torsdag 25. juni 2009

Interessant artikkel i bladet Selvsagt om Dokumentasjonssenteret!

Nedleggelsen av Nasjonalt Dokumentasjonssenter (der jeg tilfeldigvis jobbet) er stort sett forbigått i taushet! Men desto mer forfriskende er det at Ulobas nye blad Selvsagt har dypdykket i hva som egentlig skjedde - hvorfor Regeringen opprettet et statlig Dokumentasjonssenter for deretter å oppløse det bare tre år senere? Du kan lese bladet her: http://www.magasinet-selvsagt.no/magasin/Selvsagt02.pdf - vi gjengir artikkelen i sin helhet:

"Dokumentasjonssenteret - Hvil i fred

Hvorfor ble Nasjonalt dokumentasjonssenter for mennesker med nedsatt funksjonsevne nedlagt etter bare drøyt tre års drift? Dokumenterte de for godt? Hvem ønsket at doksenteret skulle dø?
Tekst Siri A. Larsen Foto Scanpix


Dokumentasjonssenteret som skulle dokumentere funksjonshemmedes levekår, ble offisielt åpnet våren 2006 og nedlagt allerede fra 1. januar 2009. Begrunnelsen var at det skulle innlemmes i Likestillings- og diskrimineringsombudet, LDO. Lederen av doksenterets styre gikk på dagen da beslutningen ble presentert, og bare to av de ansatte ble senere med over til LDO. Det er vanskelig å forstå beslutningen om å legge ned etter så kort tid.

Staten fraskriver seg ansvar.

Med LDO og den nye Diskrimineringsloven har funksjonshemmede nå et «nedenfra-og-opp»- tiltak, der den enkelte selv kan klage på opplevd diskriminering. Ansvaret for å tydeliggjøre diskrimineringen er dermed lagt på funksjonshemmede selv. Muligheten til forandring blir avhengig av den enkelte funksjonshemmede og interesseorganisasjonenes vilje og evne til å kjempe fram forandringer.
Doksenteret så diskrimineringen av funksjonshemmede fra et fugleperspektiv. De kunne både avdekke og påpeke diskriminerende forhold og tiltak – ikke minst fra det offentliges side. Dermed ble ansvaret både for diskrimineringen og for å få til forandring, lagt dit det hører hjemme. Når det kunne dokumenteres at staten diskriminerer, ble det tydelig at staten også må gjøre noe for å endre situasjonen. Når det på det ene området etter det andre ble dokumentert at funksjonshemmedes svake stilling skyldes aktiv offentlig diskriminering, ble det vanskeligere å avfeie kravene om endring med at det ville koste for mye.
Kan LDO ivareta dette perspektivet?

Regjeringen kjøpte seg tid.

Utredningen «Fra bruker til borger» hadde i 2001 dokumentert diskrimineringen av funksjonshemmede på alle samfunnsområder og slått fast at det ville koste mye penger å bedre situasjonen. Stortingsmeldingen «Nedbygging av funksjonshemmende barrierer» (2002–2003) fulgte dette opp ved å konkludere med at det var behov for et dokumentasjonssenter som kunne kartlegge situasjonen ytterligere. Kjell Magne Bondeviks andre regjering (2001–2005) kjøpte seg dermed tid ved å be om mer dokumentasjon.

Offentlig sløsing.

– Selvfølgelig burde dokumentasjonssenteret vært videreført, sier Britta Nilsson, tidligere direktør for doksenteret. Hun synes det er uforståelig at staten brukte ressurser på å ansette folk og bygge opp senteret for så å skrinlegge det, når man var kommet så godt i gang.
– Avgjørelsen om å legge dokumentasjonssenteret inn under LDO, ble tatt av Regjeringen høsten 2007. Barne- og likestillingsdepartementet fremmet saken, sier Nilsson og legger til:
– Det hadde vært interessant å se det saksfremlegget, spesielt med tanke på prosessen forut for beslutningen.

Funksjonen skulle videreføres.

Nilsson hevder at Barne- og likestillingsdepartementet bedyret at doksenterets hele funksjon skulle videreføres.
– Hvis doksenterets mandat skal ivaretas i LDO, skal de i tillegg til å håndheve Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, dokumentere samfunnsutviklingen for funksjonshemmede over tid, forklarer hun.
– LDO vil da også måtte beskrive effekten av ulike virkemidler: lover, insentiver, direktiver og holdningstiltak. For å få dette til trengs det engasjement, pågangsmot og økonomiske midler, mener Britta Nilsson og føler seg sikker på at LDO i alle fall har nok av det første.


Departementet er unnvikende.

Ekspedisjonssjef Arni Hole var involvert i innlemmingsprosessen. Hun er leder av Samlivs- og likestillingsavdelingen i Barne- og likestillingsdepartementet.
– Det er et eksplisitt krav at alt LDO gjør, skal bygge på dokumentasjon og fakta, derfor må kunnskap og dokumentasjon være tilgjengelig for ombudet, forklarer hun og henviser til Ombudsloven av 2005.
På spørsmål om LDO kan dokumentere og formidle funksjonshemmedes situasjon godt nok nå, blir Hole unnvikende:
– Ombudet leverer statistiske rapporter flere ganger årlig. Spør heller likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås helt konkret, avslutter Hole.


Ombudet trenger dokumentasjon.

Beate Gangås, likestillings- og diskrimineringsombud i LDO, sier hun hadde ønsket at all kompetanse fra dokumentasjonssenteret ble med over til LDO.
– Ut fra mandatet vårt skal ikke LDO drive forskning, men være en pådriver for at forskning blir igangsatt dersom den mangler, opplyser hun. – Vårt ansvar er å sammenstille forskning og bruke det i vårt pådriverarbeid.
– Frykter du at enkeltsaker nå vektlegges på bekostning av store linjer og strukturer?
– Enkeltsaker kan belyse diskriminerende strukturer – begge deler er viktig, sier Gangås, som forteller at LDO nå styrkes der kompetanse mangler. LDOs årlige rapport, Saldo, vil i år ha et særskilt fokus på funksjonshemmede.

Forsatt behov for dokumentasjon.

– Det er forsatt like stort behov for god dokumentasjon om samfunnsutviklingen og levekårene for funksjonshemmede, mener Toril Bergerud Buene, avdelingsdirektør i Deltasenteret, statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet.
Lars Grue, forsker ved NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, har skrevet flere bøker om funksjonshemmedes situasjon i Norge. – Hvis det skulle vise seg at LDO ikke har mulighet til å ivareta og styrke forskningen overfor funksjonshemmede, er det dypt beklagelig, mener han, og oppfordrer departementet og direktoratet til å bevilge midler til Forskningsrådet. – De må på en eller annen måte bidra til at forskning og annen kunnskapsinnhenting omkring funksjonshemmede opprettholdes og helst styrkes, sier Grue. ●

Fakta om Dokumentasjonssenteret
· åpnet våren 2006
· ble lagt ned 1. januar 2009
· skulle samle og systematisere data
· skulle følge og dokumentere- samfunnsutviklingen for -funksjons-hemmede over tid
· skulle samarbeide med relevante forsknings- og fagmiljøer, og med funksjonshemmedes organisasjoner
· skulle forvalte økonomiske -forskningsmidler og gi oppdrag til forskningsmiljøer "


...uansett: den klønete behandlingen av dette statsorganet vil være en skamplett på regjeringen Stoltenbergs ettermæle!