Dette begrunner hun med de utdaterte argumentene vi kjenner så godt, at det er kravene til universell utforming av nye boliger, at det er latterlig at små boliger skal bli dyre pga. ”rullestolskravene” og så videre.
Hele uttalelsen, og Fremskrittspartiets politikk på dette området, vitner om at man baserer seg på usanne påstander fra deler av byggeindustrien (les: Selvaag og OBOS) og viser med all tydelighet at man ikke forstår hva som ligger i begrepet universell utforming – nemlig design som gjør for eksempel boliger brukbare for alle uansett alder, funksjonsevne og fysisk tilstand for øvrig. Jensen & Co har stadig ikke fått med seg at universell utforming er et samfunnsgode og en markedstilpasning. Om noen år vil ¼ av Norges befolkning være over 67 år (SSBs befolkningsfremskrivning) og svært mange flere enn landets rullestolbrukere vil ha glede av universelt utformede boliger. Å utvanne lovfestede krav om universell utforming – noe som er et valgløfte fra Fremskrittspartiet – vil med andre år forverre situasjonen for de som trenger tilgjengelige boliger i forhold til i dag: Bare 5 % av boligmassen er tilgjengelig i dag, ikke universelt utformet.
Det er ikke første gang Fremskrittspartiet sliper knivene mot de lovfestede krav som skal skape likeverdig tilgang til boligmarkedet for alle. For eksempel uttalte Sivs partifelle Solvik-Olsen at det "vil bli enda større lempninger (på kravet om universell utforming) med FrP i regjeringen, sitert etter en konferanse i bladet Byggeindustrien 15. mai i år. At det finnes nok av forskningsrapporter fra for eksempel Sintef Byggforsk og andre norske og internasjonale ekspertsentra som viser at krav om universell utforming utgjør rundt 2 % av de totale utgiftene ved bygging av nye boliger har ikke gjort inntrykk på FrP-koryfeene. At andre aktører i bolignæringen ikke støtter påstandene til Selvaag og OBOS har faller også på klippegrunn hos dem.
Skanska har for eksempel poengtert at de har bygget universelt utformet allerede før reglene i Teknisk forskrift kom i 2010 (TEK 10). I en artikkel fra 2012 skrev adm.dir. Tore H. Mjaavatn i Skanska bolig at dette gjør de fordi ”vi mener det er til det beste for kjøperne at de kan åpne soveromsvinduet uten å måtte stå i sengen. Det siste er det uansett ikke alle som kan. At det bygges med en svingflate stor nok til å kunne snu en rullestol på soverommet og i entreen er ikke noe som øker kostnadene”. Og videre: ”målsetningen med universell utforming er å skape mest mulig like vilkår for alle”.
Tallene som Skanska med mange års erfaring viser til står i kraftig kontrast til Fremskrittspartiets og deres støttespilleres påstander: fire av fem leilighet trenger ikke bygges større for å tilfredsstille krav om tilgjengelighet; kostnadene er relativt beskjedne – i verste fall opp mot 40 000 kroner; det er absolutt mulig å oppfylle kravene om universell utforming i en leilighet på 30 kvadratmeter – men det krever at utbyggeren har god kompetanse på planlegging (min understrekning). Den samme kommentaren er også kommet fra andre arkitekter: utfordringen ved å bygge små, universelt utformede boliger ligger i utbyggerens kompetanse og planleggingsevne, ikke i at det er svært fordyrende. Det er viktig ved planlegging av bygninger og uteområder at man skaffer seg kunnskap om eventuelle utfordringer ulike brukergrupper kan møte i bruk av et nytt boliganlegg. Dette kan være å finne ut hvor stor del av befolkningen som vil få redusert mobilitet pga. utformingen av terrenget rundt bygningene, hvilke deler som skal være tilgjengelige for allmennheten osv. Det er derfor et spørsmål om grundig planlegging og prosjektering, og det er viktig å legge inn detaljerte krav om dette i for eksempel kravspesifikasjonene ved offentlige anskaffelser. Det er helt sentralt i kravspesifikasjoner at det er konsekvens og sammenheng i kravene til universell utforming og at dette ivaretas både i uterommet og i byggets ulike rom og funksjoner.
Et annet tema som også forsvinner i debatten, er den samfunnsmessige gevinsten som ligger i at flere kan ha likeverdig tilgang til boligmarkedet uten å måtte søke seg til spesialtilpassede boliger. Det er en investering for boligeierne fordi det øker verdien av boligen, det gjør det mulig å bli boende lenger i boligen (en svensk undersøkelse viser at i løpet av en boligs ”levetid” er det 80 % sjanse for at en person med nedsatt bevegelsesevne vil bo der – enten dette skyldes alder, ulykker, funksjonshemming, graviditet eller for eksempel bekkenløsning), og det gjør det lettere for flere å få bolig i nærheten av arbeidssted eller utdanningssted, kunne ha et sosialt fellesskap med andre osv. Gevinstene av dette overstiger langt de kostnadene enkelte entreprenører og høyresiden klager over.
Hvorfor er Siv Jensens utspill så alvorlig? Fordi Fremskrittspartiet kan komme i regjeringsposisjon sammen med Høyre, og fordi dette ikke er et enkeltutspill men en del av Fremskrittspartiets politikk. Hva vil så seniorpartneren Høyre mene? Høyre er ikke samstemmig kritisk til universell utforming – flere av deres representanter er gode forkjempere for dette prinsippet, men lederen Erna Solberg ble sitert 15. mai i samme blad som nevnt over at en eventuell borgerlig regjering vil ha en "boligminister" i Kommunaldepartementet og skal gjennomgå TEK 10 (som inneholder kravene om universell utforming) og "se om den inneholder unødig fordyrende elementer". Som eksempel nevnte hun unntak for universell utforming av studentboliger (kravene her er jo allerede utvannet fra 100 % til 20 % for nye boliger - i dag er kun 2 % av studentboligene tilgjengelige og nybygg utgjør 1 % av total boligmasse). Flere av Høyres representanter har også tidligere gått ut og gjentatt de uriktige påstandene om at universell utforming er fordyrende, bl.a. i kommunevalget for fire år siden.
Tilbake står personer med nedsatt funksjonsevne som syndebukker for en utvikling mot stadig mer vanvittige boligpriser – en villet utvikling drevet av helt andre faktorer enn kravene om universell utforming.
Ha et godt valg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar