Universell utforming lønner seg

Som man vil ha lagt merke til har det vært mye fokus på universell utforming, der spesielt kostnadene i forbindelse med krav i plan- og bygningsloven og Teknisk Forskrift til nye byggverk og boliger urettmessig har fått skylden for prisstigningen i markedet. De lovmessige kravene gjelder nye bygninger og diverse studier har gått inn på reelle kostnader når krav til universell utforming legges inn i designet av slike bygninger.

Krav om oppgradering av eksisterende bygg og uteområder har det derimot hittil ikke vært gjort mange studier på, utover at man er enig i at dette er dyrere enn å legge universell utforming inn i designprosessen for nye byggverk.

Nå har Analyse & Strategi, Vista Utredning og WSP Analys&Strategi laget rapporten “Tiltak for universell utforming i bygg og uteområder – Veileder i samfunnsøkonomisk analyse”, på oppdrag av Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet.
Rapporten konkluderer med at også på dette området overstiger verdien ved universell utforming raskt kostnadene knyttet til de nødvendige tiltak. Det har vært lagt vekt på at gevinstene like klart skal komme frem som kostnadene, som det i stor grad fokuseres på i dag.

Veilederen beskriver 18 tiltak innen bygg og uteområder, der det beskrives ulike virkninger av hvert tiltak og de anbefalte nytte- og kostnadskomponentene. Innledningsvis er det beskrevet forutsetninger og prinsipper for beregningene ved siden av en omtale av hvert enkelt tiltak. Det er videre utviklet et regneark for nytte/kostnadsanalyse for hvert av tiltakene basert på de anbefalte verdiene knyttet til nytte og kostnader; disse gir også mulighet for å beregne nettonytte og nettonytte per budsjettkrone for hvert av tiltakene.

Tiltakene som slik blir gjort til gjenstand for beregningene er:
• Jevnt belegg på gangveier
• Markering av gangveier
• Ledelinjer inne
• Håndlist i trapper
• Automatisk åpning av inngangsdører
• Visuell markering av inngangsdører
• Rampe i inngangspartiet
• Rampe ned i vannet i svømmebasseng
• Rampe ned i vannet på badestrand
• Markering av glassflater på vegger, dører og sidefelt
• Lav betjeningsskranke
• Handicaptoalett
• Installering av heis
• Modernisering av eksisterende heis
• Belysning inne
• Belysning ute
• Teleslynge
• Plass for person i rullestol

Rapporten er interessant lesning, fordi man i like stor grad fokuserer på nytteverdi som på kostnader. Det er trist at dette ikke blir gjort i mye større grad på alle områder som er berørt av universell utforming - offentlige bygninger og arbeidsbygg, men også boliger, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og transport for ikke å forglemme tjenester. Det er mye retorikk om dette og få beregninger, noe som gjør at politikerne bl.a. slår bakk i maskinen i disse dager når det gjelder krav til nye studentboliger.

Forskriften for universell utforming av IKT som skulle vært lagt frem 1. juli 2011 er ennå ikke vedtatt, enda det også på dette området er foretatt utredninger som klart viser at kostnadene ved universell utforming av nettsteder og andre IKT områder er klart mindre enn de samfunnsmessige og komersielle gevinstene. For en bedrift som lever av elektronisk salg burde det være interessant at søkemotorer gir høyere score for tilgjengelige nettsteder. For det offentlige burde det være interessant at IKT kan bidra til at flere kan gjøre seg nytte av elektronisk basert opplæring, få IKT-baserte jobber og ellers delta i samfunnet som økonomiske aktører. I stedet er man bekymret for kostnadene, som en slags bivirkning av debatten om universell utforming av boliger..

Teltleir mot funksjonshemmede?

Det er noe som skurrer når de borgerlige ungdomspartiene slår leir når de mener det blir krevet, for å få ned boligprisene for ungdom.
Ikke fordi jeg ikke er enig i målsettingen - at et opphauset boligmarked ekskluderer såvel studenter som andre unge som ikke har godt bemidlede foreldre fra å få seg en bolig i Oslo og andre storbyer. Skurringen kommer når de samme initiativtakerne ønsker lemping på reglene om at boliger skal være universelt utformet, i henhold til bestemmelsene i plan- og bygningsloven og Teknisk Forskrift. Det er en videreføring av Unge Høyres krav om en "ungdomskampanje mot universell utforming" og man bruker samme argumentasjon som Selvaag og enkelte andre elementer av byggenæringen har stått for så lenge: at det er krav om universell utforming som bidrar til å presse prisene opp.

