EU-saken forsvant ikke fra valgkampen; den ble ikke en gang trukket frem fra glemselen. Det var paradoksalt å få en mail fra en spansk venninne som gledet seg over at Norge hadde fått sentrum-venstre regjering - fordi det måtte bety at landet snart blir med i EU. Det viser hvor omvendt alt er her i forhold til det kontinentale Europa - også hva partienes politikk mht. EU angår! Der hvor venstresiden på kontinentet ser på EU som et verktøy for å takle markedsliberalismen og skape solidaritet mellom landene, ser partiene til venstre for AP tvert imot EU som verktøy for de samme markedskreftene. Mens Høyre i Norge regnes som ja-parti, blir høyresiden på kontinentet heller assosiert med EU-skepsis og uvilje mot "Brussels" makt til å gripe inn i det frie marked. Hvorom er - man feide det hele under teppet på begge sider i den norske valgkampen. Europa beveger seg videre, ikke Norge.
Funksjonshemmede var et annet tema det var stille om. Hvorfor diskuterte ingen årsaken til at det stadig bare er ca 44 % av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidsfør alder som er i arbeid i dag - som i 2000? Og at bare 50 % av disse er i full tids stilling? Hvorfor snakker man fremdeles om at "det skal lønne seg å jobbe" og at de på uføretrygd er unnalurere og dovenpeiser som mesker seg på bekostning av de som jobber? Hvorfor snakker man om at IA avtalen ikke reduserte sykefraværet (les: unnaluringen) i stedet for å diskutere hvorfor den andre siden av IA avtalen ikke har vært fokusert på - nemlig den som skulle sikre at f.eks. funksjonshemmede ikke faller ut av arbeidslivet eller hindres i å komme inn? Hvorfor var det ingen diskusjon om arbeidsgivernes uinformerte holdning til arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne?
Venstres fall fra høyden er allerede godt debattert av andre. De valgte å gå i direkte konfrontasjon med FrP og fikk dobbel straff: de som tok poenget stemte AP for å bli desto sikrere på å unngå Jensens førerskap. De som følte seg tiltrukket av borgerlig regjering med FrP på laget (det er jo en del liberalister i Venstre også må vite) - stemte Høyre. Sponheims åpenhet kostet ham dyrt men han burde hatt honnør, ikke kjeft for dette.
Jeg vil heller fokusere på spørsmålet: Hvorfor tok ingen heller fatt i det Sponheim sa om menneskesynet i FrPs politikk, som var usmakelig for ham? Man var så opptatt av å kjenne varmen fra taburettene at man godtok hetsingen mot innvandrere og asylsøkere og
de nazi-aktige plakatene med muslimer som øker i antall, som går ut med norske blondiner og undertrykker sine egne søstre og døtre. Man godtok at FrP skulle snu roret helt over i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk og som har en kulturpolitikk verdig en Julius Streicher. Man godtok et parti som har i prinsipprogrammet at funksjonshemmede skal integreres i samfunnet så lenge det ikke er til bryderi for andre.
Først og fremst godtok man tankegangen om at politikk skal handle om oss versus dem, om at befolkningen skal deles opp i grupper og at man skal lage regnskap om hva de gruppene man ikke liker, "koster" samfunnet - asylsøkere, innvandrere (de med ikke-kaukasisk etnisk opprinnelse) og de som ikke er i arbeid. Plakaten under viser at det med regnskap og kostnader knyttet til enkeltgrupper - i dette tilfellet utviklingshemmede - ikke er et nytt fenomen i politikken...
Og man diskuterer ikke det skremmende i oppslutningen
rundt dette partiet, som er så raske til å erklære seg "forfulgt" straks kritiske røster hever seg. Riktignok fikk FrP langt lavere oppslutning enn det så ut til før valget, men stor nok til at det er grunn til å tenke seg om. FrP er meget gode på å spille på negative strenger i et folk som tar velferden for gitt, og som nyter så godt av sin velstand at man tillater seg å sparke de som ikke "har lykkes". Uføretrygd tolkes som dovenskap, ikke problemer i samfunn og arbeidsmarked. Man gråter over Stein Erik Hagens flukt til Sveits mens gamle mennesker kastes ut av leilighetene sine fordi de ikke har råd til eksplosiv husleieøkning.
Men ennå kan trollet sprekke, dersom noen våger å ta opp det som ikke blir snakket om så høyt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar