Da er Julen her!

Det skal bli deilig å hvile noen dager forhåpentlig i behagelig stillhet og ettertanke. Julens budskap om kjærlighet til våre nærmeste og gjerne andre medmennesker i tillegg kommer noen og enhver i hu, folk er blide mot hverandre - iallefall utenom julehandelen og trafikkaoset.

Egentlig har vi en veldig lang oppladningsperiode i dette landet, helt fra november, slik at julen i økende grad blir et slags klimaks etter en dyprødfarget, glitrende orgie. Vi vandrer i juleprydete gater der årets trender i lilla med dypblå (?) juletrær og colareklame-nisser i vinduer, på TV og overalt ellers. Egentlig synes jeg alt dette er vel og bra, glad i julen som jeg alltid har vært. Fordi jeg er i stand til å sile bort alt press om å kjøpe alt man ikke har bruk for, gi blaffen i elektroniske greier som næringslivet til det kjedsommelige informerer meg om at jeg helt sikkert "trenger", fordi de skal selge det, og alt det andre sludderet. Så kan jeg faktisk ha akkurat den avslappede julestemningen jeg vil i en hel måned, minst.

Men mange er i en vanskeligere situasjon, fordi man føler på presset om å skaffe seg alt det andre tilsynelatende - for det forteller jo næringslivet oss - kjøper inn i bøtter og spann. Og mange har ikke råd til det. Og det gjør vondt, når "alle andre" er vellykket og vasser i gryn. Vi fortelles at vi kjøper for milliarder (!!) av kroner til jul, og den ene historien tar den andre om folk som kjører kredittkortet varmt mens de ennå ikke har betalt ned gjelden fra forrige jul. Så går da myndighetene og næringslivet sammen om å berolige alle gjeldsslavene om at det skjer dem intet vondt, så lenge det er jul...
Rent patetisk blir det når Dagsavisen melder at Namsmannen i Oslo lover at ingen av de mest ulykkelige skjebnene hva gjeldsslaver angår, skal bli kastet ut i juleuken. Ikke bare fordi man skal være snille med hverandre i julen, men fordi det er så mange fridager at utkastelsesbyråkratene ikke kan belastes med slikt før i januar.

Nasjonen skryter seg hes over at finanskrisen her til lands er over, og at vi kan svi av milliarder på julegreier mens EU (som vi "heldigvis" ikke er medlem av) må spinke og spare og vrir seg i fattigdom og hatske demonstrasjoner. Vår forspiste nasjon har aldri vært mer fornøyd med seg selv, Høyre har aldri hatt større oppslutning på målingene og vi kan konsentrere oss helt om viktige ting som oppførselen til visse skiløpere etc.

Men samtidig flyr det små notiser forbi om økende fattigdom blant norske barn - og deres foreldre; uro omkring hvorvidt man får en trygd å leve av som gamle eller om man må jobbe til man stuper; rekord i utkastelser fra hjemmet for de som har dårlig råd - og andre disharmoniske opplysninger. Raskt glemt? - Det gjelder jo bare folk "som har stelt seg dumt" og det gjør jo ikke flertallet, i verdens beste land å bo i. Et kritisk blikk på et samfunnssystem som skaper et faktisk økende antall "tapere" tar få seg tid til. Fordi regjering, storting, presse og næringsliv overdøver alle betenkeligheter og forkynner at vi alle bor i verdens mest velstående nasjon, at det er forbilledlig å bruke mest mulig penger og at alt går bra fordi det er typisk norsk å være god.

Men det betyr ikke at mange av våre politikere og næringslivsledere ikke tenker langsiktig. For å bruke penger trenges flere av dem, fordi prisene er jo så høye. (I løpet av året har vi for eksempel lest interessante artikler i Aftenposten om at det er bekymringsverdig at færre unge bruker de dyreste delikatessebutikkene, fordi prisene virker så høye. Noen tid etterpå kunne samme avis berolige oss med at flere nå har innsett at det er bra å fyre av litt ekstra penger for å "få kvalitet".)