At man også kaller det "rullestolskrav" og dermed roper ut sin uvitenhet om at universell utforming er et prinsipp som er til gode for alle, inklusive eldre og andre som får midlertidig eller permanent funksjonsnedsettelse, er en ting. Det er verre når denne propagandaen tar i bruk funksjonshemmede som syndebukker, enten det gjelder studenter eller andre. Det er ikke krav til universell utforming som blåser opp prisene i boligmarkedet, det er markedskreftene og de næringsinteresser som har fordel av priseksplosjonen. At det offentlige har kommet med regler som skal rette opp de barrieremessige skjevhetene som ekskluderer funknsjonshemmede fra ca. 95 % av norske boliger, brukes som en beleilig avledningsmanøver. At denne taktikken fungerer vises av den oppslutningen kampanjen får fra studentmiljøet og de borgerlige ungdomspartiene, hvorav de fleste neppe har satt seg inn i sammenhengen.

Det er ikke vanskelig å få en ungdom eller en student (eller andre) til å være enig i at det er negativt at prisene stiger og at det ikke bygges nok boliger slik at det blir lettere for alle å kjøpe. Det er heller ikke vanskelig å få forståelse for at "det er da ikke så mange funksjonshemmede studenter - 20 % tilgjengelige boliger må være mer enn nok"? Ikke vanskelig, så lenge næringsinteressene fokuserer ensidig på de ovenstående punktene, kombinert med krokodilletårer over hvor vanskelig det er for ungdom å etablere seg. Det er paradoksalt at det er de samme kreftene som sto for opphevingen av husleiereguleringen og som tjener godt på prisstigningen, som nå bekjemper universell utforming for at folk flest skal ha råd til å komme inn i boligmarkedet!

Det som er utfordringen er å få folk flest til å se virkeligheten bak mytene og skinnargumentene:

- Status på boligmarkedet i dag er at det bare er 5-7 % av norske boliger som er tilgjengelige. Noe flere har såkalt besøkstilgjengelighet dvs. at man kommer inn i boligen men ikke så mye mer. For studentboliger er det 2 % av boligene som er tilgjengelige.

- Kravene til universell utforming gjelder nye boliger, som utgjør rundt 1 % av boligmarkedet. Det vil si at kravet om univerell utforming av nye boliger vil omfatte en liten del av boligmarkedet nå, men på sikt gi en mye større tilgang på boliger som kan brukes av alle.

- Vi vet at befolkningsutviklingen vil gjøre at ca. 25 % av Norges befolkning vil være over 67 år gamle om noen tiår. For at disse, og andre skal kunne fortsette å bo i egne hjem vil det da være en gigantisk samfunnsbesparelse å ha en større andel av boligmassen universelt utformet - alternativet er institusjonsplasser som vil koste samfunnet betydelig mer.

- Universell utforming er ikke en spesialordning for rullestolbrukere, men noe som kommer alle til gode.

- Selvaag &Co er ikke enerådende i sin argumentasjon mot universell utforming, andre deler av byggenæringen, forskningsinstitusjoner med mer er uenig i at disse kravene er spesielt fordyrende, og fokuserer i stedet på utfordringen som ligger i innovativ tenkning og nyskaping.

Det er ikke utvanning av kravene om universell utforming som er løsningen, men subsidierte boligprosjekter som er løsningen. Jeg støtter ungdom og andre som ønsker seg en bolig til en overkommelig pris. Alternativet er at at Oslo og andre storbyer blir et lukket reservat for de mest vellykkede. Det er dette man burde reise teltleir for, ikke i protest mot at ungdom med nedsatt funksjonsevne skal kunne leve et liv uten å bli diskriminert på boligmarkedet.

Jobbintervju - gjennom fordommenes nåløye

En gang leste man en svensk tegneserie der en arbeidsgiver mottar forskjellige arbeidssøkere. Første mann er en innvandrer, som straks får til svar at: “beklager, vi har ingen ledig jobb” mens arbeidsgiveren tenker: “svartskalle”. En ung, kvinnelig søker får samme avvisende svar, mens han tenker: “på tjukken innen et halvår”. Og så videre. Til slutt lykkønsker han seg selv med hvor godt hans innebygde intuisjon fungerer..

Disse dagers snakkis er at det er lagt frem en forskningsrapport som viser at sjansene til å bli innkalt til et jobbintervju synker med 25 % dersom du har et utenlandsk navn som klinger f.eks. pakistansk. Lysbakken kaller dette for en “skjult kvotering” – et godt uttrykk. Jeg støtter utvilsomt hans indignasjon over skapdiskrimineringen som florerer i norsk arbeidsliv.

Men jeg tillater meg å poengtere at diskriminering ikke bare handler om rasisme og kjønnsdiskriminering, men også andre fordommer mht. hvem arbeidsgiverne vil innkalle til jobbintervju. En tilsvarende undersøkelse som Lysbakken reagerer på i dag, ble lagt frem i 2007. Den viste at bare 1 av 10 arbeidsgivere ville innkalle en blind person med førerhund til jobbintervju, og bare 1 av 3 ville innkalle en rullestolbruker. Dette forutsatt at de kjente til søkerens funksjonsnedsettelser. En annen rapport viste hvor utrolig vanskelig det er for synshemmede unge å komme over fra utdanning til arbeid, ikke bare pga. arbeidsgivernes fordommer om deres arbeidsevne, men pga. dårlig eller mangelfull kompetanse hos yrkesrådgiverne i NAV. Det var sterk lesing å lære om en jente som ville bli statsviter, men fikk beskjed av NAV rådgiveren om å bryte utdanningsløpet, fordi han kun kjente til at blinde kunne bli snekkere eller pianostemmere.

Rasistiske fordommer mot å innkalle innvandrere til jobbintervju har en enklere dimensjon enn fordommer mot personer med nedsatt funksjonsevne. I diskusjonene om rapporten fra 2007 ble det tatt opp forklaringsfaktorer som at arbeidsgiverne ikke mente de hadde råd til å tilrettelegge arbeidsplassen, eller at de ikke hadde kapasitet til å sette seg inn i hvilke støtteordninger som finnes fra det offentlige til å tilrettelegge for funksjonshemmede arbeidstakere. Noen mente at funksjonshemmede ikke kunne innpasses i den øvrige arbeidsstokken. Og sist, men ikke minst, det er en utbredt oppfatning at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne ikke kan jobbe like godt og hardt som andre.

Alt dette skyldes ikke så mye direkte uvilje mot personer med nedsatt funksjonsevne, som frykt for ekstra utgifter til tilrettelegging, som man ikke venter seg å få noe igjen for, i form av arbeidskapasitet på linje med andre. Begge deler er ukorrekt; det er støtteordninger for å tilrettelegge arbeidsplasser, skaffe tekniske hjelpemidler etc. og erfaringen viser at ytelser fra arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne er minst like god – så lenge det vises fleksibilitet med hensyn til arbeidstid etc. Som man sier i Telenor: Du trenger ikke gå på jobb, så lenge du kommer. I dag er det mellom 70 000 og 80 000 personer med nedsatt funksjonsevne som ønsker å komme inn i arbeidslivet. Til nå har man gjort den feil å fokusere på individuelle arbeidstakere og satt i gang en mengde tiltak for yrkesrettet rehabilitering etc. – mens arbeidsløshetsstatistikken blant funksjonshemmede er uendret de siste 10 årene. Ingen har satt i gang holdnings- og informasjonskampanjer blant arbeidsgiverne.

Som sagt, det er ingen tvil om at rasisme i arbeidsmarkedet er et stort problem. Men det er svært viktig for at vi skal ha et samfunn med likeverdig tilgang til arbeid, at Lysbakken og andre forstår at “diskriminering” av arbeidssøkere også handler om personer med nedsatt funksjonsevne. De har ventet lenge på litt initiativ nå..

Funksjonshemmet student - bli på din hybel!

Det er med stor skuffelse vi leser Kommunaldepartementets høringsforslag om omfattende unntak fra krav om tilgjengelighet til studentboliger . Det virker tilforlatelig: det skal være tilgjengelig toalett i hver etasje i studentboligene og hele 20 % av nye boliger skal være tilgjengelige. Tallet gjenspeiler kanskje at 20 % av befolkningen offisielt har nedsatt funksjonsevne?

Realiteten er - og blir med dette forslaget - noe tristere. Som med andre boliger utgjør eksisterende studentboliger det store flertall og vil fortsatt gjøre det. Vi vet at bare 2 % av dagens studentboliger er tilgjengelige, med andre ord er studenter med nedsatt funksjonsevne eksludert fra å bo i, og besøke andre i 98 % av boligene. Med Navarsetes forslag vil 80 % av de nye boligene også være stengt for funksjonshemmede.

Departementet bruker argumentet at det er bare en del av livet man bor på studentbolig og at det jo blir så mange studenter at man må ta hensyn til økonomien. Begge disse argumentene er villedende. Det er ikke i fellesarealene eller på campus at alt studentliv foregår, men det sosiale livet er vel så viktig i denne delen av livet - man besøker hverandre, kollokverer sammen og har et sosialt liv sammen på hverandres hybler. Det vet enhver som noengang har vært student - samt at de vennskapsbåndene som knyttes ofte har betydning for den senere yrkeskarrieren og voksenlivet. Desto verre er det å være utestengt fra det som for ikke-funksjonshemmede er noe meget naturlig.
Argumentet med at man må ta hensyn til studentenes økonomi er plukket rett fra deler av byggenæringen. Navarsete &Co lytter åpenbart kun til de som hele tiden fremstiller tilgjengelighetskrav som fordyrende, i stedet for å se universell utforming som en markedstilpasning og som en utfordring til innovasjon. I tillegg tar hun ikke tak i at problemet ikke ligger hos funksjonshemmede og andre med behov for likeverdig tilgang til utdannelse og et sosialt liv, men i at boligmarkedet er ute av kontroll bl.a. etter at husleiereguleringen ble opphevet. Oslo og andre byer blir gradvis renset for de som ikke har høye inntekter eller rike foreldre, dette rammer ikke minst ungdommer som skal etablere seg på boligmarkedet. Det er full skivebom fra Navarsetes side implissit å støtte visse næringsinteresser som i lengre tid har arbeidet for å sette ungdom opp mot funksjonshemmede.

