onsdag 21. februar 2007

Et fleksibelt arbeidsmarked i Europa?


EU står overfor store utfordringer når det gjelder å oppnå et felles minstenivå for sosiale ytelser og sosial standard i de 27 medlemslandene. En rapport som ble gitt ut igår 19. februar viser at en av seks europeere lever under den nasjonale fattigdomsgrensen, som beregnes til 60 % av gjennomsnittsinntekten. Dette spenner fra 9-10 % i Sverige til 21 % i Polen og Litauen. Neste måned skal EU lederne møtes for å få presentert rapporten offentlig og kommissæren for sosialpolitikk, Spidla, har uttalt seg om "de store utfordringer som venter".


Det viktigste EU må bidra til er at de sosiale systemene i medlemslandene blir mer bærekraftige både når det gjelder skattepolitikk og sosiale tiltak men ikke minst på arbeidsmarkedet. Da er det interessant at Spidla satser klart på det danske "Flexicurity" systemet. Som kjent er dette et system for større fleksibilitet på arbeidsmarkedet ved at det blir bedre mulighet for midlertidige ansettelser og ulike typer arbeidskontrakter (easy hiring and firing) - kombinert med bedre yrkesrettet opplæring, arbeidsløshetstrygder og sosialt sikkerhetsnett. F.eks. har mange pekt på at de alvorlige problemene med arbeidsløs (innvandrer-)ungdom i Frankrike skyldtes de rigide reglene man der har pga. det sterke oppsigelsesvernet. Siden 2005 har EU hatt en sterk vekst i sysselsettingsraten men det mangler ikke mindre enn 22 millioner jobber for å nå sysselsettingsmålene for 2010. Da kan flexicurity være en løsning for at EU skal kunne takle utfordringene fra globaliseringsprosessen, samt den demografiske utfordringen ved at det blir stadig færre europeere i yrkesaktiv alder.


Fleksibilitet er bra og det er mang en nyutdannet person som ville være takknemlig for en midlertidig jobb i henhold til egne kvalifikasjoner, som alternativ til ingen eller en ukvalifisert jobb. For ofte ser vi folk med embedseksamen måtte jobbe i sekretærstillinger på deltid fordi arbeidsgiverne bare ansetter folk som alt er aktive i yrkeslivet. Det blir en ond sirkel! Alle må få anledning til å starte i jobber som er overensstemmende med deres kvalifikasjoner. Da vil mer bruk av midlertidig ansettelse være en måte å få flere arbeidsgivere til å akseptere nyutdannede, samtidig som disse lettere får yrkeserfaring og dermed mulighet til å få seg bedre og bedre jobber senere.


Men "den andre delen" av danskenes Flexicurity må ikke utelates - det med at man har levedyktige arbeidsløshetssatser i de perioden folk står uten arbeid. Ellers kan det lett bli en oppskrift på sysselsetting i gode tider og massearbeidsløshet i dårlige. Heller ikke må det glemmes at en del ikke kommer inn på arbeidsmarkedet på grunn av andre typer hindringer, som fordommer eller frykt for at tilrettelegging - særlig for funksjonshemmede - skal bli for dyrt. Skal vi få løst arbeidskraftsproblemet i fremtidens Europa må alle som vil, kunne få seg arbeid og ikke utestenges pga. bevegelighet, syn eller hørsel - det er helt unødvendig og dårlig sosialøkonomi. Det er også viktig å sikre at de som er mest sårbare er de første som ryker ut med et mer fleksibelt system. Du har rett, Spidla, utfordringene er mange.

tirsdag 6. februar 2007

Konservativ ideologi og EU-saken


I går fikk jeg til min glede inn en artikkel om ulike konservative modeller for EUs videre utvikling, og hvordan vi i Høyre skal forholde oss til disse visjonenen. I artikkelen Ja til hvilket EU, som du finner her: http://www.minerva.as/?vis=nyhet&id=911, kan man lese om hvordan ulike politikere og filosofer med merkelappen "konservativ" fra Thatcher til Bildt har forestilt seg målet for EUs videre utvikling, forholdt seg til dikotomien føderalistisk vs. nasjonalstatdominert utvikling og til slutt, hvor man i Høyre kan legge seg i denne debatten. Det er viktig at man ikke bidrar til å holde EU debatten "død" men tvert imot er i forkant med en skikkelig debatt om partiets visjon, informerer om diskusjonen blant andre europeiske partier og utfordrer nei-sidens forsøk på knebling av enhver debatt!
I dag er EØS-avtalen "frosset" fordi man ikke kan bli enig om kontingenten som Norge skal betale for å få tilgang til markedene i Bulgaria og Romania. Dette innebærer en risiko for at norske forskningsmiljøer bl.a. kan bli ekskludert fra EUs forskningsprogrammer som Norge lenge faktisk har vært netto bidragsmottagere fra - vi betaler mindre inn enn forskningsmiljøene tar ut i form av prosjektstøtte! Dette er bare ett lite eksempel på svakheten i vår posisjon. Men man må våge å si det høyt!