Det var en behagelig overraskelse å våkne med en artikkel på hele tre sider om universell utforming i dagens Aftenposten. Men allerede overskriften til journalisten Cathrine Hellesøy får deg ned på jorden: "Når alt skal tilpasses". Det viser jo at hun har lest seg til prinsippet om universell utforming (de er gjengitt i en egen ramme) men ikke forstått mange sentrale aspekter.
Overskriften er feil - universell utforming handler om utforming av f.eks. bygninger i utgangspunktet slik at alle skal kunne benytte dem. "Tilpasning" har vi nok av her i samfunnet, og Hellesøy tar typisk opp de estetiske problemene rundt plassering av ramper og andre foreløpige løsninger vi som jobber med politikk overfor personer med nedsatt funksjonsevne kjenner så godt.
Artikkelen gir deretter et inntrykk av at universell utforming handler om at alle skal være mest mulig like i et samfunn med universell utforming. Dette belegges med et sitat fra Likestillings- og diskrimineringsloven om at man skal "sikre like muligheter uavhengig av funksjonsnedsettelse" som hun tolker slik at "universell utforming handler altså dypest sett om et likhetsideal som det er uhyre vanskelig å være motstander av". Så kommer hun til problemstillingen: "men kan et slikt ideal føre oss på ville veier hvis det dras for langt, eller er likhet et objektivt gode"?
Journalisten har ikke fått med seg kanskje det som er hovedpoenget med den omtalte loven: At man i Norge for første gang kopler sammen mangel på tilgjengelighet med diskriminering. At det faktisk er diskriminerende når en person ikke kan benytte seg av en såkalt publikumsfasilitet på grunn av hans eller hennes funksjonsnedsettelse.
Helt absurd blir det når Hellesøy på grunnlag av sin problemstilling tar opp diskusjonen med filosofen Lars Svendsen om hvorvidt likhetsidealet alltid er av det gode og han trekker opp Pol Pots Kambodsja som et eksempel på et samfunn der "de som er best utrustet dras ned. For å oppnå virkelig likhet, må du gjøre de gode dårligere". Dette fører han videre til debatten om universell utforming ved å argumentere at dersom vi tilpasser samfunnet til de som er "minst funskjonsdyktige, kan vi få uheldige utslag over tid". Han flagger ytterligere sin åpenbare uvitenhet om temaet ved å illustrere dette med høyde på basketballkurver og konflikten mellom de med klaustrofobi og agorafobi. Mener altså Svendsen at de som ikke har nedsatt funksjonsevne vil bli "trukket ned" dersom personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne bevege seg uten assistanse i vårt samfunn, gå i butikken, gå på kino og ta seg en øl på et utested?? - Med litt uvilje kan man jo mistenke herr filosofen for å ha et noe negativt syn generelt på 20 prosent av Norges befolkning? Men jeg tror journalisten bør dele skyld med ham siden problemstillingen i utgangspunktet bygger på en misforståelse...
Dette harselerende inntrykk forsterkes med illustrasjonen fra eventyret om Rapunzel i sitt høye tårn (som skal utstyres med tilgjengelig heis, hehe)... Bruken av Pushwageners "soft city" skal også forsterke vårt bilde av at universell utforming skal føre til et marerittaktig samfunn der alle er helt like!
Deretter følger intervju med doktorgradsstipendiat Inger Marie Lid som forsøker å forklare journalisten hva som ligger bak prinsippet om universell utforming med utgangspunkt i regjeringens handlingsplan "Norge universelt utformet 2025". Hellesøy "får litt hetta" av denne handlingsplanen og Lid fortolker det som at det er uheldig at man har benyttet en såvidt bastant tittel uten at det blir klart hva som ligger i det av innsats og kompleksitet. Et annet problem med handlingsplanen er at den blir for vag, mens "fagfolkene mener det er en utopi" å ha Norge universelt utformet innen 2025. Mens Lid mener faren ved handlingsplanen er mangel på konkrete tiltak (som den forrige handlingsplanen som undertegnede selv skrev en evaluering av) - så er Hellesøy bekymret for at alle "rare og kronglete bygninger (skal bli) etter noen tiår med universell utforming. Med andre ord at vi ikke bare skal ha like mennesker, men like bygninger også.
Og hva skal det koste? Del tre av artikkelen omfatter byråkratiet, representert av seniorrådgiver Olav Rand Bringa som er en person som har jobbet med handlingsplanene og norsk politikk på området universell utforming i mange år. Overskriften er at "Ingen vet hva prisen er" - noe som er helt ukorrekt etter som dette allerede er utredet og ny teknisk forskrift til plan- og bygningsloven viser at kostnadene ved universell utforming vil utgjøre 1-2 prosent av totalkostnadene (dette nevnes også av Bringa i forbindelse med nybygg). Spørsmålet om hva gevinsten blir ved et universelt utformet samfunn blir ikke tatt opp..
Bringa kommenterer korrekt at det dyreste ved å gjennomføre universell utforming blir tiltak på eksisterende bygg og omgivelser. Hellesøy spør etter private butikkeiere og om disse vil innføre "en haug med masseproduserte ramper i bybildet" (og viser igjen at hun ikke forstår forskjellen på universell utforming og tilpasninger for tilgjengelighet). Det hele avrundes med at handlingsplanen i seg selv ikke er "universelt utformet" pga. tunge og "byråkratiske" setninger.
Én ting som slår leseren er at ingen person med nedsatt funksjonsevne er intervjuet i forbindelse med artikkelen. En filosof som åpenbart ikke forstår hva det handler om får "blikkfanget" i artikkelen, som ellers også gir et harselerende inntrykk.
Det andre som slår deg er at den positive vinklingen - at alle skal kunne ta fullt del i samfunnet som en grunnleggende menneskerett - mangler. Det er fokus på kostnader, ikke gevinst, ødeleggelse av mangfoldet (en helt abnorm påstand) ikke frihet fra diskriminering, og på at det er vanskelig språk i handlingsplanen, ikke på utfordringene med å bevisstgjøre f.eks. næringslivet på at alle skal kunne gjøre bruk av deres varer og tjenester (og dermed øke kundegrunnlaget). Universell utforming og dette prinsippets betydning for at folk skal ha lik tilgang til arbeid og utdanning er også fraværende.
Aftenposten har gjort en dårlig jobb med ett av samfunnets viktigste fremskritt.
8 kommentarer:
Takk. Har du sendt din blog til Aftenposten?
Jeg har sendt et innlegg som er en kort versjon av dette men også en kronikk som tar sikte på å rydde opp i noen av misforståelsene rundt universell utforming.
Takk for at du gjør en innsats for å rydde opp i misforståelsene!
Leste også artikkelen, og lurte på hva i all verden særlig filosofen plapret om. Det var jo bare rør! I USA blir man omtrent saksøkt hvis man ikke kan komme til med rullestol, men i sosialdemokratiske Norge skal man ikke trenge å bry seg om sånt. Blir oppgitt av holdningene hos en del folk der ute som faktisk har påvirkningskraft.
Veldig bra! Takk for at du skrev dette - og har sendt til avisen. Jeg fatter ikke at de kan bruke så mye plass på å latterliggjøre noe de ikke har satt seg inn i. Hadde de forhøre seg med de menneskene det gjelder kunne de fått mange eksempler på hvor vanskelig det kan være å ta seg fram mm.
Takk for alle kommentarer! Er enig i at dette var en merkelig artikkel. De assosierer tilgjengelighet med "stygge ramper" og tar ikke opp at universell utforming gjelder mulighet til å lese offentlige hjemmesider, bruke en minibank og alt annet som ikke-funksjonshemmede tar som en selvfølge i hverdagen.
Hei Rudolph. Gode kommentarer på en helt latterlig artikkel. Lenge siden jeg har sett en artikkel med så manglende innsikt, og mangel på respekt for likeverdsprinsippet. Tenk å si at det å være likestilt er det samme som å være identisk like.
Nei dette er flau lesing, hadde det enda vært VG og ikke Aftenposten.
TTT - ting tar tid...
Likestilling tar da ikke utgangspunkt i at alle skal være like?
(HURRA for den lille forskjellen mellom kvinner og menn!)
Gleden over variasjon utelukker ikke et minste felles multiplum?
Integrerte løsninger gir hver og en mulighet til å velge det man har mest nytte og glede av.
VELKOMMEN til de som har forståelse for begrensningene og så er sprudlende oppfinnsomme! - for som Goethe sa "først i begrensningen viser mesteren seg" :-)
Legg inn en kommentar