Tsjekkisk formannskap - noe å glede seg til?

Tsjekkias statsminister Mirek Topolanek har sagt klart fra at det vil være helt utelukket å ta inn den sosiale protokollen i en revidert grunnlovstraktat for EU. Topolanek, som sammen med Cameron bryter ut av European People's Party EPP, viser dermed sitt liberalistiske sinnelag. I stedet for å lovfeste en felles sosial- og velferdspolitikk for EU går han heller for å "oppløse medlemslandenes velferdsstatssystemer, slik at Europa ikke sakter akterut i forhold til de asiatiske økonomiene".

Tsjekkia skal ha sitt første formannskap våren 2009 og statsministeren har lovet mer liberalisering, i form av fjerning av hindre for fri bevegelse av arbeidskraft (fra øst til vest) samt fjerning av barrierer mot at firmaer kan tilby sine tjenester over hele EU-området. Disse uttalelsene har ikke vekket begeistring hos den franske og tyske politiske ledelsen som ønsker at den sosiale protokollen nettopp må innlemmes for å få oppslutning fra folk flest om en ny grunnlovstraktat. Årsaken til at franskmennene avviste grunnlovstraktaten var nettopp frykt for arbeidsløshet, tap av arbeidsplasser og avstanden mellom styrende og de styrte i Frankrike - ikke mot EU som sådan. EU må bety noe for folk i deres hverdag og da er felles tiltak for en fungerende velferdsstat og en god sosialpolitikk selve fundamentet. Å true med å gjøre EU til en ren liberalistisk markedsplass der land med lavest velferdsnivå og lønninger trekker bedriftene til seg, vil helt sikkert ikke bidra til større oppslutning om Fellesskapet blant folk flest.

EU er ikke bare et fredsprosjekt men også en mulighet til å skape felles europeisk vern mot sosial eksklusjon. Det var selve basisen for Kull- og stålfellesskapet i 1950-årene da befolkningen var svært skeptisk til sine vesteuropeiske nasjonalstater som ikke engang hadde utført sin basale oppgave med å trygge folks liv og helse i 1940. For å redde statenes legitimitet og hindre en revolusjonær utvikling satset statslederne i det opprinnelige EEC på å skape et felles marked og få kontroll over strategiske produksjonsfelt som kull og stål som var avgjørende for å kunne føre krig. Professor Alan Milward har i boken "The European resque of the nation-state" analysert denne kausalmodellen for etableringen av EEC for 50 år siden. I dag kreves noe mer: velferd, arbeidsplasser og vern mot sosial ekskludering i en verden som preges av en aldrende befolkning, globalisering og uro pga. immigrasjon krever felles løsninger, ikke liberalistisk laissez-faire.

Dette krever våkenhet fra beslutningstakerne den dagen tsjekkerne tar roret i EU!