Å kjempe EU-kampen

Igjen våkner man til nyhetene fra klokkeradioen, mens oppleseren forkynner at aldri har flere vært imot norsk EU medlemskap, hele 54 %. (I tillegg er det mandag, usj!)

NRK innhenter som alltid nei-sidens triumferende begrunnelser, ikke kommentarer om hvordan man anser saken på ja-siden.

Men jeg har jo denne bloggen, da, og kan gruble fritt selv.

1) La oss begynne med en positivistisk innfallsvinkel: Folk vet så mye om EU, dens beslutningsprosesser, politiske trender og lovgivning at man på et godt begrunnet, akademisk grunnlag finner at det er mer som taler mot, enn for, norsk EU-medlemskap. Kommentar: Neppe. Spør mannen i gata om han vet at 31-bussen er tilgjengelig for gamle med rullator pga. et EU-direktiv, og han svarer helst at "visste ikke det - men de skal nå regulere alt mulig". Eller at det er direkte valg til Europaparlamentet, at Lisboatraktaten og Charteret for grunnleggende rettigheter gir EU-borgere sterkere individuelle rettigheter enn norske borgere - alt er ukjent. Hvorfor? Fordi det ikke er fokus på positive sider ved EU-samarbeidet i media, politisk debatt eller f.eks. i kulturspaltene i det hele tatt. Det man aldri snakker om, vet man heller ikke mye om. Ett unntak er miljøkravene fra EU som motvillig anerkjennes som gode, men "Norge skal bli like bra som dem!" er en vanligere reaksjon - enn at man begriper at man oppnår mer gjennom forpliktende samarbeid enn alene.

2) En annen vinkling: EU har opptrådt "dumt" mot Norge og ingen vil være i det europeiske fellesskapet, der vi blir underlagt liberalistisk styrte kapitialist-stormakter. (Nasjonalistisk-sosialistisk synsvinkel). Kommentar: Jeg mener nå EU har opptrådt svært så forståelsesfullt overfor Norge, altfor imøtekommende spør du meg. (Sett at du ledet en organisasjon som skulle arbeide for medlemmenes beste. Medbestemmelse krevde at man var medlem, som vanlig er. Så er det en pappagutt som forlanger at han skal være med å bestemme i organisasjonens styre, men ikke melde seg inn, og som forkynner høylydt hvor mye flinkere han er enn alle de andre medlemmene til sammen. Han vet lite om organisasjonen men kritiserer den høylydt. Det mest komiske er at han betaler mange penger for å følge reglene til organisasjonen men blåser i å være med å utforme dem. Vel, som foreningsleder synes du han er en pain in the ass, men han betaler jo for å dumme seg ut.. ) Liberalisme... vel, EU er et fellesmarked og ble født som sådan, men man har for lengst innsett at man trenger en god, felles sosialpolitikk og miljøvern for at det nevnte markedet skal fungere. Men den viktige diskusjonen er gått hus forbi i Norge!

3) En tredje vinkling: Norge klarer seg best alene. Vi har jo NATO og Europarådet (noen som husker hva de driver med?), og først og fremst oljen. Med så god råd som "alle" har trenger vi ikke EU? (Naivistisk-narcissistisk vinkel). Kommentar: Utviklingen går mot flere sikkerhetspolitiske beslutninger fattet i Europa, som angår Europa. Da hadde det vært fint å kunne være med i de besluttende organer? I fjor ble det holdt et for Norge svært viktig møte om nordområdenes fremtid, men det var for EU-land og innbudte tredjeland. Ikke Norge. En episode som raskt ble fortiet av norsk presse men ganske så symbolsk. Europarådet er der, men det er sjelden man hører om dem for de kan ikke fatte beslutninger som binder medlemmene og produserer ikke mye mer enn rapporter og erklæringer som man kan følge om man vil. De har faktisk mindre å si over nasjonal styring enn FN, som iallefall kan lage konvensjoner man må følge! Skulle venstre- og ytre høyresiden angripe et europeisk supperåd, ville Europarådet være en mer relevant blink.. Men de forstyrrer oss ikke så why bother?!

4) En fjerde vinkling: EU er en venstreorientert byråkratmaskin som vil innføre sosialistisk markedskontroll. La oss melde oss inn i USA i stedet (liberalistisk synsvinkel). Kommentar: Vel, Norge er en landfast del av Europa. Vi har alltid vært en del av europeisk kultur og er i et skjebnefellesskap med våre nærmeste naboer, først og fremst. Det er korrekt at EU kommer med bestemmelser som kan virke irriterende på deler av næringslivet, f.eks. innen miljø, eller at man helst skal tenke universell utforming ved offentlige anskaffelser. Flyselskapene skal ikke lenger kreve penger for å assistere funksjonshemmede og annen styggedom. Men disse bestemmelsene er visselig fattet av de 27 medlemsregjeringene i fellesskap, hvorav ganske mange er utgått av høyrepartier?

Kort sagt, uvitenheten er nei-sidens beste våpen og venn. Så hva kan vi utdøende ja-folk gjøre? Holde motet oppe, og spre informasjon, kaste lys over så vel venstre- som høyresidens falske påstander om EU, og håpe på at denne selvtilfredse nasjonen en dag vil oppdage at også vi har et ansvar for Europas fremtid..

Brev til Kleppa om husleiereguleringen fra Rådet for funksjonshemmede

23. januar ble Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner informert om konsekvensene av oppheving av husleieregulering for en ikke ubetydelig del av bydelens - og byens - innbyggere. Av disse vil caa. 15 % være uføretrygdet. På bakgrunn av informasjonen, og et par forskningsrapporter som forsterker inntrykket, ble følgende brev oversendt kommunalminister Kleppa:

Konsekvenser av oppheving av husleiereguleringen fra 2010 for funksjonshemmede og eldre i bydel Frogner

Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner vil med dette brevet uttrykke vår store bekymring for konsekvensene for innbyggere med nedsatt funksjonsevne og eldre i vår bydel. I forbindelse med Rådets møte den 23.01.2008 ble vi gitt orientering om konsekvensene av oppheving av husleiereguleringen i bydel Frogner. Basert på denne orienteringen retter vi herved denne henvendelsen til kommunalministeren for å be om en orientering om hvilke tiltak Departementet vil foreta seg for å avhjelpe at mange beboere uforskyldt havner i alvorlige sosiale og økonomiske problemer pga. avviklingen av husleiereguleringen.

Fra NIBR-rapport 2007:21 ”Husleieregulering – status før avvikling i 2010” kjenner vi til at det er i bydel Frogner man finner de fleste kjente regulerte leieboligene, 43 %, men at det totale antallet regulerte leieforhold imidlertid er betydelig høyere. Det regnes videre med at gjennomsnittsalderen for beboerne er 63 år, at 2 av 3 er enslige. Videre vet vi at 38 % av beboerne lever av alderspensjon, 33 % av lønn, 15 % av uførepensjon. Beboerne har i gjennomsnitt leid boligen i 30 år.

Når det gjelder gjengs leie i bydel Frogner, som leiene vil bli fastsatt etter ved oppheving av husleiereguleringen, er denne allerede meget høy i vår bydel:

1-roms kr 6 338,-

2-roms kr 8 122,-

3-roms kr 9 911,-

4-roms kr 12 867,-

5-roms kr 16 348,-

Prisene er pr. 3. kvartal 2007. Det sier seg selv at de inntektsgruppene som vil bli utsatt for en så voldsom husleieøkning fra 2010 vil ha uoverstigelige problemer med å klare sine boutgifter og at bydelen i realiteten sitter på en ”tikkende bombe” av sosiale problemer for mennesker som har tilbrakt det meste av livet her.Det kan gis statlig og kommunal bostøtte, men denne dekker bare delvis boutgiftene til personer med lave inntekter, henholdsvis 1 000 kroner pr. måned til de med under kr 14 000,- i månedlig inntekt og kr 4 000,- i statlig bostøtte for en enslig minstepensjonist. Med oppheving av husleiereguleringen blir det helt utilstrekkelig. Bydelsadministrasjonen oppgir at det regnes med at det er ca. 1 750 boliger med prisregulering i bydelen.

En av årsakene til at mange er havnet i dagens vanskelige situasjon er at man på 1980-tallet ga adgang til å omgjøre obligasjonsleiligheter til selveierleiligheter. Leieboerne kunne da kjøpe leilighetene eller utleierne kunne innløse obligasjonene og enten selge leilighetene som selveierleiligheter eller fortsette å leie ut. Fra denne perioden begynte en vanskelig økonomisk situasjon for mange, selv med husleiereguleringen for dem som bor i eldre gårder.Avvikling av husleiereguleringen betyr at det at det blir et stort press på kommunale botilbud (bydelen har i underkant av 500 boliger hvorav de fleste er leid ut på langtidsavtaler, og det vil derfor ikke være mulig å fremskaffe kommunale botilbud til denne gruppen). Det vil bli en betydelig økning i sosialhjelpsutbetalingene i bydel Frogner etter at beboerne har brukt opp alle sine sparepenger.. Det vil også oppstå store flyttebehov blant eldre og hjelpetrengende til mindre boliger med lavere leier. Det vil føre til et generelt press på husleiene i bydelen, som allerede er høyest i Oslo.

For funksjonshemmede vil dette utgjøre ytterligere problemer. ”Statusrapport 2007 om samfunnsutviklingen for personer med nedsatt funksjonsevne”, utgitt av Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne, viser at i Norge er kun 7 % av norske boliger helt tilgjengelige for funksjonshemmede. I tillegg stiller funksjonshemmede ofte svakt på boligmarkedet pga. lavere inntekt og fordommer om personer med nedsatt funksjonsevne som beboere.

Denne gruppen, samt eldre med ulike aldersrelaterte funksjonsnedsettelser, vil etter Rådets oppfatning altså kunne møte ytterligere stigmatisering og sterkt redusert livskvalitet ved siden av de problemer som rammer alle som blir berørt ved opphevingen av husleiereguleringen.

Vi vil også rette Statsrådens oppmerksomhet mot de tildels store psykiske belastninger som usikkerheten ved oppheving av husleiereguleringen påfører de som vil møte disse problemene. Rapporten ”En annen historie. Om det å bo i Oslo” av forsker Anne Helset viser gjennom intervjuer at mange av denne gruppen føler en psykisk press som går på helsen løs, etter at de har bodd i mange år av sitt liv i samme leilighet. Dette er en meget sterk beskrivelse av mennesker, ikke statistikk: ”I enkelte tilfeller må leietakere forholde seg til utleiere som vet å benytte seg av huller eller uklarheter i lovverket som omhandler boligsektoren. Eiernes ønske om økt fortjeneste på sine eiendommer kombinert med den lovbestemte økningen i leieprisen bidrar til å svekke leietakernes trygghet for eget hjem og gjør det ulikeverdige forholdet mellom utleier og leietaker tydelig”.

Sikkerhet avhenger av at man kan betale sin husleie og er denne for høy i forhold til inntekten forsvinner sikkerheten for å kunne bo, uansett hvor sterke rettigheter man har ihht. Husleieloven. Svært mange i bydel Frogner har ”uoppsigelige leiekontrakter”, noe som indikerer lang botid, og har lav leie sammenlignet med gjengs leie og markedsleie – likevel er den for mange i overkant av hva de kan klare å betale etter sin inntekt. Ikke alle har heller oppsparte midler og de fleste vil ikke lenge kunne klare dagens markedsleie i bydelen. Mange frykter sine huseiere, blir utsatt for press for å selge eller si opp sine kontrakter, eller har endog vært utsatt for fiktive ”visninger” for å legge ekstra psykisk press på dem.

Det er flere løsninger som er mulige – fortrinnsvis at de leietakere som ønsker det kan bli boende. Dette kan omfatte ”frysing” av regulerte leier til et fortsatt rimelig nivå, eller subsidiering av husleien på samme måte som eldre i dag får subsidierte eldreboliger, eller at bostøtten får et bredere grunnlag enn i dag for middelaldrende og eldre i private utleieboliger slik at de kan få bostøtte før de utsettes for en økonomisk nødssituasjon. Eventuelt kan det, slik Helsets rapport foreslår, etableres boltilbud og hjelpeordninger for det økonomiske mellomsjiktet av middelaldrende og eldre som ikke er i stand til å delta på det ordinære boligmarkedet med sine korttidskontrakter og høye leier, spesielt i bydel Frogner.

Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner ber statsråden gjøre rede for hvilke tiltak og løsninger som kan finnes, mens det ennå er tid, til å hjelpe innbyggerne og forhindre sosial nød.

Vi ser frem til Statsrådens tilbakemelding.

Med hilsenRudolph BrynnLeder, Rådet for funksjonshemmede, bydel Frogner

...det skal bli spennende å se hva hun svarer...

2008 - nye muligheter

Dette blir et spennende år for oss som følger med på utviklingen i EU. Imorgen reiser jeg selv til Brussel for å delta i et europeisk møte om utvikling av standarder innen IKT som kan brukes som indikatorer for å måle universell utforming. Dette blir et viktig verktøy for alle som driver med offentlige anskaffelser i Europa, fordi det gir myndighetene noe konkret å måle etter. Selv har jeg laget en veileder i hvordan man stiller krav om universell utforming i offentlige anskaffelser, men det trenges bestemt mer konkrete og målbare kriterier. Og dette arbeidet er nå i gang flere steder.

I tillegg vil IKT bli et tema for EUs arbeid og det ryktes at man vil komme med en ny lov med krav om universell utforming av offentlige hjemmesider. Ikke for tidlig, ettersom man i flere år har hatt lovgivning med krav om tilgjengelighet til offentlig transport, og har laget diverse politiske retningslinjer og rapporter om eTilgjengelighet, uten å følge opp med lover.

En lov mot diskriminering av bestemte grupper i samfunnet er bebudet før sommeren, og den skal omfatte diskriminering på grunnlag av kjønn, alder, seksuell legning, religion, etnisk opprinnelse og funksjonshemning. I tillegg fortsetter arbeidet fra funksjonshemmedes side for å få en egen antidiskrimineringslov (disability specific Directive) slik man vil få det i Norge denne våren. Jeg var i Brussel da 1,3 millioner underskrifter ble overrakt Kommisjonen og Parlamentet for en slik lov, og det gjorde forhåpentlig inntrykk på EUs høye representanter. Dette har vært omdiskutert i mange år i EU - kanskje får vi en positiv utvikling dette året!

I det hele tatt betyr EU mer og mer for grupper som til nå ikke har merket for mye til det Europeiske Fellesskap fordi dette har konsentrert seg om tradisjonell fellesmarkedpolitikk. Men EU er en sosial aktør og Lisboatraktaten som ble vedtatt i fjor gir en ny og sterkere pådrift for videre utvikling. Jeg er heldig som kan følge med på dette og gi et lite bidrag - men tenker ofte på hvor mye mer dette landet kunne gjort i solidaritet med den verdensdelen vi tross alt er geografisk del av - dersom Norge var EU-medlem..

Fortsatt Godt Nyttår!