Gratulerer med dagen!

Da er det blitt 1. mai igjen - en dag som mange prøver å fremstille som en anakronisme (det finnes jo knapt nok noen "arbeiderklasse" igjen) og andre å sabotere (Kiwi arrangerer f.eks. vareopptelling denne dagen - da forstyrrer man ikke "forbrukerne"). De av oss som er litt mer bevisste på virkeligheten for de mange som ikke lever på livets grønne gren, ser imidlertid at symbolikken ved denne dagen er viktigere enn noensinne. Vi ser en bevisst taktikk fra liberalistpartiene Høyre/Frp og deres medløpere der man søker å sette "forbrukernes" interesser opp mot arbeidtakernes rettigheter; vi ser en økende grad av privatisering - kamuflert som konkurranseutsetting - som fører til elendige vilkår for arbeidstakerne og vi ser et mer og mer delt samfunn. Adecco saken var bare ett eksempel, flere og flere eksempler på vikarbyråenes og andres misbruk av ansatte blir stadig avslørt. Vi har fått et samfunn der stumme heloter svetter med å drive hjulene rundt mer eller mindre usett og under elendige forhold, for at andre skal ha overskudd til å svette på treningsstudio eller innta sin kaffe.

Vi har også fått et samfunn som klager over misbruk av trygd, samtidig som mange trygdede holdes utenfor arbeidslivet. Et slags omvendt Gjest Baardsen-samfunn der man "hjelper de store og refser de små" - istedet for å rette et kritisk blikk mot fordommer, mangel på fleksibilitet og regelrett rovdrift fra arbeidsgivernes side velger å fokusere ensidig på de mange som angivelig misbruker trygdesystemet. Det er de som har det vanskeligst som mistenkeliggjøres.

Vi har fått et samfunn der aviser som Aftenposten, partier som Unge Høyre og næringsvirksomheter som Selvaag driver en kampanje mot at alle skal kunne ha tilgjengelige boliger, slik at bl.a. eldre og funksjonshemmede skal kunne bo der de vil og besøke dem de vil. Integrering gjennom tilgjengelighet for alle fremstilles som sosialisme og byråkrati. Unge Høyre ønsket sogar et "ungdomsopprør mot universell utforming" - enda et eksempel på hvordan de borgerlige bruker stråmenn og tilforlatelige argumenter for å overbevise folk om det er de som har det vanskeligst som er suspekte. I denne sammenheng setter man ubemidlet ungdom opp mot funksjonshemmede - i stedet for å fokusere på hva det er som driver markedskreftene og som gjør at boligprisene drives kunstig til værs og som gjør det mer og mer umulig for unge uten rike foreldre å bosette seg i de større byene.

Vi har en hovedstad der det er i snitt 12 års forskjell i forventet levealder mellom øst og vest, og der liberalistpartienes "politiske løsning" er at man satser på å vinne velgere i de velstående bydelene - ikke å gjøre noe med de mange og økende sosiale problemene.

Er 1. Mai avlegs? - Det er en av årets 365 dager men har fortsatt stor symbolverdi, om ikke annet for å erindre at dette tilsynelatende så vellykkede samfunn (slik de borgerlig eide mediene fremstiller glansbildet for oss) fortsatt inneholder store motsetninger, stor urettferdighet og svært mange fortielser. Viktigere er nok valgdagen, når vi har en sjanse til å gjøre slutt på det borgerlige flertallet i Oslo - men 1. mai ruver fremdeles som solidaritetens og arbeidets dag - dagen for de som ikke synes så godt, og dagen for de som ser mer enn mange ønsker at man skal se, og bryr seg mer enn enkelte finner det opportunt..

Ha en god 1. mai!