Englandsfareren Siv

Formann Jensen har vært på en godt profilert tur til London der Toryene hilste henne som en naturlig alliert og kanskje Norges neste statsminister. Utflukten vakte naturlig nok oppsikt både fordi Toryene historisk sett er Høyres søsterparti og fordi britene på denne måten illustrerte FrPs økende grad av salonfähighet i internasjonal sammenheng. Danmarks Venstre er et annet eksempel i så henseende. Jeg skal ikke gå videre inn på Sivs reise (det var forresten fint å høre at hun i kontrast til mange andre norske politikere snakket godt engelsk) men se på den litt større sammenhengen bak denne episoden.

Hvorfor inviterte Toryene Siv? I motsetning til NRKs analyse av at det var for å holde seg inne med en mulig fremtidig statsminister på høyresiden, mener jeg det heller er en del av det britiske, tidligere konservative, partiets omlegging til en kurs langt til høyre enn det som var. Som i vårt Høyre har the Conservatives lenge vært delt mellom konservative og liberalister. Det som er skjedd i den lange mørkets dal partiet har vært i, siden Majors fall og den lange perioden med New Labour, har partiet forandret seg. Mange var glade da Cameron overtok fordi den lange perioden med antieuropeisk thatcherisme så ut til å være over. Cameron lovte en grønnere og en mer EU vennlig politikk og det var jo hyggelig å lese for oss gjenværende EU-forkjempere.
Men samtidig var det tråder som trakk i andre retninger. UK Independence Party la et veldig press på den britiske høyresiden i euroskeptisk retning. Kombinert med dette trakk de gamle liberalistiske kreftene fra Maggies dager partiet over til gamle og etter min mening gjengrodde stier. Man startet på ny en mer eller mindre hysterisk anti-Brussel kampanje i forbindelse med det som nå kalles Lisboatraktaten og - oppmuntret av den gamle liberalistiske regjeringen i Praha - rive seg løs fra "Euro-Høyre", European People's Party (EPP).

Toryene har alltid hatt et løsere forhold til EPP enn de kontinentale partiene, inklusive Høyre. De insisterte endog på separat partikontor i Brussel så man slapp å menge seg med den konservative og kristeligdemokratiske røkla. Men med den sterke euroskepsisen fra den Tsjekkiske Republikk fant man en ny vei - lage et nytt liberalistisk og mer EU-fiendtlig parti i Europaparlamentet - Libertas. Så ble det da nylig proklamert at Toryene går ut av EPP. Liberalistene har vunnet - Storbritannia har ikke lenger et konservativt parti.

Dermed er vi tilbake til begynnelsen, og Sivs besøk. Det er mye mer naturlig for Toryene anno 2009 å alliere seg med Fremskrittspartiet i Norge, det store. liberalistiske og EU-skeptiske norske partiet, enn Høyre. Greit nok.

Men la det også være en advarsel til Høyre selv. Partiet er nå like fullt av liberalister som preger dagsorden i økende grad, som Torypartiet før de la roret hardt over til politisk styrbord. Særlig Oslo Høyre er i endring. Forkledt som "liberal-konservative" eter liberalistene seg innpå. - Er det denne utviklingen vi vil ha? EU-skepsis, markedsislamisme, hardere politikk overfor asylsøkere og "amerikansk" kriminalpolitikk? Vil vi ha et liberalistisk Høyre i en allianse med FrP alene? Hva skal man da egentlig med Høyre?