Høring om endringer til teknisk forskrift - utvanning av universell utforming atter en gang?

Den sittende regjering har bedyret at prinsippene om universell utforming står fast når det gjelder norsk boligpolitikk. Ikke desto mindre har Kommunal- og moderniseringsdepartementet nå lagt ut forslag om forenkling av de gjeldende bestemmelser i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven . Forskriften gjelder mange forskjellige områder, men dessverre er det tydelig at det som skal forenkles er kravene som gjelder universell utforming. Det gir et dårlig signal.

I bydel Frogner vedtok Rådet for funksjonshemmede en høringsuttalelse som gir både en generell tilbakemelding og detaljerte merknader til hvert enkelt av forslagene i høringsnotatet og gir en begrunnet avvisning av det meste. Jeg gjengir nedenfor høringsuttalelsen i sin helhet.
Det er viktig å være oppmerksom på det som er på gang fra regjeringens side; inspirert at noen få bygningsaktører som prøver å legge skylden for de ekstreme prisene på boligmarkedet på krav som skal gi eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, er nå regjeringen i ferd med å svekke det som er bygget opp i Norge av forståelse for nødvendighet av likeverdig tilgang til boligmassen. Det er derfor viktig at så mange aktører som mulig nå står opp og krever at tiden ikke skal skrus tilbake for å tekkes noen få, på bekostning av de svært mange som har behov for tilgjengelig bolig i årene fremover!

Høringsuttalelse fra Rådet for funksjonshemmede, bydel Frogner, vedrørende Byggteknisk forskrift, TEK 10 Forslag til endringer i tekniske krav til byggverk av 2010-03-26 nr 489

Oslo, 2014-08-18

Rådet for funksjonshemmede i Oslo kommune bydel Frogner, viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets høringsforslag av 2014-06-08 om forenkling av byggetekniske krav i Byggteknisk forskrift, TEK 10. Rådet noterer seg at Departementets forslag kun berører kravene i forskriften som er knyttet til universell utforming, ikke krav til miljø og energi.
Departementets forslag til endringer
I Departementets høringsnotat foreslås det enten unntak fra tilgjengelighetskrav for inntil 50 prosent av boenheter på 50 m2 BRA eller mindre i en bygning, eller at krav til snusirkel reduseres fra 1,5 m til 1,4 m og skal gjelde i kun ett rom av hver funksjon; fjerning av krav om universell utforming av felles uteareal for større boligområder; redusert krav til stigningsforhold for gangatkomst til bolig; redusert krav til åpningskraft for dør; skjerpet krav til sikkerhetsglass i vindu og andre glassfelt; endret krav til utgang fra branncelle i risikoklasse 4, samt enkelte redaksjonelle endringer.

Endringene foreslås med ikrafttredelse 1. januar 2015.
Rådets kommentarer
Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner følgende generelle kommentarer og spesifikke kommentarer til Departementets forslag:
Generelle kommentarer
Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner er bekymret over at kun de punkter som berører krav til tilgjengelighet og universell utforming i TEK 10 skal revideres og i realiteten betydelig svekkes. Det har i lengre tid vært drevet en kampanje fra visse aktører i boligmarkedet som ensidig har fokusert på kravene til tilgjengelighet som en hovedårsak til at boligprisene i dagens marked stiger, slik at mange ekskluderes fra å delta, spesielt unge. Med forslaget til endringer som nå er på høring virker det som om Departementet støtter disse argumentene, selv om det er tilbakevist fra eksperter og andre aktører i byggenæringen at krav til universell utforming er urimelig fordyrende. Det som er kostnadsdrivende er andre faktorer som tomtepriser, infrastruktur mv.
I dag er det kun mellom 7 og 10 % av dagens boliger som har besøkstilgjengelighet (det foreligger ikke statistikk over universelt utformede boliger) - mens nye boliger utgjør rundt 1 prosent av boligmassen (NOVA m.fl.). Med andre ord er det et stort behov for universell utforming av boliger. Den demografiske utviklingen i Norge og andre land viser at det i nær fremtid blir et voksende behov for universelt utformede boliger. Svenske tall beregner at i løpet av en boligs gjennomsnittlige livsløp som beregnes til 80 år, er det mer enn 80 % sjanse at personer med nedsatt bevegelighet vil bo der, enten det handler om gravide, eldre, personer som har brukket bena eller funksjonshemmede. Alle trenger tilgjengelige boliger.

Fokuset på bevegelseshemmede (spesielt rullestolbrukere) i deler av byggenæringen og deres talsmenn er derfor et sidespor i diskusjonen om krav til boliger.

Rådet støtter målsettingen om «å gjøre det enklere og rimeligere å komme seg inn i boligmarkedet og eie sin egen bolig» men er av den klare oppfatning at en svekkelse av dagens krav til universell utforming er feil strategi. I stedet mener Rådet at staten bør gjøre tiltak for å styrke innovasjonskompetanse, planleggingskompetanse og kompetanse i utviklingsarbeid i byggenæringen slik at det skapes et miljø for nye ideer som sikrer alle likeverdig tilgang til boligmarkedet.

Kostnader knyttet til universell utforming av nye boliger utgjør kun 2-3 prosent av de totale byggekostnader for nye boliger (jfr. dokumentasjon fra NIBR, Skanska, Sintef, sveitsiske undersøkelser, o.a.) - dersom korrekt planlegging og løsning er foretatt av bygningsnæringen.

Det er også viktig at kostnader knyttet til tilgjengelighetskrav må settes opp mot samfunnsmessig gevinst: Med universelt utformede boliger kan flere fortsette å bo i egen bolig fremfor å flytte på en institusjon.
Rådets merknader til de konkrete forslag

Rådet har følgende merknader til de enkelte endringsforslagene:
• Krav om tilgjengelig boenhet § 12-2 første ledd: Det foreslås at «Det er tilstrekkelig at inntil 50 prosent av boenheter på maksimalt 50 m² BRA med ett eller to rom for varig opphold i bygning, oppfyller kravene».
Rådets kommentar: Rådet er av den oppfatning at forslaget om 50 % unntak for boliger på 50 m2 BRA eller mindre i en bygning vil bidra sterkt til en dårlig bostandard og levevilkår for de gruppene som nettopp vil dominere beboermassen i slike boliger, som minstepensjonister, enslige og ungdom, for ikke å snakke om personer med nedsatt funksjonsevne.

• Krav til rom og annet oppholdsareal 12-7 annet ledd: Det foreslås at «For rom med samme funksjon er det tilstrekkelig at minst ett har snuareal med diameter på minimum 1,4 m. Rom skal utformes slik at rullestolbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte».
o Rådets kommentar: Rådet ønsker at krav om snusirkel/friplass fortsatt skal være på 1,5 m. Forslag til endring avvises.
• Entre og garderobe §12-8 første ledd: Det foreslås at «(1) Entre/inngang i tilgjengelig boenhet skal ha fri passasje utenfor møbleringssone og plass til snusirkel med diameter 1,4 m for rullestol utenfor dørens slagradius».
Rådets kommentar: Rådet ønsker at snusirkel/friplass fortsatt skal ha 1,5 m i diameter. Forslag til endring avvises.
• Bad og toalett § 12-9 første ledd og bokstav a. Det foreslås at: «(1) Boenhet skal ha minst ett bad og toalett der følgende skal være oppfylt:
a) Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter på minimum 1,4 m foran toalett, minimum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalett».
Rådets kommentar: Rådet ønsker at gjeldende bestemmelse beholdes, ikke minst for å sikre at beboere skal kunne benytte toalettet – alle kan ikke benytte toalettet fra samme side. Forslag til endring avvises.

• Balkong og terrasse § 12-11 tredje ledd og bokstav a og b. Det foreslås at: «(3)For bygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt:
b) I byggverk med krav om universell utforming skal balkong, terrasse og uteplass ha fri gulvplass for rullestol som gir plass til snusirkel med diameter 1,5 m utenfor dørens slagradius.
c) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet skal minst en balkong, terrasse og uteplass ha fri gulvplass for rullestol som gir plass til snusirkel med diameter 1,4 m utenfor dørens slagradius».
Rådets kommentar: Rådet ønsker at gjeldende bestemmelse beholdes. Forslag til endring avvises.

• Dør, port mv. § 12-15 fjerde ledd. Det foreslås at «4) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet gjelder første til tredje ledd, med unntak av tredje ledd bokstav a. Tredje ledd bokstav e gjelder bare for inngangsdør, dør til balkong og terrasse og for dør til rom med krav om tilgjengelighet».
Rådets kommentar: Rådet kan ikke forstå at en beboer ikke skal kunne ha tilgang til alle rom i boligen. Forslag til endring avvises.
• Uteareal med krav om universell utforming § 8-2 første ledd og bokstav b. Det foreslås at: «(1) Følgende uteareal skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften:
a) uteareal for allmennheten
b) uteareal for boligbygning med krav om heis
c) uteareal for byggverk for publikum
d) uteareal for arbeidsbygning»
Rådets kommentar: Rådet ønsker føyet til nytt punkt b) felles uteareal for større boligområde (slik formulering i dagens regelverk er). Dette fordi også boligbygninger som er tilgjengelige, selv om de ikke har krav om heis, trenger universell utforming av utearealet for at alle beboere skal ha likeverdig tilgang til felles uteareal.

• Gangatkomst til byggverk. § 8-6 første ledd. Det foreslås at: «§8-6 Gangatkomst til byggverk:
(1) Gangatkomst til bygning med boenhet skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:15. For kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan med lengde minimum 1,5 m. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold kan oppnås, gjelder ikke kravet om trinnfrihet og stigning til bygning med boenhet uten krav om heis.»
Rådets kommentar: Rådet går i mot en endring fra 1:20 til 1:15 og ønsker at opprinnelig krav beholdes. Forslag til endring avvises.

• Rampe § 12-18 annet ledd. Det foreslås at: «(2) Rampe skal ha jevnt og sklisikkert dekke og stigning maksimum 1:20. For strekning under 3,0 m kan stigningen være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være et horisontalt hvileplan med lengde minimum 1,5 m. Rampe tilknyttet bygning med boenhet skal ha stigning maksimum 1:15».
o Rådets kommentar: Rådet er for tillegget men ønsker stigning på maksimum 1:20 på rampe tilknyttet bygning med boenhet.
Dør, port mv. § 12-15 tredje ledd og bokstav b. Det foreslås at: «(3) I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til første og annet ledd følgende:
b)Dør som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 30 N. Kravet gjelder for dører til og i hovedatkomst og hovedrømningsvei.
(4) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet gjelder første til tredje ledd, med unntak av tredje ledd bokstav a. Kravet om åpningskraft på maksimum 30 N gjelder for dører i alle atkomst- og rømningsveier».
Rådets kommentar: Rådet ønsker at kravet er maksimum 20 N for dører til og i hovedatkomst og hovedrømningsvei og for dører i alle atkomst og rømningsveier. Det foreslåtte kravet vil etter Rådets mening være et hinder for likeverdig tilgang, ikke minst for eldre.

• Rekkverk § 12-17 annet og tredje ledd. Det foreslås at: «(2) For rekkverk i trapper og ramper skal følgende minst være oppfylt:
a) Høyde på rekkverk skal være minimum 0,9 m. Dette omfatter også rekkverk på repos og hvileplan.
b) Håndlist skal være i høyde 0,9 m over gulv/trinn.
(3) Høyde på rekkverk ved balkonger, tribuner, passasjer og lignende skal være minimum 1,0 m. Der nivåforskjellen er mer enn 10,0 m, skal rekkverk ha en høyde på minimum 1,2 m».
Rådets kommentar: Rådet avviser forslaget. Rådet finner det underlig at Departementets forslag bryter med norsk standard; Norsk Standard NS 11001-2 Pkt. 10.2.2 har i dag som krav at i felles trapper i boliger skal det være montert håndlister i to høyder på begge sider i trappeløpet, og disse skal monteres i høyder på henholdsvis 700 mm og 900 mm. Rådet ønsker at dagens krav opprettholdes.

Konklusjon
Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner er av den klare oppfatning at det mangler faktagrunnlag for påstanden om at det er kravene til universell utforming i dagens bestemmelser som er årsak til de høye prisene på boligmarkedet, og at det derfor skulle være behov for omfattende endringer i byggteknisk forskrift.
Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner konkluderer derfor med at dagens lovgivning må opprettholdes.
Ved å endre dagens regelverk vil svært mange bli utestengt fra likeverdig tilgang til boligmarkedet og til å få et veltilpasset hjem.

Med hilsen
Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner


Rudolph Brynn
Leder

Boligpolitikk for et ekskluderende samfunn

Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår å forenkle kravene i Teknisk Forskrift til plan- og bygningsloven (les: utvanne krav om universell utforming), slik at det skal være enklere for unge å komme inn i boligmarkedet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/pressesenter/pressemeldinger/2014/varsler-enklere-plan--og-byggeregler.html?id=749391
Mens minister Sanner bedyrer at regjeringen stadig er for prinsippet om universell utforming, skifter han så i neste setning over til termen "tilgjengelighetskrav" som det som spesielt virker fordyrende på boliger, i det han benytter den velkjente argumentasjonen til Selvaag, OBOS og NBBL som de har repetert som et mantra siden 2010, trolig utviklet av et eller annet PR-byrå.

Det er trist at regjeringen har lånt øre til denne begrensede delen av bolignæringen som i flere år har hamret på myten om at det er krav til universell utforming som fordyrer nye boliger. En ting er at det er diskriminerende at man henger ut en gruppes (rullestolbrukernes) behov som er det eneste som tilfredsstilles av kravene - universell utforming er et gode for alle - og stiller opp funksjonshemmede som syndebukker for prisøkningen. En annen ting er at andre deler av næringen benekter at det er disse kravene som er et fordyrende element, noe som også støttes av norsk og internasjonal forskning. Universell utforming er ikke fordyrende dersom boligprodusentene har evner til planlegging og innovasjon, og det er i seg selv en markedstilpasning (om noen år er ca. 25 % av Norges befolkning over 67 år gamle), samt at tilgjengelige boliger får økt verdi.

Rent praktisk er regjeringens forslag om reduksjon av snusirkel fra 150 til 130 cm (som de viser til at er kravet i Sverige) forøvrig et minstekrav og ikke universell utforming. Skal man fokusere nettopp på rullestolbrukere, vil et så lite areal gjøre boligen tilgjengelig kun for de som bruker de aller minste innendørsmodellene, og det vil effektivt avskjære funksjonshemmede fra å besøke andre. I tillegg er det ikke bare på badet man trenger et betjeningsområde på 150 ca, men også på kjøkkenet, ved sengen osv. Men alle, unge som gamle, trenger å kunne bevege seg inne i boligen, det burde vel egentlig heller være et mål å få kontroll over prisutviklingen før boblen for alvor sprekker, enn å få mindre og mindre boliger?

I dag er det kun 5-7 % (!) av norske boliger som har besøksstandard (ikke universell utforming) og regjeringen burde heller ha sett på hvordan man kan møte fremtidens utfordringer med en aldrende befolkning, enn å ta hetsingen av funksjonshemmede opp som offentlig politikk.

Intervju i London Progressive Journal

London Progressive Journal, som er et britisk uavhengig tidsskrift på venstresiden, har vært så vennlige å intervjue meg i forbindelse med valget i Norge: http://londonprogressivejournal.com/article/view/1591/elections-in-norway

http://londonprogressivejournal.com/article/view/1591/elections-in-norway

Det er mye som står på spill i dette valget, ikke minst mange arbeidsplasser, retten til et fortsatt integrert samfunn, respekt for mennesker og ikke høye inntekter og en fortsatt økonomisk og velferdsmessig trygghet for oss og for kommende generasjoner. Nei til privatisering, nei til et arbeidsliv på arbeidsgivernes premisser, nei til diskriminering av personer på bakgrunn av deres funksjonsevne - stem med hodet!

Ha et godt valg!

Tegnefilm mot “rullestolkrav”

Selvaag og OBOS har laget sin egen lille propagandafilm til valgkampen: http://boligvalg2013.no/http://boligvalg2013.no/. I tegnefilmen ser vi et yngre, søtt tegnet par som lurer på hva de skal stemme, og budskapet er at man må spørre partiene om de bl.a. er for å avskaffe “unødvendig fordyrende regelverk”.

For de som har fulgt med på de to firmaenes flerårige korstog mot funksjonshemmede og for et ekskluderende boligmarked, er det ikke vanskelig å gjette at budskapet primært gjelder universell utforming. Og uansett hvor subtile de forsøker å være, er det ikke vanskelig å gjette at det er den blåblå siden de ønsker seg i regjeringsposisjon – siden disse partiene, Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre (samt Miljøpartiet de Grønne) alle har uttrykt ønske om å fjerne “unødvendig fordyrende “ krav – selv om de forkler budskapet etter evne.

Bortsett fra det bisarre ved at “grønne” partier som Venstre og de Grønne kjemper mot kostnadsdrivende bestemmelser i TEK 10 og plan- og bygningsloven, og at disse omfatter krav til miljø og energi, ved siden av universell utforming, er det tragisk at man driver en hel politisk kampanje basert på feilinformasjon.

Selvaag og OBOS er ikke lenger entreprenørbedrifter men utbyggere og administrasjonsselskaper som har inntjening som viktigste interesse. De høye boligprisene strider ikke mot deres interesser men det er behendig å kunne peke ut “rullestolkravene” som en syndebukk. De har ført en vellykket løgnpropaganda som er kjøpt i mange borgerlige kretser, men etter som entreprenørbedrifter som Skanska satser på god planlegging og innovative løsninger vil Selvaags og OBOS’s negative kampanje ramme dem selv. At de opererer med stadig høyere beregninger på hva krav om universell utforming koster, viser bare at disse selskapene er dårlige på så vel planlegging som på innovative løsninger og har forlatt prinsippet om sosial boligbygging og integrasjon.

For å gjenta til det kjedsommelige: forskningsmiljøer, entreprenører og arkitekter avviser påstandene fra Selvaag og OBOS, kjøpt av de blåblå, om at universell utforming er spesielt kostnadsdrivende. Avstanden mellom påstandene om en kostnad på opp til 600 000 kroner pr. enhet, og de dokumenterte 2 % av de totale byggekostnadene (Skanska nevner 40 000 kroner i verste fall pr. bolig) er så enorm at man må stille seg spørsmål om motivene til de som investerer i å lage tegnede propagandafilmer for å få Siv og Erna til makten.

Også Miljøpartiet de grønne vil diskriminere funksjonshemmede

Norges Handikapforbund (NHF) har utgitt en interessant pamflett i forbindelse med valgkampen, som viser hva en del politiske partier mener om saker som er av betydning for funksjonshemmede. Blant de kravene NHF stiller er rettighetsfesting av BPA (brukerstyrt personlig assistent), tidsfrister for universell utforming av eksisterende skolebygg og at partiene går inn for å oppfylle målsettingen om et universelt utformet Norge innen 2025.

Det er interessante svar. Samtlige partier vil rettighetsfeste BPA – Høyre spesifiserer riktignok at det skal være for dem med store hjelpebehov, med andre ord at man skal ha mer byråkrati for å identifisere den enkelte brukers behov. Svarene på spørsmålet om tidsfrister for skole og om universell utforming er mer sprikende. La oss se på de borgerlige først:

Høyresiden
Høyre vil at “arbeidet med universell utforming skal fortsette” (rund formulering) og ikke ha tidsfrist for skolebygg.

Fremskrittspartiet vil, som vi vet, reversere kravene til universell utforming og byggemåte og uttaler seg ikke om skolebygg.

Venstre vil ha ett års frist for skolebygg, men “stille krav til universell utforming, men forenkle for såkalt kostnadsdrivende effekt” – med andre ord utvanne kravene fordi man også i Venstre åpenbart tror på at universell utforming er noe som er kostnadsdrivende.

Kristelig Folkeparti vil legge stor vekt på universell utforming på mange områder (bra, men igjen en rund formulering) og tidsfrister på skolebygg.

Miljøpartiet de Grønne vil ikke uttale seg om skolebygg men vil “lempe på kravene til universell utforming for de minste boligene”. De legger seg dermed på Fremskrittspartiets linje når det gjelder myter om at universell utforming er unødvendig for små boliger og at det er disse kravene som er kostnadsdrivende.

Konklusjonen for de borgerlige partiene (hvis man skal se på MdG som et borgerlig parti i universell utformingssammenheng) er altså at tre av dem akter å diskriminere personer med nedsatt funksjonsevne ved å utvanne kravene til universell utforming. Løgnpropagandaen til Selvaag og OBOS har hatt sin effekt. Høyre setter seg egentlig på gjerdet, noe som avspeiler den splittelsen som er i partiet i spørsmålet om universell utforming, men dekker seg bak en rund formulering, og det samme gjør Kristelig Folkeparti med en “helgardering”. Erna har som nevnt i et annet innlegg uttalt at "kostnadsdrivende elementer" (les: universell utforming) skal vurderes under en borgerlig regjering. Det er altså lite håp om et Norge universelt utformet 2025 med borgerlig regjering, ei heller med Miljøpartiet de Grønne i den grad de får innflytelse.

Venstresiden
På venstresiden svarer partiene slik:

Arbeiderpartiet vil ha universell utforming inn i alle lovverk, men ikke tidsfrister for skolebygg.

SV vil ha tidsfrist for skolebygg, svarer i løpeseddelen ikke om universell utforming (på den annen side har SV hatt minister for de områder der universell utforming er innført i lovverket så det tviles ikke på deres gode vilje).

Senterpartiet vil “imøtekomme krav til universell utforming, ingen tidsfrist for skolebygg”. Senterpartiet har hatt den ministerposten som først begynte utvanningen av krav til universell utforming av studentboliger, men de har satt foten ned for ytterligere utvanning (av mindre boliger).

Rødt er vinneren: de vil at universell utforming må “raskt innfris i alle offentlige bygg, i alle nye boligprosjekter, og slutt på alle dispensasjoner fra tilgjengelighetskravene i plan- og bygningsloven”.

Konklusjonen for dagens rødgrønne regjering er at man vil fortsette dagens arbeid frem mot universell utforming, gjennom å styrke lovverket og videreføre arbeidet med å oppfylle lovverket uten videre utvanning. Skolebygg skal oppgraderes, men løpende uten noen bestemt tidsfrist. For et samfunn som ikke gjeninnfører og styrker diskriminering av funksjonshemmede gjennom manglende adgang til boligmarkedet vil derfor fortsatt rødgrønn regjering være det beste alternativet.

- Bare synd at Rødt ikke er med i regjeringen! :-)

Nei til tilgjengelige boliger, ja til skjenking døgnet rundt og reptiler med blå regjering

Fremskrittspartiet vil gjeninnføre diskriminering av funksjonshemmede i boligmarkedet.

Som vi vet, vil en borgerlig valgseier innebære at Fremskrittspartiet kommer inn i regjeringskontorene. I den forbindelse er det interessant å lese deres "antibyråkratiske strakstiltak" i form av en 30 punktsliste over "tåpelige forbud og påbud" de vil fjerne når de kommer til makten. De er å lese her: http://www.tv2.no/nyheter/politisk/dette-vil-fremskrittspartiet-gjoere-lovlig-4109683.html

Det meste er vel mest til underholdning, som nei til forbud mot lakrispiper, majestetsfornærmelser, hjørneskap og reptiler (skal bli artig med ormer rundt i gangene) - men de vil også ha døgnet rundt-skjenking og fjerning av det de kaller

Påbud om rullestoltilgjengelighet i alle boliger

Som et studium i primitiv politisk propaganda er dette interessant. Ved å ta "rullestoltilgjengelighet" inn i en liste av bestemmelser som i sin helhet skal virke unødvendige og latterlige, vil "folk flest" atter en gang få banket inn at dette med at boliger skal være tilgjengelige for alle, det er noe (sosialistisk) byråkratisk tøv. Semantikken er viktig her: man bruker ikke begrepet "universell utforming" - som betyr at boligen skal kunne brukes av alle, uansett alder, bevegelsesevne og fysisk tilstand ellers - men "rullestoltilgjengelighet". Dette skal bringe tanken hen på de som er "skyldige" i påbudet. Fremskrittspartiet skal ha at det ikke er de som fant på begrepet "rullestolskrav", det ble kjent etter uttalelser fra Schumann i Selvaag. Det kom etter at Teknisk Forskrift til plan- og bygningsloven trådte i kraft i 2010. Det er mer tvilsomt Fremskrittspartiet viderefører løgnpropagandaen og nå tar den inn i sitt politiske program. Høyre, som har lovet Fremskrittspartiet varme taburetter dersom de skulle vinne valget, har også representanter som forfekter denne løgnpropagandaen, selv om Høyre også har representanter med noe videre horisont som har arbeidet godt for universell utforming.

For "folk flest" er det jo klart at siden de færreste av oss sitter i rullestol, kan det da ikke være nødvendig å ha plass til den i leiligheten? Tre-fire år med løgnpropaganda har også overbevist mange om at det er nettopp "rullestolkravene" som er skyld i prisstigningen på boligmarkedet. Det er de unødvendige, sosialistiske påbudene om snusirkel på badene som presser prisene oppover! Det må jo de deler av bolignæringen som forfekter denne løgnpropagandaen vite, det er jo de som bygger boligene? Og Selvaag og OBOS sier jo at forskning som påviser noe helt annet (at universell utforming utgjør maks 2 % av de totale kostnader) er "bestillingsverk"? Og at det er "rullestolkravene" som gjør boligene opp til 300 000 kroner dyrere (selv om andre boligbyggere opererer med ca. 40 000)? At disse aktørene selv har interesse av høye priser; at f.eks. Skanska og diverse arkitekter sier at det handler om evne til planlegging og innovasjon, og at det er helt andre faktorer som skaper et eksluderende boligmarked for de som ikke har meget god råd eller rike foreldre - ja det tier såvel Selvaag og OBOS som deres disipler i Høyre og Fremskrittspartiet om. De fortier at det i dag bare er 5 % boligene i Norge som er tilgjengelige, at det er 80 % sjanse for at bevegelseshemmede vil bo i en bolig i løpet av dens eksistens, at 1/4 av Norges befolkning om noen år er over 67 år gamle og vil måtte flytte ut av boligen fordi den ikke er tilgjengelig og inn på alders- og sykehjem som i dag koster ca. 700 000 kroner årlig pr. plass. Hvordan vil Fremskrittspartiet og liberalistene legitimere den kostnaden som de selv vil bli skyld i?

Det er ingen ny taktikk å peke ut syndebukker som stråmenn for å dekke over de egentlige sammenhenger i samfunnet. I det stalinistiske samfunnet hadde man innbildte "sabotører" som hadde satt kjepper i hjulene for staten hver gang det gikk galt med industrialisering og kollektivisering. Alle som man hadde noe uoppgjort med ble peket ut som sabotør og sendt i leier eller henrettet. Hitler hadde funksjonshemmede (vi husker plakatene med ariske tyskere som måtte bære et symbolsk åk med en funksjonshemmet på hver skulder, med undertekst om at hver av dem kostet hver arier tusenvis av riksmark) - og jøder, sigøynere og andre uønskede.

Nå er vi i gang igjen, med innvandrere som koster samfunnet en bråte penger mens man knapt nevner hva de tilføyer av økonomiske, kulturelle og menneskelige ressurser. Og så "rullestolbrukerne". Ingen fare i dag for dødsleirer og henrettelser, bare utfrysing og offentlig mobbing. Det blir et betydelig mer eksluderende og kaldere samfunn. Og det fra et parti som ser USA og Republikanerne som sitt store forbilde, landet som innførte universell utforming som ide, og som først lovfestet et samfunnn tilgjengelig for alle! Fremskrittspartiet og deres medløpere i Høyre gjør kunnskapsløsheten til en kunst.

Det er ikke lenger en akademisk debatt, fordi disse folkene nå kan komme til makten. Dersom Fremskrittspartiet kommer i regjeringsposisjon er det ikke bare krittpiper som blir synlige, men også en direkte diskriminering av mennesker som i dag opplever eksklusjon fra mange arenaer i samfunnet, ikke minst boligmarkedet.

Siv Jensen og de latterlige kravene om universell utforming

Som fryktet, blir universell utforming et politisk stridstema som partiene på høyresiden håper å score på. Atter en gang ønsket om boliger skal være tilgjengelig for alle, uansett alder og funksjonsevne fremstilles som det som fører til dyre boliger. Nettavisen siterer Siv Jensen på at kravene om universell utforming “er latterlige” .http://www.na24.no/article3664204.ece.
Dette begrunner hun med de utdaterte argumentene vi kjenner så godt, at det er kravene til universell utforming av nye boliger, at det er latterlig at små boliger skal bli dyre pga. ”rullestolskravene” og så videre.

Hele uttalelsen, og Fremskrittspartiets politikk på dette området, vitner om at man baserer seg på usanne påstander fra deler av byggeindustrien (les: Selvaag og OBOS) og viser med all tydelighet at man ikke forstår hva som ligger i begrepet universell utforming – nemlig design som gjør for eksempel boliger brukbare for alle uansett alder, funksjonsevne og fysisk tilstand for øvrig. Jensen & Co har stadig ikke fått med seg at universell utforming er et samfunnsgode og en markedstilpasning. Om noen år vil ¼ av Norges befolkning være over 67 år (SSBs befolkningsfremskrivning) og svært mange flere enn landets rullestolbrukere vil ha glede av universelt utformede boliger. Å utvanne lovfestede krav om universell utforming – noe som er et valgløfte fra Fremskrittspartiet – vil med andre år forverre situasjonen for de som trenger tilgjengelige boliger i forhold til i dag: Bare 5 % av boligmassen er tilgjengelig i dag, ikke universelt utformet.

Det er ikke første gang Fremskrittspartiet sliper knivene mot de lovfestede krav som skal skape likeverdig tilgang til boligmarkedet for alle. For eksempel uttalte Sivs partifelle Solvik-Olsen at det "vil bli enda større lempninger (på kravet om universell utforming) med FrP i regjeringen, sitert etter en konferanse i bladet Byggeindustrien 15. mai i år. At det finnes nok av forskningsrapporter fra for eksempel Sintef Byggforsk og andre norske og internasjonale ekspertsentra som viser at krav om universell utforming utgjør rundt 2 % av de totale utgiftene ved bygging av nye boliger har ikke gjort inntrykk på FrP-koryfeene. At andre aktører i bolignæringen ikke støtter påstandene til Selvaag og OBOS har faller også på klippegrunn hos dem.

