Bruk av tynnklientteknologi er økende på dagens større arbeidsplasser, fordi det gir økonomiske og drifts- og sikkerhetsmessige fordeler for de som driver virksomhetene. Men det har også ført til voksende problemer for funksjonshemmede på grunn av manglende kompatibilitet mellom tynnklientteknologien og datatekniske hjelpemidler. Det er risiko for at dette kan føre til økt eksklusjon fra arbeidsmarkedet for de som er avhengige av hjelpemidler for å kunne utføre arbeidsoppgaver i et IT-dominert arbeidsmiljø. Standardisering av krav til kompatibilitet mellom tynnklientteknologi og datatekniske hjelpemidler vil være et nødvendig virkemiddel for å bedre situasjonen.
Den 20. januar 2011 avholdt MediaLT, som er en av de fremste virksomheter i Norge på universell utforming av IKT spesielt hva angår løsninger for ulike grupper av personer med nedsatt funksjonsevne, et seminar der resultatene av TYNN-prosjektet ble lagt frem. TYNN-prosjektet (se MediaLTs side http://www.medialt.no/tynne-klienter-og-hjelpemiddelteknologi/930.aspx) går i dybden på hvilke problemer ulike grupper av personer med nedsatt funksjonsevne møter i brukergrensesnittet mellom tynne klienter og egen hjelpemiddelteknologi, for eksempel skjermlesere. I prosjektet undersøkte MediaLT hjelpemidler for dyslektikere, synshemmede og bevegelseshemmede.
En tynnklient/terminal er en datamaskin (eventuelt et program) som er en del av et nettverk, for eksempel innen en bedrift, med klient-server arkitektur, der klienten har lite eller ingen applikasjonslogikk slik at den er avhengig av en terminalserver som behandler aktivitetene. Presentasjon av data foregår på tynnklientene mens prosesseringen av dataene foregår på en eller flere servere i nettverket (terminalservere). En tynnklient i betydningen datamaskin inneholder normalt minimalt med maskin- og programvare, ofte et operativsystem og nødvendig programvare til å kople til server; ofte mangler CD-spiller etc. selv om de samme komponentene er til stede som i en PC (tykke klienter der program og prosessering ligger lokalt og dataene lagres på en server).
Tynnklienter benyttes ofte i store virksomheter pga. økonomiske fordeler og drifts- og sikkerhetsmessige fordeler både for offentlig og privat sektor. Tynnklienter gir høyere driftssikkerhet og lavere kostnader ved siden av at man kan forenkle administrasjonen av systemet. Man kan også bruke den samme applikasjonen for eksempel på iPader etc. Problemet som ofte er blitt tatt opp i forbindelse med universell utforming er at tynnklientteknologien er vanskelig for brukere som er avhengige av datatekniske hjelpemidler. For eksempel ble disse utfordringene nevnt i forbindelse med funksjonshemmedes problemer på arbeidsplasser fordi koplingen til tynnklientene var og er problematisk, og at det oppstår enda større problemer når ansatte ikke sitter fast ved en terminalplass men flytter på seg, og fordi det kreves at bare brukeren av NAVs datatekniske hjelpemidler skal benytte datamaskiner der disse er installert (Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevnes statusrapport fra 2007). TYNN-prosjektet ville identifisere omfanget av problemene som disse brukerne møter og foreslå tiltak for å avhjelpe problemene. Prosjektet gikk ut på å gjennomføre intervjuer og opprette et testmiljø der brukertester kunne gjennomføres og, etter at prosjektet er avsluttet, gjøre det mulig for IKT-ansvarlige å teste ut og lære om tynnklientoppsett i forhold til hjelpemidler. Det skal også utarbeides en veileder. Målet er å gjøre det lettere for personer med nedsatt funksjonsevne å få alminnelig arbeid i en tid der datakompetanse er mer og mer essensielt.
Men prosjektet viser også at barrierene vokser heller enn å forsvinne med økt bruk av tynnklientteknologi. Leverandører av for eksempel skjermlesere hevder at de støtter tynnklientteknologi, men dette viser seg ofte ikke å være tilfelle. Problemet oppstår når programvaren kjøres på en server og skjermleserne ikke kommuniserer med serveren. Det lokale skjermkortet viser ikke riktig skjermbilde. Det finnes spesialprogrammer som JAWS som kan hjelpe på problemet. Men spesialløsninger oppfyller for det første ikke kravet om universell utforming og for det andre er det et stort problem for mange brukere som er vant med PC/tykke klienter og hjelpemidler knyttet til disse, å skulle forholde seg til nye skjermlesere og spesialløsninger. MediaLT brukte Datakortet som en testmal for å prøve ut ulike datatekniske hjelpemidler. Ut fra undersøkelsen kan man trekke noen klare konklusjoner:
Det mest sentrale er spørsmålet om ansvar og kompetanse – det finnes kompetanse på tynnklientteknologi og på datatekniske hjelpemidler men svært lite helhetlig kompetanse på begge områder. Dette gjør at ingen har totaloversikt, samtidig som den teknologiske utviklingen leder til store tekniske utfordringer for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne fungere effektivt på arbeidsmarkedet. Kunnskapen hos leverandørene beskrives som ”ad hoc” og den kompetansen som er kan raskt forsvinne ved utskiftninger etc. Det er manglende kunnskap om tynnklient teknologi hos hjelpemiddelleverandørene og vice versa, ved siden av at markedet i seg selv er lite. Verktøy for dyslektikere viste seg å fungere bra, likeledes alternativt pekeutstyr og tastatur for bevegelseshemmede, som hodemus, øyestyring, skjermtastaturer etc. Talegjenkjenning er fortsatt et stort problem med mange versjoner av tynnklientteknologi. Noe programvare er vanskelig eller umulig for blinde og svaksynte å benytte, mens andre krever spesielle tekniske hjelpemidler for å kunne brukes. Da blir det et tilleggsproblem at datatekniske hjelpemidler ofte ligger minst én generasjon bak den samtidige tynnklientteknologien. Dokumentasjon er vanskelig og det er ofte motstridende meldinger fra 1. og 2. linje support når man skal forsøke å få teknologien til å fungere sammen. Et spørsmål som ikke er avklart, selv om hjelpemidler for dyslektikere og bevegelseshemmede også ble undersøkt, er hvilke problemer andre grupper brukere enn synshemmede møter i forbindelse med tynnklienter.
Prosjektet er viktig av flere grunner. Arbeid for personer med nedsatt funksjonsevne er en av hovedutfordringene i dagens samfunn – ikke minst for synshemmede. Det finnes nok av undersøkelser som viser de barrierer denne gruppen møter i form av manglende tilrettelegging, problemer med transport til og fra arbeidsplassen og negative holdninger hos arbeidsgivere (jfr. Synovates undersøkelse fra 2007 for Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne, som viste at bare 1 av 10 arbeidsgivere ville innkalle en blind med førerhund til jobbintervju). Med en teknologisk utvikling der flere virksomheter tar i bruk tynnklientteknologi og dette medfører en teknisk overstyring av klientene som gjør det vanskelig å få oppfylt preferansene (for eksempel skriftstørrelse) til den enkelte bruker med spesielle behov, risikerer man en økende utstøting av personer med nedsatt funksjonsevne fra arbeidsmarkedet. Funnene fra TYNN-prosjektet er alvorlige: For samtlige av brukerne som ble intervjuet ble overgangen til tynnklientteknologi opplevd som negativ: det ga dårligere tilpassede datatekniske hjelpemidler; det ble vanskeligere å mestre arbeidsoppgaver enn tidligere; man ble mer avhengig av hjelp fra kolleger; man ble mer avhengig av individuelle tilpasninger, som samtidig ble vanskelig å opprettholde. I tillegg hadde så vel ledelsen som IT support en positiv tilnærming til problemene men det var begrenset forståelse for hva problemene gikk ut på. Det er også en svakhet at IT kompetanse på dette området er personavhengig og veldig sårbart for utskifting av personell.
Standardisering peker seg ut som en løsning. Det behøves at krav om funksjonalitet legges inn i en eventuell standard for tynnklientteknologi uten at det er knyttet til bestemte eksisterende programmer – jfr. prinsippet om teknologiuavhengighet. En standard må kreve at tynnklientteknologi skal være kompatibelt med datatekniske hjelpemidler. Det er også viktig at det rettes oppmerksomhet på problemet i forbindelse med kravene til universell utforming som kommer med forskriften til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og i veiledere til lov om offentlige anskaffelser. På europeisk nivå kan problematikken rundt dette spilles inn til CENs arbeidsgruppe som skal utarbeide europeiske standarder og veiledere innen universell utforming av IKT i forbindelse med offentlige anskaffelser. Disse standardene er bygget på Mandat M376 fra Europakommisjonen og det er en god anledning til å få økt oppmerksomhet rundt tynnklientproblematikken på europeisk nivå og få lagt inn de nødvendige kravene i standarder som vil gjelde i hele EØS området.
Det er viktig at erfaringene fra MediaLTs viktige prosjekt videreføres, bl.a. ved at testmiljøet opprettholdes og at man får oppmerksomhet rundt det faktum at tynnklientteknologi er et problem for noen arbeidstakere - i den grad at hvis ikke tiltak blir gjort raskt vil flere personer med nedsatt funksjonsevne kunne bli utstøtt fra arbeidsmarkedet, med de følger dette får for det norske samfunnet som fra før av har stor arbeidsløshet blant funksjonshemmede. Kun 44 % av personer med nedsatt funksjonsevne er i arbeid i dag, 50 % av dem i deltidsarbeid. Over 70 000 mennesker ønsker å komme i jobb.
Da må ikke tekniske problemer bidra til å forverre situasjonen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar