Universell utforming - kan man enes om betydningen?

I en ny bok av min svenske venn Lars Lindberg (Funktionshinderpolitik) skriver han at "Design för alla (tilsv. Design for All) ska därför ses som ett sätt att tänka snarare än som ett normativt system för hur produkter och byggnader ska se ut. Förespråkare för Design för Alla brukar mena att de mer betonar själva designprocessen medan Universell Design är inriktade på slutresultatet. I praktiken är det mer som förenar än som skiljer. En skillnad mellan tillgänglighetsarbete och Design för Alla är att tillgänglighet främst drivs utifrån rättighetskrav från personer med funktionsnedsättning medan Design för Alla oftare motiveras utifrån västvärldens demografiska utveckling och marknadsekonomiska resonemang".

Design for alle er det begrepet som mest brukes i Europa, og i Norge sidestiller vi det som regel med universell utforming, som er den norske oversettelsen av den amerikanske termen "universal design". Universell utforming er i Norge definert i bl.a. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som "utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig". En hovedløsning kan være alt fra et nettsted til en buss, og det står klart at vi snakker om fysiske forhold (ikke for eksempel ikke-fysiske som kundebetjening) og at målet er at flest mulig skal kunne benytte hovedløsningen. På sett og vis har man rett i Sverige i det at universell utforming retter seg mot sluttresultatet - f.eks. "universell utforming av offentlige bygg" - men i tillegg er vår forståelse at universell utforming også skal være en del av designprosessen. I Norge understrekes det at universell utforming er betydelig mindre kostnadskrevende når man tar høyde for dette prinsippet så tidlig som mulig i designprosessen, f.eks. 2 % av totalkostnadene ved nybygg. Universell utforming er altså en del av såvel prosess som mål på norsk. Jeg er forsåvidt enig med Lindberg at universell utforming avspeiler den demografiske utviklingen i vestlige land i betydningen at et økende antall eldre har økt forståelsen hos beslutningstakerne at det er nødvendig med et mer tilgjengelig samfunn.

Men skillet mellom termen tilgjengelighet som noe som gjelder rettigheter for funksjonshemmede, og universell utforming som en respons på en mer generell demografisk utvikling blir ikke så riktig i forhold til norsk forståelse. Her ses universell utforming som en integrert del av rettighetsspørsmål for personer med nedsatt funksjonsevne men også noe som er til gode for alle andre. Det er et rettsprinsipp at tilfeller av mangel på tilgjengelighet er et spørsmål om diskriminering. Termen "tilgjengelighet" defineres på norsk oftest som en form for spesielle tiltak for å gi spesielt personer med nedsatt funksjonsevne adgang til å bruke en fasilitet. For eksempel å legge metallskinner på en trapp slik at rullestolbrukere kan komme opp på neste nivå i et byggverk.
Sagt enklere: universell utforming er for alle, der dette ikke lykkes/er mulig er tilgjengelighet en måte å skape en avgrenset tilfredsstillende løsning. I tillegg opererer man med termen "tilrettelegging" som er tiltak for de personer som f.eks. har en så omfattende funksjonsnedsettelse at universell utformings- eller tilgjengelighetsløsninger ikke er mulige. Et eksempel her er personlig betjening og assistanse overfor vedkommende.

For å øke forvirringen opererer man såvel på norsk som på engelsk med termen "inkluderende design". Som regel blir dette begrepet i vårt land likestilt med "universell utforming. Men er disse termene helt like?

Jeg mener at mens universell utforming er for alle og skal gjøre ting generelt tilgjengelige for alle, så er "inkluderende design" noe som skal inkludere noen - med andre ord noen som i dag er ekskludert. Det ligger med andre ord en eksplisitt politisk valør i denne termen; det anerkjennes at noen - dvs. særlig personer med nedsatt funksjonsevne - er ekskludert ved design og må bli inkludert ved design. Inkluderende design er med andre ord et begrep som fokuserer mer på en bestemt målgruppe, enn universell utforming som er for alle.

Nå viser jo både norsk og internasjonal debatt om universell utforming/design for alle at "alle" dessverre fortolkes vidt og bredt som personer med nedsatt funksjonsevne (og eldre). Selvaag &Co er kroneksempel på vulgarisering av dette ved å kalle PBL og TEK 10 for "rullestolsbestemmelser".

(Men en australsk fagartikkel tok opp kampen for en stund siden for å få "alle" tilbake i Design for alle nettopp fordi begrepet overalt assosieres med personer med nedsatt funksjonsevne og derfor etter hennes mening var "utvannet". Det var forsåvidt betimelig men ble ikke fulgt opp siden).

Jeg heller vel til at man primært på norsk bruker universell utforming for å unngå forvirring, og heller følger hierarkisk inndeling
1 Universell utforming (for alle eller flest mulig)
2 Tilgjengelighet (spesialtiltak for noen, f.eks. løs rampe)
3 Tilrettelegging (der 1) og 2) ikke er tilstrekkelig eller mulig

... der inkluderende design ligger et sted mellom 1) og 2)?

Det stunder mot jul

Mens været er mørkt og grått og krisemeldingene fra Eurosonen strømmer på, kombinert med nervøse forsikringer om at norsk økonomi ikke vil bli rammet, iallfall ikke så mye og at den eneste krisen her er smørkrisen - ja så stunder det mot jul og litt fred.
Rikets tilstand er som den var forrige jul, minus snø mange steder. Vi er kommet noe lenger når det gjelder politisk vilje til å tilrettelegge samfunnet for alle, selv om Selvaag og OBOS og elementer av Høyre stadig driver kampanje mot at alle skal kunne velge bolig selv og kunne besøke venner og bekjente.
Vinteren er like glatt som før, for at gårdeierne i Oslo skal slippe unødvendige utgifter. Bøtenivået er tydeligvis stadig for lavt - selv om det var oppmuntrende å se eierne av gården i Frognerveien bli dømt for ikke å fjerne isen på taket slik at en ung mann fikk livet sitt fullstendig ødelagt.

Husleiereguleringen er for lengst opphevet men ikke konsekvensene, som blir mer og mer tydelige, kanskje spesielt i Oslo. I stillhet blir folk som har bodd i leiligheter i opp til 50 år fremdeles kastet ut når de ikke lenger har penger til å betale de ublu husleiene. I boligmeldingen NOU 2011:15 Rom for alle påpekte man at det er vanskelig å få regulert boligmarkedet og at prisene presser stadig flere ut av markedet. NOUen viser at alt som vi som kjempet mot husleiereguleringen sa ville skje, har skjedd. Også husleieprisene blir presset opp slik at unge uten bemidlede foreldre har store vanskeligheter med å leie, enn si eie. Større boliger blir delt opp i små kott som selges/leies ut til blodpris. Man blir igjen avhengig av kommunal boligbygging for at andre enn de rikeste skal kunne etablere seg. Slik ender selveieridealet..

Fattigdommen er på ingen måte blitt redusert, men ingen ser ut til å se støtte sammenhenger mellom de elementer som gjør det slik. Det føres en politikk som helt domineres av de økonomisk sterkeste interessene i samfunnet, med nedprioritering av mye annet. Dette er et tverrpolitisk problem. Situasjonen blir neppe bedre med den omseggripende krisen i Eurolandene.
Denne krisen har mange og kompliserte røtter som det er skrevet mye om, bl.a.bankvesenets uansvarlighet og enkelte regjeringers mangel på redelighet. Det kan dessverre også virke på folk flest som det gjøres mest for å berge investorer og banker og minst for å bekjempe arbeidsløshet og utkastelser av folks boliger. Krisen har skremmende effekter i form av en hel generasjon som føler seg berøvet for sin fremtid, tusenvis som kastes på gata når de ikke lenger kan betale ned på lånet til banken og andre tusener av nylig arbeidsløse. Raseriet rettes mot EU og ikke mot bankene og investorene og skal man tro norsk presse er dette det eneste som foregår i det Europeiske Fellesskap.

Dette er misvisende for å si det mildt, men takket være den ensidige nyhetsdekningen i god gammel stil her i landet, prøver Senterpartiet og nei-siden nå å piske opp en stemning for å oppheve EØS avtalen - husmannskontrakten som er vår eneste måte å han noen innflytelse på beslutninger vi må følge i alle fall. Det er nok å nevne alle EU direktiver som har gjort dette landet mye mer tilgjengelig (særlig innen transport) og miljøvennlig enn hva man ville ha oppnådd uten EØS avtalen. Det er vanskelig å få EU debatten inn på et saklig spor i disse tider.

Men nå faller snøen og nisseluene tas på, enten man får lov av lektor eller ikke. Vi fortjener en paue, og kanskje også å minnes det budskap om fred og håp - tross alt - som en gang ble assosiert med denne høytiden.

Fint innlegg fra Lysbakken om uredeligheten i kampanjen mot universell utforming

Meget bra uttalt av statsråd Lysbakken: "

Universell utforming. Debatten om små boliger

Kostnader ved universell utforming er et tema som har vært mye oppe i media. Spesielt har noen boligutbyggerne over lengre tid vært aktive med argumenter mot universell utforming. Det er viktig at vi har åpne og gode diskusjoner om samfunnsspørsmål, men jeg er meget kritisk til hvordan denne debatten føres. Jeg opplever at deler av bransjen ikke er redelige med sine kostnadstall, og kaller forskningsrapporter som imøtegår deres tall for bestillingsverk fra Regjeringen.

Jeg blir opprørt når det påstås at det ikke er mulige å bygge små boliger lenger på grunn av kostnadsøkninger ved kravene og det stadig henvises til rullestolbrukere som årsak til dette. Dette er en svært dårlig debattform og stigmatisering av personer med nedsatt funksjonsevne.

Det er viktig å peke på her at store deler av bransjen ikke deler disse synspunktene, men jeg vil utfordre de utbyggerne som fører denne uverdige debatten til å legge fram ordentlige og dokumenterte argumenter for sine påstander, og opptre seriøst. Dette er viktige og alvorlige spørsmål."

Les hele talen her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/aktuelt/taler_artikler/ministeren/taler-og-artikler-av-barne--likestilling/2011/apningstale-pa-universell-utforming.html?id=665743

Det er oppmuntrende at en talsmann for regjeringen nå tar opp kampen mot hetsingen av funksjonshemmede som Selvaag, OBOS og andre, godt politisk støttet av enkelte representanter for Høyre og Unge Høyre, har fått bedrive over lengre tid. Universell utforming er et gode for alle og ikke en "rullestolsbestemmelse" som hetserne kaller det. Stjerne i boken til Lysbakken!

All god sparing starter med de små..

Det er en sørgelig nyhet at Fri Rettshjelp og Juss Buss nå trues med nedleggelse etter at Høyre-byrådet vil fjerne den offentlige støtten til disse svært viktige hjelperne for de svakeste i samfunnet. Tilgang på gratis rettshjelp har i mange år vært et svært viktig bidrag til å sikre grunnleggende rettigheter og rettferdighet for de som ikke har ressurser til å betale skyhøye advokatsalærer. Ikke bare rusmisbrukere og andre ressurssvake grupper, men også folk som er utsatt for gårdeieres og utleieres ofte ulovlige og urettmessige krav vil få det svært mye vanskeligere dersom høyrebudsjettet nå fratar dem muligheten for et rimelig rettsvern.

Dette er en logisk videreføring av høyresidens politikk med å få husleiereguleringen opphevet, noe som har drevet mange eldre og personer med nedsatt funksjonsevne ut av sine hjem fordi de ikke hadde råd til "markedsregulerte" husleier på 23 000 kroner i måneden eller mer. Samtidig strever mange unge, som overhode ikke har råd til å kjøpe bolig, med å klare seg i et leiemarked som etter reguleringens opphevelse, nå har tatt helt av. I slike situasjoner oppstår mange rettslige tvister, og de som knapt har råd til å bo, har rimeligvis heller ikke råd til å betale for dyr advokathjelp. Dermed blir det full pott til eiersiden og de rikeste, fullt i tråd med Høyres ideologi men også et bidrag til forskjells-Oslo og en delt hovedstad.

