TT transport - kaos fra første dag

Som Ivar Johansen har blogget om i dag http://www.ivarjohansen.no/temaer/funksjonshemmede/2823-transport-funksjonshemmede.html , er det ingen stor overraskelse at den første dag med reformert TT ordning ble en blåmandag i mer enn en forstand for brukerne. Til tross for at byrådet har hatt god og lang tid på seg har man gjennom innføring av samkjøringsprinsippet sørget for en ordning som muligens er økonomisk fordelaktig, men en forutsigbar ulykke for de som skal benytte den. Samkjøring er altså en variant av gamle dagers "kameratkjøring" der folk som skulle til samme arbeidsplass delte bil og slik reduserte bilbruken i byene. Samkjøring for funksjonshemmede betyr imidlertid at man skal plukke opp flere passasjerer med behov for spesialtransport på samme tur, men uten at de skal til samme destinasjon. Systemet styres fra et call centre i Sverige, senere såvidt jeg forstår i Moldavia (!) - Det trenges ikke stor fantasi for å forstå at dette vil gi store problemer i form av irriterende forsinkelser for passasjerer som skal komme tidsnok til møter, arbeidsplasser, forelesninger og annet som krever at man stiller på et bestemt klokkeslett.

De økonomiske fordelen ligger i at det blir færre kjøringer og mindre utgifter til spesialtransport - sett fra økonomenes og politikernes ståsted. Den økonomiske bakdelen har man tydeligvis ikke konsekvensutredet - tapt arbeidstid, forsinkelser som igjen har ringvirkninger på andre. Alle kjenner til og skriker opp om konsekvensene av stadige togforsinkelser, som rammer alle passasjerer som er avhengige av togtransport. Få har bekymret seg over de like store forsinkelsene som den gruppen som er avhengig av TT vil møte dag etter dag med samkjøringen.

Men i tillegg til rene samfunnsøkonomiske konsekvenser er det verdt å se på hvilke holdninger som ligger bak den politikken som har ført til innføringen av samkjøring i TT. Det er tydelig at man ikke har tatt alvorlig at også brukere av TT - det vil for det meste si personer med nedsatt funksjonsevne - har like store behov for å komme presis som andre. Enten det er studenten eller professoren som bruker TT, er det ikke populært at man kommer for sent til forelesningen. I dagens arbeidsliv er det heller ikke befordrende for arbeidsgivernes holdning til arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne dersom forsentkomming blir en vanlig del av hverdagen. Det kan føre til at de problemene personer med nedsatt funksjonsevne i dag har såvel innen utdanningssektoren som på arbeidsmarkedet vil øke betraktelig. Det vil, ved siden av de økonomiske tapene for samfunnet ved at så mange mennesker ikke kommer inn på arbeidsmarkedet, føre til økte personlige belastninger for dem som rammes av et dårligere transporttilbud.

Det sittende borgerlig byrådet har i sannhet spart på skillingen og latt kronen fare ved denne politikken. I tillegg kommer at man kunne ha sett på erfaringene fra f.eks. Finland der man prøvde seg med samkjøring for flere år siden men innså at dette ikke fungerte. Interessant var det f.eks. at mange følte det som belastende at en liten gruppe medpassasjerer skulle få innsikt i hvor man beveget seg i løpet av dagen. Brukerne hadde hverken privatlivets fred i en vanlig taxi eller anonymiteten i en buss eller trikk. Det ble fort litt for "sosialt" i en maxitaxi. Interessant er det også at mens Oslo i dag har best TT ordning i landet med 150 reiser i året og betydelig mindre i andre fylker, har man over 180 reiser overalt i Finland i dag.

Vi er bare inne i den andre dag av livet med reformert TT ordning og det skal ta tid før det hele er innkjørt. Men at systemet ruller bedre vil ikke endre det faktum at det blir mer usikkerhet i hverdagen, mer irritasjon, mer forsentkomming for de som er avhengig av TT. Hvorfor skal ikke det telle?