Skanska har for eksempel poengtert at de har bygget universelt utformet allerede før reglene i Teknisk forskrift kom i 2010 (TEK 10). I en artikkel fra 2012 skrev adm.dir. Tore H. Mjaavatn i Skanska bolig at dette gjør de fordi ”vi mener det er til det beste for kjøperne at de kan åpne soveromsvinduet uten å måtte stå i sengen. Det siste er det uansett ikke alle som kan. At det bygges med en svingflate stor nok til å kunne snu en rullestol på soverommet og i entreen er ikke noe som øker kostnadene”. Og videre: ”målsetningen med universell utforming er å skape mest mulig like vilkår for alle”.

Tallene som Skanska med mange års erfaring viser til står i kraftig kontrast til Fremskrittspartiets og deres støttespilleres påstander: fire av fem leilighet trenger ikke bygges større for å tilfredsstille krav om tilgjengelighet; kostnadene er relativt beskjedne – i verste fall opp mot 40 000 kroner; det er absolutt mulig å oppfylle kravene om universell utforming i en leilighet på 30 kvadratmeter – men det krever at utbyggeren har god kompetanse på planlegging (min understrekning). Den samme kommentaren er også kommet fra andre arkitekter: utfordringen ved å bygge små, universelt utformede boliger ligger i utbyggerens kompetanse og planleggingsevne, ikke i at det er svært fordyrende. Det er viktig ved planlegging av bygninger og uteområder at man skaffer seg kunnskap om eventuelle utfordringer ulike brukergrupper kan møte i bruk av et nytt boliganlegg. Dette kan være å finne ut hvor stor del av befolkningen som vil få redusert mobilitet pga. utformingen av terrenget rundt bygningene, hvilke deler som skal være tilgjengelige for allmennheten osv. Det er derfor et spørsmål om grundig planlegging og prosjektering, og det er viktig å legge inn detaljerte krav om dette i for eksempel kravspesifikasjonene ved offentlige anskaffelser. Det er helt sentralt i kravspesifikasjoner at det er konsekvens og sammenheng i kravene til universell utforming og at dette ivaretas både i uterommet og i byggets ulike rom og funksjoner.

Et annet tema som også forsvinner i debatten, er den samfunnsmessige gevinsten som ligger i at flere kan ha likeverdig tilgang til boligmarkedet uten å måtte søke seg til spesialtilpassede boliger. Det er en investering for boligeierne fordi det øker verdien av boligen, det gjør det mulig å bli boende lenger i boligen (en svensk undersøkelse viser at i løpet av en boligs ”levetid” er det 80 % sjanse for at en person med nedsatt bevegelsesevne vil bo der – enten dette skyldes alder, ulykker, funksjonshemming, graviditet eller for eksempel bekkenløsning), og det gjør det lettere for flere å få bolig i nærheten av arbeidssted eller utdanningssted, kunne ha et sosialt fellesskap med andre osv. Gevinstene av dette overstiger langt de kostnadene enkelte entreprenører og høyresiden klager over.

Hvorfor er Siv Jensens utspill så alvorlig? Fordi Fremskrittspartiet kan komme i regjeringsposisjon sammen med Høyre, og fordi dette ikke er et enkeltutspill men en del av Fremskrittspartiets politikk. Hva vil så seniorpartneren Høyre mene? Høyre er ikke samstemmig kritisk til universell utforming – flere av deres representanter er gode forkjempere for dette prinsippet, men lederen Erna Solberg ble sitert 15. mai i samme blad som nevnt over at en eventuell borgerlig regjering vil ha en "boligminister" i Kommunaldepartementet og skal gjennomgå TEK 10 (som inneholder kravene om universell utforming) og "se om den inneholder unødig fordyrende elementer". Som eksempel nevnte hun unntak for universell utforming av studentboliger (kravene her er jo allerede utvannet fra 100 % til 20 % for nye boliger - i dag er kun 2 % av studentboligene tilgjengelige og nybygg utgjør 1 % av total boligmasse). Flere av Høyres representanter har også tidligere gått ut og gjentatt de uriktige påstandene om at universell utforming er fordyrende, bl.a. i kommunevalget for fire år siden.

Tilbake står personer med nedsatt funksjonsevne som syndebukker for en utvikling mot stadig mer vanvittige boligpriser – en villet utvikling drevet av helt andre faktorer enn kravene om universell utforming.

Ha et godt valg!