onsdag 2. februar 2011

Transport til besvær


Vi skriver februar, uten at TT-ordningen i hovedstaden har bedret seg - tross alle hyggelige forsikringer om at alt skulle ordne seg etter et "par dagers" innkjøringsvansker. Rådet for funksjonshemmede i Oslo kommune har i sakens anledning sendt et brev til Byrådet som nå er lagt ut på Rådets hjemmeside. Her blir det pekt på de mange problemene som er oppstått og pekt på de særlige problemene som utviklingshemmede brukere møter når transportordningen er blitt så dårlig som den er etter nyttår. Byrådet blir bedt om en tett oppfølging av hele transporttjenesten for funksjonshemmede i Oslo og gjennomføre en evaluering.

Vi har gjennom mediene blitt godt kjent med hvordan TT ordningen har falt veldig uheldig ut for mange brukere, inklusive personer med kognitive funksjonsnedsettelser. Det er bra at det er fokus på at det er et problem, men det trenges også en mer dyptgående analyse av hva som ligger bak den dårlige ordningen som Høyre/FrP byrådet står ansvarlige for og ikke minst hva som ikke er gjort i forberedelsen av reformen innen spesialtransport.

Man har åpenbart ikke sett på erfaringene fra andre land, som Finland.I vårt nordiske naboland ligger også spesialtransporten under kommunene og det er ca. 88 000 brukere av denne ordningen. Minimumsantall reiser er lovfestet 18 enveisreiser i måneden, eller 216 i året. (Oslo som har best ordning i Norge har 150 reiser). I praksis har kommunene satt dette som maksimum og man prøver å innskrenke antall brukere så meget som mulig. Det er mulig å søke om tilleggsreiser men det er svært vanskelig å få tilsagn til dette. Også i Finland har man forsøkt med samkjøring av brukerne, det ble introdusert i Helsinki i 2004. Erfaringene er meget negative: det var vanskelig å få kontakt med sentralen, kundetjenesten og sjåførene kjente ikke til adressene man bestilte reiser til og det var alvorlige forsinkelser som satte brukerne i fare for å miste jobben, studieplassen etc. Kort sagt nøyaktig de samme problemer brukerne i Oslo har i dag. I tillegg kom økende sosial isolasjon, for eksempel sluttet funksjonshemmede i Helsinki å gå på kino fordi man risikerte å komme 1 time for sent til filmen og måtte gå 1/2 time før den var slutt.

Til slutt måtte man gå med på at folk fikk unntak fra den ikke fungerende samkjøringen og bestille turer individuelt som før. I tillegg er det en utfordring i Finland at anbud skal sendes ut hvert annet år og at det er separate anbudsrunder for call kundesentra og taxiselskap. Fordi man, som i Oslo, har vært opptatt av pris og ikke kvalitet, legger selskapene inn så lave anbud at det ikke er regningssvarende og man må som bruker forholde seg til stadig nye og inkompetente kundesentra og sjåfører, slik at man er i en slags "permanent innkjøringsfase". I tillegg har brukerne svært høye telefonutgifter på grunn av ventetiden.

Man har åpenbart kun vært interessert i pris ikke kvalitet. Igjen er erfaringene fra Finland interessante: Så snart en ny operatør har klart å få orden på systemet er det andre elementer i transportkjeden som blir endret og det er konstante endringer på leverandørsiden. I neste anbudsrunde gir ingen av leverandørene samme tilbud som i forrige runde slik at det er konstante endringer i personell, konstante "startvansker" og innsparingene går tapt i endrede konkurransegrunnlag, anskaffelse av ny programvare for kundesentrene for hver gang leverandør endres og et synkende antall reiser fordi brukerne ikke lenger klarer å forholde seg til kaoset. Som i Norge var det en uutalt forutsetning at brukere av TT transport ikke er avhengige av å komme tidsnok til bestemmelsesstedet men har all verdens tid.

- Hadde Byrådet interessert seg for å studere konsekvensene av samkjøring ut fra andres erfaringer kunne mye av dagens problemer vært unngått...

Man har ikke sett TT transporten i forhold til tiltak for å gjøre ordinær transport tilgjengelig. De som er avhengig av TT transport kan ikke bruke offentlig transport fordi den ikke er tilgjengelig. Selv om man gjennomførte full universell utforming i offentlig transport i Norge ville det fremdeles være noen som var avhengig av spesialtransport, men færre. I dag er imidlertid situasjonen at ca. 20 % av befolkningen har problemer med å bruke offentlig transport i Norge, noe Reisevaneundersøkelsene viser. Mye blir gjort av Ruter på området men mye gjenstår. Det er fremdeles utilgjengelige trikker i Oslo, ikke alle steder dekkes av bussruter, og der hvor det rullende materiellet er tilgjengelig er holdeplassene utilgjenglige. Man kan føye til touch screen billettautomater som er umulige å bruke for blinde og svaksynte og svært vanskelige for passasjerer med kognitive funksjonsnedsettelser, og andre praktiske problemer i et transportsystem som mer eller mindre er helt basert på selvbetjening. Inntil dette er betydelig bedret er folk avhengig av TT - men Byrådet har åpenbart ikke sett denne sammenhengen.

Man har åpenbart heller ikke utredet konsekvensen av en dårlig transportordning for mulighetene for personer med nedsatt funksjonsevne til å beholde jobb og studieplasser. Dagens arbeidsliv er tøft og krevende for mange, og det er mangel på fleksibilitet. Daglig forsentkomming og stress pga. krav om samkjøring og udugelige kundetjenester styrker ikke funksjonshemmedes posisjon i arbeidslivet. Som jeg har nevnt så ofte tidligere på denne blogg: Mens 78 % av innbyggerne i Norge i yrkesaktiv alder (16-67 år) er i arbeid er de tilsvarende tall for registrerte funksjonshemmede 44 % hvorav 50 % er i deltidsstillinger. Arbeidsgiverne i vårt land har meget negative holdninger til arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne - bare 1 av 10 vil så mye som invitere en blind person med førerhund til jobbintervju! Når transportordningen bidrar til usikkerhet om når arbeidstakeren faktisk kommer og går på og fra jobben bidrar dette neppe til å styrke forståelse og toleranse på arbeidsgiversiden.

En "byregjering" har ansvar for en helhetlig politikk som bygger på kjennskap til befolkningens behov og interesser. Denne dimensjonen har dessverre ikke vært til stede da Høyre/FrP planla sin reform av transportordningen, noe innbyggerne som er avhengig av TT blir hardt rammet av. Det skal grunnleggende tiltak til fra Byrådets side, før noen igjen gir disse politikerne sin tillit ved neste valg.

Ingen kommentarer: