Da er Julen her!

Det skal bli deilig å hvile noen dager forhåpentlig i behagelig stillhet og ettertanke. Julens budskap om kjærlighet til våre nærmeste og gjerne andre medmennesker i tillegg kommer noen og enhver i hu, folk er blide mot hverandre - iallefall utenom julehandelen og trafikkaoset.

Egentlig har vi en veldig lang oppladningsperiode i dette landet, helt fra november, slik at julen i økende grad blir et slags klimaks etter en dyprødfarget, glitrende orgie. Vi vandrer i juleprydete gater der årets trender i lilla med dypblå (?) juletrær og colareklame-nisser i vinduer, på TV og overalt ellers. Egentlig synes jeg alt dette er vel og bra, glad i julen som jeg alltid har vært. Fordi jeg er i stand til å sile bort alt press om å kjøpe alt man ikke har bruk for, gi blaffen i elektroniske greier som næringslivet til det kjedsommelige informerer meg om at jeg helt sikkert "trenger", fordi de skal selge det, og alt det andre sludderet. Så kan jeg faktisk ha akkurat den avslappede julestemningen jeg vil i en hel måned, minst.

Men mange er i en vanskeligere situasjon, fordi man føler på presset om å skaffe seg alt det andre tilsynelatende - for det forteller jo næringslivet oss - kjøper inn i bøtter og spann. Og mange har ikke råd til det. Og det gjør vondt, når "alle andre" er vellykket og vasser i gryn. Vi fortelles at vi kjøper for milliarder (!!) av kroner til jul, og den ene historien tar den andre om folk som kjører kredittkortet varmt mens de ennå ikke har betalt ned gjelden fra forrige jul. Så går da myndighetene og næringslivet sammen om å berolige alle gjeldsslavene om at det skjer dem intet vondt, så lenge det er jul...
Rent patetisk blir det når Dagsavisen melder at Namsmannen i Oslo lover at ingen av de mest ulykkelige skjebnene hva gjeldsslaver angår, skal bli kastet ut i juleuken. Ikke bare fordi man skal være snille med hverandre i julen, men fordi det er så mange fridager at utkastelsesbyråkratene ikke kan belastes med slikt før i januar.

Nasjonen skryter seg hes over at finanskrisen her til lands er over, og at vi kan svi av milliarder på julegreier mens EU (som vi "heldigvis" ikke er medlem av) må spinke og spare og vrir seg i fattigdom og hatske demonstrasjoner. Vår forspiste nasjon har aldri vært mer fornøyd med seg selv, Høyre har aldri hatt større oppslutning på målingene og vi kan konsentrere oss helt om viktige ting som oppførselen til visse skiløpere etc.

Men samtidig flyr det små notiser forbi om økende fattigdom blant norske barn - og deres foreldre; uro omkring hvorvidt man får en trygd å leve av som gamle eller om man må jobbe til man stuper; rekord i utkastelser fra hjemmet for de som har dårlig råd - og andre disharmoniske opplysninger. Raskt glemt? - Det gjelder jo bare folk "som har stelt seg dumt" og det gjør jo ikke flertallet, i verdens beste land å bo i. Et kritisk blikk på et samfunnssystem som skaper et faktisk økende antall "tapere" tar få seg tid til. Fordi regjering, storting, presse og næringsliv overdøver alle betenkeligheter og forkynner at vi alle bor i verdens mest velstående nasjon, at det er forbilledlig å bruke mest mulig penger og at alt går bra fordi det er typisk norsk å være god.

Men det betyr ikke at mange av våre politikere og næringslivsledere ikke tenker langsiktig. For å bruke penger trenges flere av dem, fordi prisene er jo så høye. (I løpet av året har vi for eksempel lest interessante artikler i Aftenposten om at det er bekymringsverdig at færre unge bruker de dyreste delikatessebutikkene, fordi prisene virker så høye. Noen tid etterpå kunne samme avis berolige oss med at flere nå har innsett at det er bra å fyre av litt ekstra penger for å "få kvalitet".)

- For å kunne rutte med mer trenges det åpenbart ikke å få kontroll over prisgaloppen, men å måtte betale mindre i skatt. Skatt går som kjent til å holde liv i velferdstilbudene til de nevnte personer "som har stelt seg dumt" og trenger sosial stønad, latsekkene som misbruker uføretrygden og selvsagt innvandrerne. Det har ikke vært mangel på gode tiltak i 2010 for å få opp inntektene (i allefall til de som har ganske bra inntekter fra før) og på sikt lette på skattebyrden:

* vi har hatt mange angrep på uførepensjonistene - gjennomgangstonen er at de fleste av dem burde jobbe i stedet for å late seg på skattebetalernes bekostning. De burde få seg jobb, i det minste måke snø eller smøre matpakker.

* aldersjustering av uføretrygd slik at latsekkene skal få enda mindre å rutte med og således tvinges ut i arbeidslivet.

* reformer og kontrareformer i folketrygden som skaper full forvirring, men verre er det at mange som ikke har helse til det, vil fortsette å jobbe av frykt for å få dårlig råd. Dette vil skape betydelige helseproblemer (og belastning på systemet) for de som for lengst burde fått nyte sitt otium og ha en god og velfortjent livsaften. Den siste del av livet kommer til å bli betydelig kortere for de som ikke har god råd, og de som har hatt yrker med hardt manuelt arbeid.

* påminnelser om hvor viktig det er at vi kjøper mer så vi ikke forsterker krisen, som landet heldigvis har unngått. Gjerne bruk kredittkort.

* angrep fra eiendomsselskapene Selvaag og OBOS, gjennom landets kringkasting på de angivelige høye kostnader knyttet til universell utforming. At det kommer alle til gode å ha brukbare boliger, offentlige bygg og fellesarealer forties. Igjen peker man ut en svak gruppe, kalt funksjonshemmede, som syndebukker for "offentlig pengesløsing" som må betales av skattebetalere. Som stråmenn har man brukt studenter og ungdom som ikke lenger får råd til de knøttsmå boligene Selvaag har laget spesielt for dem..

* Eksplosjon i husleiene i Oslo og andre steder, som faktisk fører til at mange unge som ikke er utstyrt med velstående foreldre får alvorlige problemer, tar de samme virksomheter, politikere og medier knapt notis av. Det var jo tverrpolitisk enighet om å oppheve husleiereguleringen! Overskrifter får derimot den som er best på å selge bolig godt over takst, til de som har råd.

* Flere og flere forstår "fornuften" i Høyres argumenter og aner at de vil lette på skattetrykket hvis de bare kommer til makten. Midlene vil man helst ikke tenke på, som kutt i velferdstilbud, veldedighet, kalt frivillighet, i stedet for rettighetsfestede tilbud til de som trenger det. Ikke rart partiet for tiden har størst oppslutning.

Og mye annet. Men nå skal julefreden senke seg over fedrelandets jord og alle fortjener en god hvile. Ikke minst de som vil ha vondt for å sove, hvis velbegrunnede uro for fremtiden holder dem i spenn. Det var dem som Julens budskap egentlig handlet om.