onsdag 16. september 2009

Et valg er over - og mange viktige saker sover

Etter at ryggverken ga seg etter to dagers marsj frem og tilbake over valglokalet for å assistere velgerne, kunne man bevilge seg en pause til ettertanke. Og da er det nok å gruble over. Først det som ikke ble diskutert i valgkampen.



EU-saken forsvant ikke fra valgkampen; den ble ikke en gang trukket frem fra glemselen. Det var paradoksalt å få en mail fra en spansk venninne som gledet seg over at Norge hadde fått sentrum-venstre regjering - fordi det måtte bety at landet snart blir med i EU. Det viser hvor omvendt alt er her i forhold til det kontinentale Europa - også hva partienes politikk mht. EU angår! Der hvor venstresiden på kontinentet ser på EU som et verktøy for å takle markedsliberalismen og skape solidaritet mellom landene, ser partiene til venstre for AP tvert imot EU som verktøy for de samme markedskreftene. Mens Høyre i Norge regnes som ja-parti, blir høyresiden på kontinentet heller assosiert med EU-skepsis og uvilje mot "Brussels" makt til å gripe inn i det frie marked. Hvorom er - man feide det hele under teppet på begge sider i den norske valgkampen. Europa beveger seg videre, ikke Norge.



Funksjonshemmede var et annet tema det var stille om. Hvorfor diskuterte ingen årsaken til at det stadig bare er ca 44 % av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidsfør alder som er i arbeid i dag - som i 2000? Og at bare 50 % av disse er i full tids stilling? Hvorfor snakker man fremdeles om at "det skal lønne seg å jobbe" og at de på uføretrygd er unnalurere og dovenpeiser som mesker seg på bekostning av de som jobber? Hvorfor snakker man om at IA avtalen ikke reduserte sykefraværet (les: unnaluringen) i stedet for å diskutere hvorfor den andre siden av IA avtalen ikke har vært fokusert på - nemlig den som skulle sikre at f.eks. funksjonshemmede ikke faller ut av arbeidslivet eller hindres i å komme inn? Hvorfor var det ingen diskusjon om arbeidsgivernes uinformerte holdning til arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne?



Venstres fall fra høyden er allerede godt debattert av andre. De valgte å gå i direkte konfrontasjon med FrP og fikk dobbel straff: de som tok poenget stemte AP for å bli desto sikrere på å unngå Jensens førerskap. De som følte seg tiltrukket av borgerlig regjering med FrP på laget (det er jo en del liberalister i Venstre også må vite) - stemte Høyre. Sponheims åpenhet kostet ham dyrt men han burde hatt honnør, ikke kjeft for dette.


Jeg vil heller fokusere på spørsmålet: Hvorfor tok ingen heller fatt i det Sponheim sa om menneskesynet i FrPs politikk, som var usmakelig for ham? Man var så opptatt av å kjenne varmen fra taburettene at man godtok hetsingen mot innvandrere og asylsøkere og
de nazi-aktige plakatene med muslimer som øker i antall, som går ut med norske blondiner og undertrykker sine egne søstre og døtre. Man godtok at FrP skulle snu roret helt over i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk og som har en kulturpolitikk verdig en Julius Streicher. Man godtok et parti som har i prinsipprogrammet at funksjonshemmede skal integreres i samfunnet så lenge det ikke er til bryderi for andre.
Først og fremst godtok man tankegangen om at politikk skal handle om oss versus dem, om at befolkningen skal deles opp i grupper og at man skal lage regnskap om hva de gruppene man ikke liker, "koster" samfunnet - asylsøkere, innvandrere (de med ikke-kaukasisk etnisk opprinnelse) og de som ikke er i arbeid. Plakaten under viser at det med regnskap og kostnader knyttet til enkeltgrupper - i dette tilfellet utviklingshemmede - ikke er et nytt fenomen i politikken...


Og man diskuterer ikke det skremmende i oppslutningen
rundt dette partiet, som er så raske til å erklære seg "forfulgt" straks kritiske røster hever seg. Riktignok fikk FrP langt lavere oppslutning enn det så ut til før valget, men stor nok til at det er grunn til å tenke seg om. FrP er meget gode på å spille på negative strenger i et folk som tar velferden for gitt, og som nyter så godt av sin velstand at man tillater seg å sparke de som ikke "har lykkes". Uføretrygd tolkes som dovenskap, ikke problemer i samfunn og arbeidsmarked. Man gråter over Stein Erik Hagens flukt til Sveits mens gamle mennesker kastes ut av leilighetene sine fordi de ikke har råd til eksplosiv husleieøkning.
Men ennå kan trollet sprekke, dersom noen våger å ta opp det som ikke blir snakket om så høyt.

søndag 6. september 2009

Aftenposten og universell utforming


Det var en behagelig overraskelse å våkne med en artikkel på hele tre sider om universell utforming i dagens Aftenposten. Men allerede overskriften til journalisten Cathrine Hellesøy får deg ned på jorden: "Når alt skal tilpasses". Det viser jo at hun har lest seg til prinsippet om universell utforming (de er gjengitt i en egen ramme) men ikke forstått mange sentrale aspekter.

Overskriften er feil - universell utforming handler om utforming av f.eks. bygninger i utgangspunktet slik at alle skal kunne benytte dem. "Tilpasning" har vi nok av her i samfunnet, og Hellesøy tar typisk opp de estetiske problemene rundt plassering av ramper og andre foreløpige løsninger vi som jobber med politikk overfor personer med nedsatt funksjonsevne kjenner så godt.


Artikkelen gir deretter et inntrykk av at universell utforming handler om at alle skal være mest mulig like i et samfunn med universell utforming. Dette belegges med et sitat fra Likestillings- og diskrimineringsloven om at man skal "sikre like muligheter uavhengig av funksjonsnedsettelse" som hun tolker slik at "universell utforming handler altså dypest sett om et likhetsideal som det er uhyre vanskelig å være motstander av". Så kommer hun til problemstillingen: "men kan et slikt ideal føre oss på ville veier hvis det dras for langt, eller er likhet et objektivt gode"?

Journalisten har ikke fått med seg kanskje det som er hovedpoenget med den omtalte loven: At man i Norge for første gang kopler sammen mangel på tilgjengelighet med diskriminering. At det faktisk er diskriminerende når en person ikke kan benytte seg av en såkalt publikumsfasilitet på grunn av hans eller hennes funksjonsnedsettelse.

Helt absurd blir det når Hellesøy på grunnlag av sin problemstilling tar opp diskusjonen med filosofen Lars Svendsen om hvorvidt likhetsidealet alltid er av det gode og han trekker opp Pol Pots Kambodsja som et eksempel på et samfunn der "de som er best utrustet dras ned. For å oppnå virkelig likhet, må du gjøre de gode dårligere". Dette fører han videre til debatten om universell utforming ved å argumentere at dersom vi tilpasser samfunnet til de som er "minst funskjonsdyktige, kan vi få uheldige utslag over tid". Han flagger ytterligere sin åpenbare uvitenhet om temaet ved å illustrere dette med høyde på basketballkurver og konflikten mellom de med klaustrofobi og agorafobi. Mener altså Svendsen at de som ikke har nedsatt funksjonsevne vil bli "trukket ned" dersom personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne bevege seg uten assistanse i vårt samfunn, gå i butikken, gå på kino og ta seg en øl på et utested?? - Med litt uvilje kan man jo mistenke herr filosofen for å ha et noe negativt syn generelt på 20 prosent av Norges befolkning? Men jeg tror journalisten bør dele skyld med ham siden problemstillingen i utgangspunktet bygger på en misforståelse...

Dette harselerende inntrykk forsterkes med illustrasjonen fra eventyret om Rapunzel i sitt høye tårn (som skal utstyres med tilgjengelig heis, hehe)... Bruken av Pushwageners "soft city" skal også forsterke vårt bilde av at universell utforming skal føre til et marerittaktig samfunn der alle er helt like!

Deretter følger intervju med doktorgradsstipendiat Inger Marie Lid som forsøker å forklare journalisten hva som ligger bak prinsippet om universell utforming med utgangspunkt i regjeringens handlingsplan "Norge universelt utformet 2025". Hellesøy "får litt hetta" av denne handlingsplanen og Lid fortolker det som at det er uheldig at man har benyttet en såvidt bastant tittel uten at det blir klart hva som ligger i det av innsats og kompleksitet. Et annet problem med handlingsplanen er at den blir for vag, mens "fagfolkene mener det er en utopi" å ha Norge universelt utformet innen 2025. Mens Lid mener faren ved handlingsplanen er mangel på konkrete tiltak (som den forrige handlingsplanen som undertegnede selv skrev en evaluering av) - så er Hellesøy bekymret for at alle "rare og kronglete bygninger (skal bli) etter noen tiår med universell utforming. Med andre ord at vi ikke bare skal ha like mennesker, men like bygninger også.

Og hva skal det koste? Del tre av artikkelen omfatter byråkratiet, representert av seniorrådgiver Olav Rand Bringa som er en person som har jobbet med handlingsplanene og norsk politikk på området universell utforming i mange år. Overskriften er at "Ingen vet hva prisen er" - noe som er helt ukorrekt etter som dette allerede er utredet og ny teknisk forskrift til plan- og bygningsloven viser at kostnadene ved universell utforming vil utgjøre 1-2 prosent av totalkostnadene (dette nevnes også av Bringa i forbindelse med nybygg). Spørsmålet om hva gevinsten blir ved et universelt utformet samfunn blir ikke tatt opp..

Bringa kommenterer korrekt at det dyreste ved å gjennomføre universell utforming blir tiltak på eksisterende bygg og omgivelser. Hellesøy spør etter private butikkeiere og om disse vil innføre "en haug med masseproduserte ramper i bybildet" (og viser igjen at hun ikke forstår forskjellen på universell utforming og tilpasninger for tilgjengelighet). Det hele avrundes med at handlingsplanen i seg selv ikke er "universelt utformet" pga. tunge og "byråkratiske" setninger.

Én ting som slår leseren er at ingen person med nedsatt funksjonsevne er intervjuet i forbindelse med artikkelen. En filosof som åpenbart ikke forstår hva det handler om får "blikkfanget" i artikkelen, som ellers også gir et harselerende inntrykk.

Det andre som slår deg er at den positive vinklingen - at alle skal kunne ta fullt del i samfunnet som en grunnleggende menneskerett - mangler. Det er fokus på kostnader, ikke gevinst, ødeleggelse av mangfoldet (en helt abnorm påstand) ikke frihet fra diskriminering, og på at det er vanskelig språk i handlingsplanen, ikke på utfordringene med å bevisstgjøre f.eks. næringslivet på at alle skal kunne gjøre bruk av deres varer og tjenester (og dermed øke kundegrunnlaget). Universell utforming og dette prinsippets betydning for at folk skal ha lik tilgang til arbeid og utdanning er også fraværende.

Aftenposten har gjort en dårlig jobb med ett av samfunnets viktigste fremskritt.




fredag 4. september 2009

Fremskrittspartiet, hijaber og blondiner

En yndet strategi hos FrP og deres liberalistvenner er å komme med en "frisk" påstand, ofte injurierende mot en bestemt gruppe, for så å legge seg flat eller bortforklare når noen tar affære. Da har man sitt på det tørre men påstanden "henger" liksom igjen i luften slik at de som var målgruppen for budskapet får det og fordøyer det i sin politiske bevissthet. Hensikten med et budskap er i denne sammenheng å få "folk flest" til å tygge på det og forstå at det riktig slik som FrP fremstiller det - for det stemmer jo overens med deres egne fordommer.

For alminnelige politiske meningsytringer er ikke denne taktikken nødvendig - det er bare å slå den opp ad vegger og på torg. For hatbudskap mot en bestemt gruppe er det mer nødvendig å bruke den ovennevnte taktikken. Et godt eksempel er utfallet til FrP-representanten om at foreldre bør tenke seg om før de setter barn med Downs syndrom til verden. For de er bare en belastning på samfunnet. FrP avviste at de mente dette og representanten ble ekskludert. Alt i orden? Hvorfor får jeg da høre samme argument fra andre av samme politiske oppfatning?

Så til hijaben og blondinene. Vedlagt en plakat http://osl.admaker.dfun.no/pdf/0001622287-03.pdf - som nok ikke blir fjernet, og der budskapet er formulert som en morsom vits - "Mamma hvorfor må jeg gå ut med hijab når broren min får gå ut med blondiner?". Dette er en slags dobbelt rasistisk propaganda som både spiller på folks uvilje mot islam og de som profilerer seg som muslimer, og som spiller på fordommen om muslimske menn som jakter på norske blondiner. Attpå til skal man trekke på smilebåndet over den lille jenta som uttrykker det så bra! Likestillingombudet har helt korrekt påtalt reklamen som et brudd på FrPs løfte om å unngå diskriminerende reklame i valgkampen. Men Oslo FrPs leder avviser at det er noe galt i plakaten. Med andre ord er dette holdninger som partiet ønsker å stå for og det er greit for dem å spille på hat og fordommer mot spesielle samfunnsgrupper - og det på en måte som var comme-il-faut på 1930 tallet, men som ikke skulle være det i dag.

Hvordan slipper de fra det? Ved å angripe kritikerne: "ER du for tvangsomskjæring av jenter??", "ville DU at søsteren din skal måtte gå med hijab når Norge er ferdig tvangsislamisert??" og så videre. På 1800 tallet avviste man antiimperialister som "niggervenner". I dag er retorikken mer avansert, som vi forstår. Dersom kritikerne vinner frem, er det jo bare å legge seg litt flat. Budskapet blir hengende i luften..

Det er ikke rart at FrP og liberalistene vil legge ned Likestillings- og diskrimineringsombudet!

tirsdag 1. september 2009

Når pengene forsvinner og kommunen strammer inn...


...da er det ofte tiltak for universell utforming som er de første ofre, sammen med f.eks. personer med nedsatt funksjonsevne! Nedenfor gjengis en artikkel fra Fagbladet om virkeligheten bak politiske løfter om universell utforming av Holmenkollbanen. Foruten kommentarene som taler for seg selv, vil jeg bemerke at det er typisk at man fremdeles (!) anser universell utforming som noe som er til gode kun for "de funksjonshemmede" uten å begripe at kollektivtransport utformet etter dette prinsippet gjør den lettere å benytte for alle! Ennå er landet fullt av personer med barnevogn, eldre med rullator, gravide og endog enhver som sleper på en tung koffert. Så dette er ikke et spørsmål om at politikerne bare er slemme med personer med nedsatt funksjonsevne - de svikter oss alle!



Frp bryter bystyrevedtak om Holmenkollbanen

Bystyrets klare vedtak om at Holmenkollbanen skal tilpasses handikappede brukere, er i ferd med å bli brutt. Verken bystyrepolitikerne eller samferdselskomiteen er informert.

Det er Frps Jøran Kallmyr som er byråd for miljø og samferdsel i Oslo og som er ansvarlig for utbyggingen av Holmenkollbanen. Til Fagbladet sier han at alt er i orden.

– Så langt det er praktisk mulig, legger vi til rette for handikappede på alle stasjonene vi pusser opp, sier han.

Verken tid eller penger
Men når vi ringer til Kollektivtransportproduksjon AS, som er byggherre for prosjektet, har de en annen historie å fortelle.

– Det fins verken tid eller penger til universell utforming av stasjonene på Holmenkollbanen. Det eneste stoppestedet som vil være fullt ut tilpasset handikappede, er Holmenkollen, sier Bjørn Holthe-Andersen, prosjektsjef for utbedringen.

Kollektivtransportproduksjon AS er klar over bystyrets vedtak.

– Jeg kjenner til at bystyret har ønsket universell utforming, men det er en stor utfordring. Der vi får det til, vil vi gjøre små tilpasninger, sier Holthe-Andersen.

Bystyrevedtak ignorert
Den 18. juni i 2008 vedtok et enstemmig bystyre: «Holmenkollbanen oppgraderes og moderniseres basert på en løsning som tilfredsstiller kravene til universell utforming.»

Den 22. april i år vedtok bystyret «Oslo kommunes strategiske plan for universell utforming». Den sier: «Kollektive transportmidler og holdeplasser skal være universelt utformet». Akkurat det motsatte av hva som skjer på Holmenkollbanen.

Vantro og forbannet
Norges Handikapforbund reagerer med vantro når de får høre at stasjonene på Holmenkollbanen ikke blir tilpasset for bevegelseshemmete.

– Det er jo ganske fantastisk. Her fins det vedtak og handlingsdokumenter for å legge til rette for universell utforming i denne byen. Og så ruster kommunen opp banen, og tar ikke hensyn til de handikappede! sier Birger Nymo, tilgjengelighetskonsultent i Norges Handikapforbund.

– Jeg har jobbet så mye mot kommunen at jeg blir ikke skuffet lenger. Vi stanger hodet i veggen.

Holdt for narr
Ifølge Jøran Kallmyr er han i dialog med Handikapforbundet når det gjelder utformingen av stasjonene. Men i Handikapforbundet føler de seg slett ikke lyttet til.

– Vi sitter i møte etter møte. Jeg føler vi blir holdt for narr. Vi har møtt t-baneselskapet, Ruter og you name it, forteller Birger Nymo.

Et stort problem er den dårlige kommunikasjonen mellom etatene, mener han.

– Det er jo vanntette skott mellom de ulike etatene. Den ene har jo ikke peiling på hva den andre gjør. Den ene etatsjefen skylder på den andre. Alle skal de holde budsjettene sine, og vi møter en total ansvarsfraskrivelse når det gjelder universell utforming, hevder Nymo.

Dråpe i havet
Handikapforbundet er ikke imponert over bevilgningene til universell utforming av hovedstaden.

– Pengene som blir satt av, er en dråpe i havet. Kommunen tar ikke utfordringene på alvor. I Stockholm setter de av 1,2 milliarder til universell utforming, i Oslo noen titalls millioner. Det står skralt til i denne byen, mener Nymo.

Heidi Rømming, som er SVs representant i miljø- og samferdselskomiteen, bekrefter at Jøran Kallmyr ikke har informert komiteen om den manglende utformingen.

– Nei, det har vi ikke hørt noe om. Jeg tok det som en selvfølge at stasjonene ville bli universelt