Viktig diskusjon i Brussel om universell utforming av bygninger

På den andre dag i europahovedstaden har vi en viktig diskusjon om hvordan man best oppfyller EUs mandat M420 om universell utforming av bygninger. Det er samlet inn mye informasjon om eksisterende standarder og lovgivning som stiller krav om tilgjengelighet eller universell utforming fra de fleste europeiske land (ikke minst Norge), samt USA og Canada, selv om noen mangler. Dette gir et veldig godt bilde av situasjonen i EØS området, men det er viktig å notere seg at lover i seg selv ikke skaper tilgjengelighet for alle til bygninger når de ikke gjennomføres. Dette skaper mangel på forutsigbarhet når offentlige innkjøpere skal stille krav, og når bygningsindustrien, entreprenører etc. skal levere inn anbud i det Indre Marked. Men det skaper også mangel på forutsigbarhet når en eldre person eller en person med nedsatt funksjonsevne skal reise til et annet land og har behov for å besøke offentlige bygninger. Felles bestemmelser vil skape et mer tilgjengelig Europa for de store brukergruppene som blir berørt av dette.

Men hva slags krav? Mandat M320 ser for seg utvikling av felles europeiske standarder, veiledere og en elektronisk verktøykasse for offentlige innkjøpere. Et alternativ til dette vil være å bli enige om omforente administrative krav som er lovfestet og som må være oppfylt for eksempel for å få EU støtte til et byggeprosjekt. Standarder kan så komme til som en spesifikasjon av hvordan man skal utføre kravene. Et argument for dette er at standarder ikke er lovfestet i Europa. I USA har man antidiskrimineringslovgivning kombinert med lovfestede standarder som til sammen har skapt meget vellykkede resultater i samfunnet, ikke minst fordi man har kombinert tilgjengelighet så sterkt med rettigheter.

Kommisjonen ser med interesse på de norske standardene og vil at innholdet av disse skal spilles inn i arbeidet med hva som skal bli sluttresultatet av M420 arbeidet. Spørsmålet er som sagt hva som kommer ut – en regulering, veileder eller en europeisk standard?
En europeisk standard vil være overordnet norske, nasjonale standarder. Men fremdeles kan man stille mer vidtgående krav i Norge, i henhold til norsk lovgivning. Foreløpig er det viktigst for Kommisjonen å få et klart bilde av de tekniske kravene som gjelder i hvert land for å danne et helhetlig bilde av hva som gjelder i internasjonale krav, hvilke krav som ikke stilles internasjonalt (ISO), men nasjonalt og ut fra disse opplysningene få et bilde av hva som må kreves på europeisk nivå. På bakgrunn av denne informasjonen vil det bli klart hva slags referansedokument som skal lages.

Samtidig er det viktig å legge vekt på at M420 skal skape et hjelpemiddel for de som driver med offentlige anskaffelser. Disse er svært ofte ikke selv eksperter på universell utforming. Det er nok av lovgivning i Europa som krever tilgjengelighet men svært lite av samsvarsvurderingssystemer – dvs. systemer for kontroll av hvorvidt for eksempel krav om universell utforming faktisk er oppfylt. Dokumentet som kommer ut av denne prosessen må løse dette problemet.

I Norge er dette ikke en ukjent problemstilling. Siden 1. januar 2007 har vi hatt en lov som krever at myndighetene skal legge universell utforming inn som et premiss i planleggingen av offentlige anskaffelser men det har vært uklart for resten av prosessen. Mangel på samsvarskontrollsystemer har bidratt til dette og vi har eksempler på offentlige anskaffelser av produkter og tjenester som ikke har vært verken tilgjengelige eller universelt utformet – jfr. for eksempel TT-tjenesten i Oslo, men også anskaffelser av bygninger og infrastruktur som ikke har vært tilgjengelige. Det er derfor viktig at Norge tar full del i det arbeidet som foregår i EU under Mandat M420 for å sikre et bedre system for kontroll, men også for å skape forutsigbarhet for brukerne.