I motsetning til statsbudsjettet som ble lagt frem 6. oktober, har Høyrebyrådet virkelig lagt frem et stramt budsjett. Med Høyrevalgseieren i Oslo har de tilsynelatende anledning å holde fram som de stevner, under mottoet "All god sparing starter med de små".

- De som nå kan miste enda en mulighet til å forsvare sine rettigheter. Med Høyres politikk vil "rettferdigheten" kun være på de mest pengesterkes side.

For mye universell utforming?!

”Den universelle utformingen har gått for langt” – denne for funksjonshemmede noe overraskende påstanden står i et innlegg av Gamle Oslo Høyres bystyrekandidat, Erik Lundesgaard, på nettstedet Ditt Oslo.

Argumentasjonen hans er gammel og velkjent for oss som har prøvd å komme bort fra tilsvarende avlegs tankegang ytret av bl.a. Selvaag, Obos, andre Høyrefolk samt Unge Høyre (som ønsker et ”ungdomsopprør mot universell utforming”). Hovedtrekkene er: det er mangel på boliger pga. stor befolkningsvekst i Oslo, og dette skaper en ubalanse i boligmarkedet som øker risikoen for at prisene blir ”unaturlig høye” og at det dermed oppstår en ”risiko for at førstegangskjøpere ikke skal komme seg inn i boligmarkedet og at normale lønnsmottakere ikke kan bo sentralt” – og at det er først og fremst de unge og ubemidlede som vil lide under det. Så langt er det ikke vanskelig å følge med, selv om dagens prisnivå i Oslo allerede ligger godt over ”det normale” og at det for lengst er blitt svært hardt for unge og ”ubemidlede” å henge med på rotteracet.

Men så har Lundesgaard og Høyres representanter funnet at syndebukken ikke er markedet i seg selv eller at problemet er de knøttsmå leilighetene som nå bygges.Som han sier, problemet er at ”et av de store hindrene for en effektiv boligutbygging er kravene staten setter til universell utforming av nybygg med den nye Plan- og bygningsloven fra 2010”. Som sannhetsvitne brukes (selvsagt) Selvaags gamle påstander om prisøkning som følge av disse kravene, som allerede er motbevist av forskere på området.

Lundesgaard definerer universell utforming som at ”bygninger og offentlige rom utformes inkluderende for rullestolbrukere og funksjonshemmede”. Dette er som enhver med innsikt i feltet vet, feil. Universell utforming er ikke for rullestolbrukere men for at produkter og tjenester – som bygg – skal kunne brukes av alle uten behov for spesialtilpasning. Det er muligens mangel på kunnskap, muligens bevisst diskriminerende retorikk, å kalle norsk politikk på området for noe som skal ”inkludere rullestolbrukere”.

Men om vi enda overser denne misvisende forståelsen - som ikke er ualminnelig - av begrepet universell utforning, så er Lundesgaards og hans likesinnedes argumentasjon at selv om universell utforming er viktig, så behøver vel ikke alle boliger å tilpasses denne gruppen (les: rullestolsbrukere og funksjonshemmede)? Igjen fremstilles altså universell utforming som noe som bare er til gode for rullestolsbrukere og man ønsker ikke å forstå at det som er til gode for mennesker med nedsatt funksjonsevne er til gode for alle andre.
Universell utforming vil ikke bare spare samfunnet for store utgifter til ombygging av boliger ettersom Norges befolkning blir eldre (25 % vil være over 67 år rundt 2040) men det ville for bolignæringen være en effektiv markedstilpasning som vil lønne seg godt på sikt. For eksempel vil en universelt utformet bolig gjøre det mulig for et eldre menneske å fortsette å bo hjemme, mens en sykehjemsplass i dag koster samfunnet over 600 000 Kroner i året. Er universell utforming en dårlig investering? Vi kan alle komme ut for ulykker som kan gjøre oss midlertidig eller permanent bevegelseshemmede, personer med barnevogn, gravide og andre har alle glede av så vel boliger som uteområder som er fullt tilgjengelig. Dette er langt fra en selvfølgelighet i dagens Norge.

Nybygging utgjør i dag 1 % av boligmassen i Norge, resten av denne boligmassen utgjøres av eksisterende boligbygg. Og vi vet at bare 5 %(!) av de eksisterende byggene er fullt tilgjengelige og dermed oppfyller kravene til universell utforming. All den stund ca. 20 % av befolkningen har nedsatt funksjonsevne i dag, ved siden av alle eldre som har aldersrelatert funksjonsnedsettelse, er det på ingen måte et statlig overgrep å kreve at nybygging omfatter universell utforming. I tillegg har så vel norske som internasjonale undersøkelser vist at universell utforming utgjør maksimum 2 % av de samlede byggekostnader så lenge man inkluderer det under nybygging. Ombygging er langt dyrere.

Men Lundesgaard og hans partifeller mangler ikke bare forståelse av faktisk statistikk og hva innholdet i prinsippet om universell utforming faktisk går ut på, de har heller ikke noen innsikt i hva det betyr ikke å ha frihet til å kunne bo der man vil som følge av egen funksjonsnedsettelse, og ikke å kunne besøke venner og ha et sosialt liv fordi man ikke kommer inn i deres boliger. Særlig for unge funksjonshemmede er dette en belastning og virker stigmatiserende. Lundesgaard og hans partifeller bidrar i stedet til å øke denne stigmatiseringen med aktivt å prøve å sette opp funksjonshemmede mot ungdom som prøver å komme seg inn på boligmarkedet!

I stedet for å hvilke følger deres egen markedsliberalistiske ideologi og politikk medfører i det prisene skyves lenger og lenger opp, boligene blir mindre og mindre og markedet ekskluderer flere og flere, finner man seg altså en syndebukk i kravene om universell utforming og i en gruppe som allerede opplever grov nok diskriminering som det er. Dette er i beste fall tåpelig, i verste fall en bevisst politikk for å rakke ned på en gruppe av befolkningen og påføre dem et stigma i form av trekk ved egen person: at de bruker rullestol. Svært ille er Lundesgaards konklusjon om at ”Handikapforbundene må ta selvkritikk, for det er absurd å tilpasse alle nye boliger til landets drøye 30 000 rullestolbrukere (min understrekning). Etter dagens krav ville storparten av Oslos bebyggelse som på Frogner eller Torshov aldri vært bygget”. - Med litt overdrivelse kan man si det minner om da Nero ga de kristne skylden for Romas brann..

- En ekte Høyreløsning på "problemet" er etter hans mening å lempe på lovverket ved mer lokalt selvstyre. Ve den funksjonshemmede person som bor i bydeler som er styrt av Høyre da! Hans avslutning er også trist lesning for den som er opptatt av et samfunn med like muligheter for alle, ”Vi trenger ikke boliger med dårlige kvaliteter (universell utforming??) og unødig høy pris. Vi trenger fleksibilitet og lokal tilspasning”.
Høyre går inn for det lokale selvstyre, men det er skremmende at dette skal brukes som et verktøy for mer diskriminering av funksjonshemmede. Partiet som Lundesgaard vil representere har selv universell utforming på programmet (tross liberalistiske politikeres ønske om å fjerne det, fordi diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og plan- og bygningsloven allerede krever universell utforming – at de nå som Lundesgaard så klart viser, ønsker å svekke den eksisterende lovgivningen sier ganske meget om den politikken Oslo Høyre faktisk følger, bak fasaden). Men disse og tilsvarende utspill viser at man for det første ikke forstår hva begrepet inneholder, og for det andre vil føre en politikk som vil skru klokken tilbake og styrke en mentalitet der hensyn til funksjonshemmede er et spørsmål om veldedighet – samfunnet skal ikke være for alle, men for de ”spreke, aktive og vellykkede”.

Men selv om dette er trist og nedstemmende lesning er Lundesgaards utspill meget godt timet – det er lokalvalg og Oslo Høyre viser da klart hva de står for av menneskesyn og de faktiske følger av politikken deres i posisjon. La oss alle bruke stemmeseddelen for å sikre at de ikke får gjennomført dette! Ha et godt valg!

Voldsbølgen i Storbritiannia - kunne det skje her?

To uvante bilder av det tradisjonelt flegmatiske Storbritannia dominerer nyhetsbildet om dagen – ett av ungdommer som sloss mot politiet og herjer og plyndrer forretninger i en voldsorgie som startet i London, og et annet av statsminister Cameron som raser og truer med all slags gjengjeldelse. Det er overraskende, ikke bare fordi frustrasjonen og volden er så omfattende og raskt sprer seg fra by til by, men også fordi landets politiske ledelse bruker samme språk som makthavere i langt mindre demokratiske land benytter, når folket gjør opprør.

Cameron vil helst operere uten å bekymre seg over noen diagnose – bortsett fra “ren ondskap” - og det er tydelig at det heller ikke har vært gjort mye for å forebygge anfallet. Man har foretrukket å importere hardhendte politieksperter fra USA fremfor å gå ut med noe som kunne smake av selvransakelse over hva som er feil med et samfunn som åpenbart er så splittet som Storbritannia nå er. Vi leser ikke bare at man vurderer å sensurere/sperre sosiale medier som Facebook etc. på samme måte som Syria og Kina, men også at de som blir pågrepet, OG deres slektninger, kastes ut av kommunale leiligheter som en hevn.

Dette viser på en måte hvor forskjellige det britiske og det norske samfunnet er, i form av mangel på basale velferdsgoder. Ting som i Norge er organisert gjennom det offentlige er ofte underlagt privat veldedighet (charities) eller private forsikringsordninger. Dette har holdt ved like klasseforskjeller som i stor grad ikke eksisterer i vårt land. Dette er en paradoksal utvikling når man tenker på at ideen om velferdsstaten oppsto i Storbritannia som en del av planleggingen for etterkrigstiden, og National Health Service var for eksempel et forbilde for andre. Men problemene er forsterket av privatiseringsbølgen under Margaret Thatcher som skapte sosial uro på 1980 tallet, og de nye kuttene i velferdsordninger som er kommet under Toryenes og de liberales regjering. Det farlige i situasjonen er at nedskjæringene har fungert som en fenghette på et sosialt sprengstoff som har bygget seg opp lenge, også under Blair-regjeringen. Som det er skrevet om mange steder er det mange som ikke lenger føler verken tilhørighet til sitt bosted eller til noen av de politiske partiene. Da er veien ikke lang til å utøve tilsynelatende blind gatevold og plyndring.

Men likevel er det interessant å spørre seg om noe slikt kunne skje i Norge, f.eks. i Oslo? Ved første øyekast er det lite sannsynlig fordi man har sikret seg et sosialt minstemål når det gjelder sikkerhet for livsopphold som ligger over gjennomsnittet i mange andre land det er naturlig å sammenligne oss med. På overflaten har terroren 22. juli også fått frem en nasjonal enighet heller enn gatevold og uro som for eksempel en del av utenlandsk presse nærmest forventet som etterspill.

Men mulighetene for en slik utvikling over tid er ikke helt utenkelig også i byer som Oslo. Det har lenge vært diskusjon om hvorfor hovedstaden er en delt by hva levestandard, forventet levealder og andre forhold. Mange års borgerlig styre i Oslo har ikke dempet disse forskjellene. Som i mange andre storbyer har det skjedd en konsentrasjon av innvandrere i de østlige bydelene. Skoleklasser i disse bydelene består ofte utelukkende av innvandrere, ikke minst fordi norske foreldre tar sine barn til andre skoler. Før 22. juli var det diskusjoner om hvordan dette kan løses, for eksempel ved ”bussing” (som i de amerikanske sørstatene på 1960-tallet) – men integrasjon er en utfordring som politikerne må ta mye mer alvorlig fremover.
Men opptøyene i Storbritannia er ikke av typisk etnisk karakter, fordi så vel etnisk britisk som innvandrerungdom tar like stor del i volden og plyndringen. Er det fordi de er ”ondsinnet” som Cameron diagnostiserer?

Det at de ”skyldige” ungdommene nå kastes ut av sine kommunale boliger – som ikke er spesielt luksuriøse i Storbritannia – gir et indirekte bilde av de forholdene disse menneskene lever under. Vi har i dagens olje-Norge ikke en så stor arbeidsløshet som for eksempel i nabolandet i vest. Men boligpolitikken i Oslo gjør det ikke spesielt enkelt for ungdom som ikke står høyt på den sosiale rangstigen her, heller. Etter at husleiereguleringen ble fjernet på et tidspunkt da prisene føk i været har det gått hardt utover så vel eldre leietakere som ble kastet ut av sine boliger i all stillhet, som ungdom som ikke har penger til å kjøpe. Løsningen ville være å igangsette mer kommunal boligbygging, men det borgerlige byrådet ønsker ikke dette. I stedet for å rette fokus mot det oppblåste boligmarkedet skylder byrådet på de mange kravene til boliger som staten kommer med, les krav til universell utforming og miljømessig bygging. Krav som skal gi fortsatt mulighet for Norges aldrende befolkning og bl.a. ungdom med nedsatt funksjonsevne brukes som en syndebukk for det en markedsstyrt liberalistisk ideologi har ført til – et boligmarked som ekskluderer alle som ikke har svært høy inntekt eller svært velstående foreldre. Høyresidens holdninger er symbolisert ved Unge Høyres ønske om et ”ungdomsopprør mot universell utforming”.

Det er ikke vanskelig å se for seg hva et ekskluderende boligmarked og mangel på rimelige alternativer vil føre med seg av sosial uro blant norsk ungdom dersom borgerlig politikk i Oslo får anledning til å fortsette.
De borgerlige er glad i å poengtere ”valgfrihet” og unngår å drøfte hvorfor denne i økende grad er reservert for de mest ressurssterke. Vi ønsker alle at eldre og pasienter på sykehjem skal ha det best mulig, men Adecco skandalen viste at vi er i ferd med å bygge opp et samfunn der noen har elendige og til dels lovstridige arbeidsforhold, for at andre skal få oppfylt sine materielle krav. Vi bygger opp en underklasse av utenlandske arbeidere med ulovlige kontraktsforhold og arbeidstider, ofte i private institusjoner. I stedet for å se på de langsiktige konsekvenser av en slik politikk har høyresiden overbevist seg selv om at selv en luselønn rekker langt i de landene disse menneskene kommer fra. Arbeidsgiverne deres har kjempet hardt mot at disse arbeiderne organiserer seg – prøver de på det blir de ofte sendt hjem igjen. Igjen bidrar borgerlig politikk til å bygge opp sosiale motsetningsforhold som det ikke er utenkelig at kan føre til ”britiske tilstander” dersom politikken ikke endres.

Vi som politikere har et ansvar for å peke på trekk i samfunnet som ikke er fullt så vakre som den solidariteten Norge fremviste etter 22. juli. Tiden leger alle sår, men selvtilfreds politisk blindhet skaper raskt nye. Noe kan gjøres med stemmeseddelen!

Ny politisk profilside på Facebook

I dag har jeg opprettet en egen profilside på Facebook i forbindelse med valget. Der vil jeg legge ut tanker (fra denne bloggen for eksempel) og annet stoff knyttet til valgkampen, samt fokusere på egne sentrale politiske saker. Siden finner du på

http://www.facebook.com/profile.php?id=674450442#!/pages/Rudolph-Brynn/261547080539815

. God lesing - både her og der!