fredag 1. mai 2009

Første dag i mai

Ah - en pause i jobbingen! Alle som (er så heldige å være) i arbeid fortjener denne dagen til ettertanke - og bør også benytte anledningen til å tenke over hvordan man skal sikre at de som ikke har arbeid skal sikres det. Mens solen skinner og talene gjaller over torgene i landets store og små tettsteder har fremdeles kun 44 % av personer med nedsatt funksjonsevne jobb - mot ca 78 % av andre i yrkesaktiv alder. Dette har vært statistikken i mange år nå og blir ikke bedre enten det er en blågul eller en rødgrønn regjering ved roret. Det skyldes mange ting: mangel på tilrettelagte arbeidsplasser, arbeidsgivernes fordommer mot å ansette (synlig) funksjonshemmede og mangel på kunnskap om de ordninger som finnes. Etter flere år med antidiskrimineringsbestemmelser i arbeidsmiljøloven er situasjonen stadig den samme. Med finanskrisen blir det neppe bedre: flere mister jobben og fra såvel Norge som andre land vet vi at funksjonshemmede og andre sårbare grupper ofte er den første gruppen som faller ut. Og når arbeidsløsheten stiger fokuserer man på dette i seg selv - og ikke på hvordan man skal integrere "minoriteter" i arbeidsmarkedet. En minoritet på 17-20 % av befolkningen...

Det er også en dag for å tenke på hvordan man kan gjøre noe for å bidra til at samfunnet blir mer tilgjengelig for alle. Fem måneder etter at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft har vi sett resultater i form av en strøm av klager på utilgjengelige forretninger og andre publikumsrettede steder. Noen innehavere lover bot og bedring, andre gråter sine krokodilletårer over kostnadene ved å lage en rampe eller helle på litt sement ved inngangtrappen. Enkelte har til og med protestert på at "Norges Handikappforbund kan innføre den slags regelverk i Norge"... god inntjeningsevne er kanskje en form for alternativ intelligens?

Og det er en dag å tenke på de ca 3500 familiene som nå frykter det neste år da husleiene slippes løs i vår by og "markedsleien" skal gjelde også for gårder bygget før 1940. For markedsislamistene (liberalistene - som ofte kaller seg "liberale" så det skal være mer salonfähig) blir det en gledens dag. De hevder gjerne at leieboere som ikke må "betale det det koster" snylter på de stakkars gårdeierne, og at byen ville sett ut som Berlin i 1945 dersom man ikke hadde opphevet husleiereguleringen. De nevner ikke at de menneskene som det gjelder har vedlikeholdt sine leiligheter like flittig som noen selveier i løpet av sine opp til 60 eller 70 års botid. Hvordan skulle de ellers ha vært så knyttet til sitt bosted?? De nevner heller ikke at de arme gårdeierne ofte benytter sine høye inntekter fra selveierne til fasadepuss mens fellesfasiliteter som vaskekjellere, vedlikehold av heiser og annet forfaller. Man er kun opptatt av at markedet skal råde - mens man tillater seg å rette en straffende pekefinger mot de aldrende leieboerne! De har selv begått feil - ved ikke å være gode markedsaktører, ved ikke å låne og spekulere seg til gjeld oppunder pipen og - først og fremst - ved ikke å ha tjent nok penger i sitt liv til å kjøpe boligen sin. Man kritiserer en generasjon som jobbet i butikk og bokhandel og som ikke hadde som vane å låne penger til det man ønsket seg - men som kjøpte det man faktisk hadde penger til.
Etter som prisstigningen i Europas mest forspiste nasjon steg til de store høyder, ble det mindre og mindre man kan få for de pengene man faktisk har. Spesielt hva boliger angår.

Med mindre man altså hadde en jobb som ga betydelig større utbytte enn det disse menneskene hadde i løpet av sin yrkesaktive alder.

Betyr det at vi snakker om mindreverdige innbyggere av Oslo? Skal politikere som Oslo FrPs leder Tybring-Gjedde ustraffet kunne kritisere dem og uttale at "det er ingen menneskerett å bo i Oslo"?! At de burde pakke seg ut av byen?

Markedsleie - hva er det? En god definisjon er at man skrur opp prisen så høyt man kan og vil inntil det ikke dukker opp kjøpere. Eller sagt på en annen måte, sålenge selgers og kjøpers oppfatning av produktets verdi så noenlunde stemmer overens med hverandre. Etter modellen skal da markedet regulere seg selv ved at kjøperne bruker sin makt ved å la være å kjøpe ting de oppfatter som for dyre. Da tvinges selger til å sette ned prisen og man havner på et nivå der alle er glade og fornøyde og selgeren kan selge kanskje mer enn før.
I virkeligheten er det litt annerledes, fordi det alltids er noen som har mer ressurser enn andre og som bidrar til å holde prisen oppe, og gjøre selgerne dristigere. Derfor må unge mennesker i Oslo bruke det de tjener på å betale husleie og får ikke spart opp til egenkapital for å kjøpe bolig senere. Derfor går Oslos små butikker konkurs og handlegatene blir stadig fullere av brunt papir bak butikkvinduene, mens det kun er de største kjedene som får dominere gatebildet. Derfor skal pensjonistene ut av byen.

- Dette oppfattes som positivt i Norge, i kontrast til andre europeiske land. Mens EU-landene i økende grad diskuterer sosial boligpolitikk og man regulerer husleiene i andre nordiske EU-land, får Oslos leietakere i disse dager mer eller mindre truende brev fra gårdeierne som krever opp til Kr. 26.000,- i måneden fra 1.1. 2010 for leiligheter de allerede strever med å betale regulert leie for! For eldre og uføretrygdede betyr dette en dobling eller tredobling av det de betaler. Hva blir resultatet?

  • For gårdeierne: En god anledning til å drive etnisk rensing av irriterende stabukker som ikke kunne kjøpe leilighetene sine men som insisterte på å bli boende. Nå kan de endelig få solgt de siste leilighetene og tjene mer.
  • For markedsislamistene: Enda en seier for deres økonomiske teorier og fjerning av en markedsøkonomisk anomali.
  • For leietakerne: Generelt vil ca. 3500 mennesker risikere å bli omdefinert fra alders- eller uføretrygdede til sosialklienter. Vi vet at noen har tatt sitt liv, at noen er innlagt på sykehus på grunn av sammenbrudd, at noen har flyttet på hytta (dette var en generasjon som kjøpte fritidsbolig før Røkke-tradisjonene slo til i fjellheimen) eller på små hybler på 30 kvadratmeter. Noen er så gamle at de ikke har fått med seg det som skjer og knekker sammen når man informerer dem om at de blir satt på gaten fra januar. Vi står foran tusenvis av personlige tragedier.
  • For skattebetalerne: Bare i bydel Frogner er det beregnet at sosialutgiftene vil øke med ca 50 millioner kroner. Her bor de fleste av dem det gjelder. Et utvalg som har studert saken foreslo for Kommunal- og regionaldepartementet at man skulle yte drøye 14.000 kroner i måneden i tilskudd til de som blir rammet, begrenset til de som hadde laveste inntekt, var over 70 år og lang botid. Bydelsutvalget avga en tverrpolitisk resolusjon som protesterte mot denne avgrensningen og forlangte bedre tiltak fra statens side for å hindre en sosial katastrofe.
Men et annet spørsmål er hva som er riktigst, av å legge et tak på hva utleierne egentlig kan tillate seg å kreve - eller å la skattebetalerne gi gårdeierne en presang på 14 000 kroner i måneden? Denne summen vil, som man ser, heller ikke dekke hele husleien og det betyr at den enkelte leietaker må sulte eller likevel bli sosialklient.
Slik belønner man Oslos eldre befolkning etter et langt yrkesliv - fordi de ikke var gode nok markedsoperatører..

Ha en god dag!

Ingen kommentarer: