Norges Handikapforbund (NHF) har utgitt en interessant pamflett i forbindelse med valgkampen, som viser hva en del politiske partier mener om saker som er av betydning for funksjonshemmede. Blant de kravene NHF stiller er rettighetsfesting av BPA (brukerstyrt personlig assistent), tidsfrister for universell utforming av eksisterende skolebygg og at partiene går inn for å oppfylle målsettingen om et universelt utformet Norge innen 2025.
Det er interessante svar. Samtlige partier vil rettighetsfeste BPA – Høyre spesifiserer riktignok at det skal være for dem med store hjelpebehov, med andre ord at man skal ha mer byråkrati for å identifisere den enkelte brukers behov. Svarene på spørsmålet om tidsfrister for skole og om universell utforming er mer sprikende. La oss se på de borgerlige først:
Høyresiden
Høyre vil at “arbeidet med universell utforming skal fortsette” (rund formulering) og ikke ha tidsfrist for skolebygg.
Fremskrittspartiet vil, som vi vet, reversere kravene til universell utforming og byggemåte og uttaler seg ikke om skolebygg.
Venstre vil ha ett års frist for skolebygg, men “stille krav til universell utforming, men forenkle for såkalt kostnadsdrivende effekt” – med andre ord utvanne kravene fordi man også i Venstre åpenbart tror på at universell utforming er noe som er kostnadsdrivende.
Kristelig Folkeparti vil legge stor vekt på universell utforming på mange områder (bra, men igjen en rund formulering) og tidsfrister på skolebygg.
Miljøpartiet de Grønne vil ikke uttale seg om skolebygg men vil “lempe på kravene til universell utforming for de minste boligene”. De legger seg dermed på Fremskrittspartiets linje når det gjelder myter om at universell utforming er unødvendig for små boliger og at det er disse kravene som er kostnadsdrivende.
Konklusjonen for de borgerlige partiene (hvis man skal se på MdG som et borgerlig parti i universell utformingssammenheng) er altså at tre av dem akter å diskriminere personer med nedsatt funksjonsevne ved å utvanne kravene til universell utforming. Løgnpropagandaen til Selvaag og OBOS har hatt sin effekt. Høyre setter seg egentlig på gjerdet, noe som avspeiler den splittelsen som er i partiet i spørsmålet om universell utforming, men dekker seg bak en rund formulering, og det samme gjør Kristelig Folkeparti med en “helgardering”. Erna har som nevnt i et annet innlegg uttalt at "kostnadsdrivende elementer" (les: universell utforming) skal vurderes under en borgerlig regjering. Det er altså lite håp om et Norge universelt utformet 2025 med borgerlig regjering, ei heller med Miljøpartiet de Grønne i den grad de får innflytelse.
Venstresiden
På venstresiden svarer partiene slik:
Arbeiderpartiet vil ha universell utforming inn i alle lovverk, men ikke tidsfrister for skolebygg.
SV vil ha tidsfrist for skolebygg, svarer i løpeseddelen ikke om universell utforming (på den annen side har SV hatt minister for de områder der universell utforming er innført i lovverket så det tviles ikke på deres gode vilje).
Senterpartiet vil “imøtekomme krav til universell utforming, ingen tidsfrist for skolebygg”. Senterpartiet har hatt den ministerposten som først begynte utvanningen av krav til universell utforming av studentboliger, men de har satt foten ned for ytterligere utvanning (av mindre boliger).
Rødt er vinneren: de vil at universell utforming må “raskt innfris i alle offentlige bygg, i alle nye boligprosjekter, og slutt på alle dispensasjoner fra tilgjengelighetskravene i plan- og bygningsloven”.
Konklusjonen for dagens rødgrønne regjering er at man vil fortsette dagens arbeid frem mot universell utforming, gjennom å styrke lovverket og videreføre arbeidet med å oppfylle lovverket uten videre utvanning. Skolebygg skal oppgraderes, men løpende uten noen bestemt tidsfrist. For et samfunn som ikke gjeninnfører og styrker diskriminering av funksjonshemmede gjennom manglende adgang til boligmarkedet vil derfor fortsatt rødgrønn regjering være det beste alternativet.
- Bare synd at Rødt ikke er med i regjeringen! :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar