understrekning). Etter dagens krav ville storparten av Oslos bebyggelse som på Frogner eller Torshov aldri vært bygget”. - Med litt overdrivelse kan man si det minner om da Nero ga de kristne skylden for Romas brann..
- En ekte Høyreløsning på "problemet" er etter hans mening å lempe på lovverket ved mer lokalt selvstyre. Ve den funksjonshemmede person som bor i bydeler som er styrt av Høyre da! Hans avslutning er også trist lesning for den som er opptatt av et samfunn med like muligheter for alle, ”Vi trenger ikke boliger med dårlige kvaliteter (universell utforming??) og unødig høy pris. Vi trenger fleksibilitet og lokal tilspasning”.
Høyre går inn for det lokale selvstyre, men det er skremmende at dette skal brukes som et verktøy for mer diskriminering av funksjonshemmede. Partiet som Lundesgaard vil representere har selv universell utforming på programmet (tross liberalistiske politikeres ønske om å fjerne det, fordi diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og plan- og bygningsloven allerede krever universell utforming – at de nå som Lundesgaard så klart viser, ønsker å svekke den eksisterende lovgivningen sier ganske meget om den politikken Oslo Høyre faktisk følger, bak fasaden). Men disse og tilsvarende utspill viser at man for det første ikke forstår hva begrepet inneholder, og for det andre vil føre en politikk som vil skru klokken tilbake og styrke en mentalitet der hensyn til funksjonshemmede er et spørsmål om veldedighet – samfunnet skal ikke være for alle, men for de ”spreke, aktive og vellykkede”.
Men selv om dette er trist og nedstemmende lesning er Lundesgaards utspill meget godt timet – det er lokalvalg og Oslo Høyre viser da klart hva de står for av menneskesyn og de faktiske følger av politikken deres i posisjon. La oss alle bruke stemmeseddelen for å sikre at de ikke får gjennomført dette! Ha et godt valg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar