EU ønsker felles europeiske tjenestestandarder

Europakommisjonen tar initiativ til standarder for alle slags tjenesteområder.
I dag eksisterer det mange standarder for produkter i Europa, som fastsettes av de tre standardiseringsorganisasjonene CEN, CENELEC og ETSI. Disse får i mandat fra Europakommisjonen å utvikle standarder og tekniske krav til produkter fra biler og kjøleskap til mobiltelefoner. Kommisjonen ønsker nå å ta initiativ til å få laget felles europeiske standarder på tjenesteområdet, som skal dekke alt fra turismetjenester til logistikk. Dette initiativet tas gjennom en forordning som ble lagt frem 2011-06-01 som gir Kommisjonen anledning til å presentere mandater for utvikling av tjenestestandarder. Dette kan også omfatte krav om universell utforming eller design for alle. Også juridiske tjenester eller ulike typer rådgivningstjenester vil bli dekket av forordningen.

Målsettingen er at standarder skal bidra til økonomisk vekst fordi de påvirker industrien til å utvikle sammenlignbare produkter og fjerne usikkerhet i forbindelse med investeringer. Et eksempel på vekst som er skapt gjennom standardisering er GSM, den europeiske standarden for mobiltelefoner, som ga europeiske produsenter som Nokia en fordel i forhold til konkurrenter i Asia og USA da GSM standarden ble global.

Tjenesteområdet utgjør i dag ca. tre fjerdedeler av EUs brutto nasjonalprodukt og det eksisterer allerede enkelte sektorvise standarder i Europa på områdene posttjenester, transport, logistikk og elektroniske kommunikasjonsnettverk. Men Kommisjonen oppfatter utviklingen av standarder på tjenesteområdet som for langsom, spesielt i forhold til utviklingen av nasjonale standarder i EU-landene (453 nasjonale standarder mot 24 felles europeiske i perioden 2005-2009). Dette kan føre til nye barrierer mot felles utveksling av varer i det Indre Marked fordi man må forholde seg til en rekke ulike nasjonale krav. Standarder som er felles vil motvirke dette fordi europeiske standarder utgjør en sterk føring på produsenter selv om de er frivillige å følge. Dette er fordi standarder utarbeides på grunnlag av konsensus mellom sentrale aktører. På den annen side er det også mange protester fra ulike tjenesteprodusenter som mener at det må være forbrukerne som skal bestemme hvilke varer og tjenester som best ivaretar deres behov. Også små og mellomstore bedrifter i EU er skeptiske til Europakommisjonens initiativ, bl.a. fordi forordningen ikke gir dem, men bare medlemslandene stemmerett når standardene skal fastsettes. I tillegg har mange små og mellomstore bedrifter problemer med å avsette ressurser til å delta i standardiseringsarbeid.

På sin side har ANEC, som er den europeiske interesseorganisasjonen som ivaretar forbrukernes interesser i forhold til standardisering, uttrykt klar støtte til standardiseringsinitiativet fordi standarder “påvirker oss hver dag og over alt. For forbrukerne er standarder viktige fordi de, når de er skikkelig utviklet og anvendt, kan gjøre livet lettere og produktene som vi kjøper sikrere, de har bedre samvirkningsevne og er tilgjengelige for alle uansett alder og funksjonsdyktighet”, i følge lederen for ANEC, Stephen Russel. Andre kommentarer er også positive fordi tjenestestandardisering vil gi bedre innsyn i markedet for forbrukerne og vil øke innovasjon. Dessuten er standardisering markedsdrevet og konsensusbasert og er en fordel, ikke en trussel.

Den nye forordningen er planlagt å skulle gjelde fra 2013-01-01.
Standard Norge driver standardiseringsarbeid på flere tjenesteområder, bl.a. innen universell utforming og tilgjengelighet knyttet til tjenester. Standard Norge komité SN/K 531 arbeider nå med en standard på dette området for å sikre at det stilles krav som sikrer at så vel rammene rundt tjenester av ulike typer som tjenestene skal være tilgjengelige for alle.