Det er også i direkte strid med intensjonene om universell utforming og likestilling som sto i Soria Moria erklæringen som Senterpartiet var en del av. Og i direkte konflikt med nylige uttalelser fra statsråd Lysbakken fra SV som gikk i rette med de elementer innen boligbransjen som prøver å legge skylden på prisstigningen i markedet på krav til tilgjengelighet (og miljøkrav). Dette er ikke hyggelige signaler for unge med nedsatt funksjonsevne som skal ta fatt på livet som student for å skape sin egen fremtid!

Ufyselig oppgulp av holdninger til funksjonshemmede

Stiftelsen Stopp Diskrimineringen, som i flere år har kjempet mot såvel hverdagsdiskriminering som hatkriminalitet rettet mot mennesker med nedsatt funksjonsevne, mottok nylig et anonymt brev. Det er tydeligvis skrevet av en eldre personer etter rettskrivingen å dømme, men holdningen vedkommende står for er dessverre gjenkjennelige fra mange av dagens debatter om diskriminering, rett til tilgjengelige boliger, arbeid og utdanning og mangt annet. For ikke å snakk om problemet med diskriminering mot pårørende til personer med nedsatt funksjonsevne.
Jeg gjengir "gullkornene" til skrekk og advarsel - og som en påminnelse om hvorfor det er nødvendig å kjempe for universell utforming, likeverdig tilgang til samfunnet og mot fordommer og dumhet:

"DETTE KOSTER DE FUNKSJONSHEMMEDE VÅRT SAMFUNN OG DINE OG MINE SKATTEPENGER!:
"Rett" til "spesialtilpasset" hjem.
"Rett" til sogar en MENGDE sogar KOSTBARE hjelpemidler og KOSTBART spesialutstyr, sogar også ofte SPESIALLAVET BARE for DEN ENE personen!
"Rett" til sogar GRATIS barnehaveplass.
"Rett" til "spesialutdannet" personell allerede i barnehaven.
"Rett" til skoleplass.
"Rett" til "spesialutdannnet" personell/"spesialutdannede "lærere" i ALLE,skoleårene!
"Rett" til "spesialtilpasset" arbeidsplass.
"Rett" til sogar SPESIALtransporl.
"Rett" til fast pleiepersonell24 timer i cl6gnet, 7 dager i uken, HELE ARET!,HELT FRA FØDSELEN!
"Rett" til "avlastning" for foreldrene, ENDA de altså ALLEREDE har GRATIS pleiepersonell HELE DØGNET, HELE UKEN, HELE ÅRET!, og altså IKKE gjør NOE, SELV!
"Rett" til GRATIS "ferie"turer for både den åndssvake og HELE vedkommendes familie!
"Rett" til GRATIS medisiner, i HAUGEVIS !
"Rett" til GRATIS og KOSTBART SPESIALUTSTYRT bolig!
SAMT MEGET, MEGET MER, SOM DU OG JEG BETALER GJENNOM VÅRE SKATTER, SOM VI BETALER AV VÅRT ARBEIDE!
VI arbeider, betaler skatter og avgifter, må SPARE til egen bolig, og får/har ALLIKEVEL IKKE RÅD TIL Å KJØPE EGEN BOLIG,ELLER MISTER DEN VI ALLEREDE HAR KJØPT FOR VÅRE EGNE SPAREPENGER! VI MÅ TA OPP LÅN OG BETALE AVDRAG OG RENTER MENS DE FÅR GRATIS BOLIG, UTEN LÅN,AVDRAG OG RENTER!

VI BIDRAR TIL SAMFUNNET, I ETT OG ALT, MENSDE BARE FÅR OG FÅR UTEN Å GJØRE DET DUST! Søppel skal faktisk på DYNGEN!"

- På en måte tragikomisk og skrevet av en som nok har litt problemer og gjerne vil la det gå utover noen han anser for mindreverdige. Men det er skrevet NÅ og ikke i 1938. Vi har ikke lov til å overse dette eller le det bort.