- For å kunne rutte med mer trenges det åpenbart ikke å få kontroll over prisgaloppen, men å måtte betale mindre i skatt. Skatt går som kjent til å holde liv i velferdstilbudene til de nevnte personer "som har stelt seg dumt" og trenger sosial stønad, latsekkene som misbruker uføretrygden og selvsagt innvandrerne. Det har ikke vært mangel på gode tiltak i 2010 for å få opp inntektene (i allefall til de som har ganske bra inntekter fra før) og på sikt lette på skattebyrden:

* vi har hatt mange angrep på uførepensjonistene - gjennomgangstonen er at de fleste av dem burde jobbe i stedet for å late seg på skattebetalernes bekostning. De burde få seg jobb, i det minste måke snø eller smøre matpakker.

* aldersjustering av uføretrygd slik at latsekkene skal få enda mindre å rutte med og således tvinges ut i arbeidslivet.

* reformer og kontrareformer i folketrygden som skaper full forvirring, men verre er det at mange som ikke har helse til det, vil fortsette å jobbe av frykt for å få dårlig råd. Dette vil skape betydelige helseproblemer (og belastning på systemet) for de som for lengst burde fått nyte sitt otium og ha en god og velfortjent livsaften. Den siste del av livet kommer til å bli betydelig kortere for de som ikke har god råd, og de som har hatt yrker med hardt manuelt arbeid.

* påminnelser om hvor viktig det er at vi kjøper mer så vi ikke forsterker krisen, som landet heldigvis har unngått. Gjerne bruk kredittkort.

* angrep fra eiendomsselskapene Selvaag og OBOS, gjennom landets kringkasting på de angivelige høye kostnader knyttet til universell utforming. At det kommer alle til gode å ha brukbare boliger, offentlige bygg og fellesarealer forties. Igjen peker man ut en svak gruppe, kalt funksjonshemmede, som syndebukker for "offentlig pengesløsing" som må betales av skattebetalere. Som stråmenn har man brukt studenter og ungdom som ikke lenger får råd til de knøttsmå boligene Selvaag har laget spesielt for dem..

* Eksplosjon i husleiene i Oslo og andre steder, som faktisk fører til at mange unge som ikke er utstyrt med velstående foreldre får alvorlige problemer, tar de samme virksomheter, politikere og medier knapt notis av. Det var jo tverrpolitisk enighet om å oppheve husleiereguleringen! Overskrifter får derimot den som er best på å selge bolig godt over takst, til de som har råd.

* Flere og flere forstår "fornuften" i Høyres argumenter og aner at de vil lette på skattetrykket hvis de bare kommer til makten. Midlene vil man helst ikke tenke på, som kutt i velferdstilbud, veldedighet, kalt frivillighet, i stedet for rettighetsfestede tilbud til de som trenger det. Ikke rart partiet for tiden har størst oppslutning.

Og mye annet. Men nå skal julefreden senke seg over fedrelandets jord og alle fortjener en god hvile. Ikke minst de som vil ha vondt for å sove, hvis velbegrunnede uro for fremtiden holder dem i spenn. Det var dem som Julens budskap egentlig handlet om.

Ut å fly - uten bry? - Ikke med Norwegian!

Det var litt overraskende å lese om Norwegians politikk overfor (synlig) funksjonshemmede passasjerer. En idrettsmann som bruker rullestol ble nektet å reise alene på Norwegians rute og måtte i stedet benytte SAS. På spørsmål om hvorfor svarte selskapets talsperson at dette dreide seg om sikkerhet - man vurderer om passasjerene kan klare å komme seg ut av et fly alene i en nødssituasjon, og dersom selskapet vurderer at vedkommende ikke kan dette, nektes han eller hun å reise uten ledsager. Det er altså snakk om sikkerhet, og ikke diskriminering av passasjerer med (synlig) nedsatt funksjonsevne det dreier seg om...

Dette har vi hørt før - mange ganger. For omtrent 10 år siden jobbet jeg i Brussel i European Disability Forum. En dag ble jeg kontaktet av Europakommisjonen, DG Transport, som jobbet med et direktiv om flypassasjerers rettigheter. De hadde kommet på at det kanskje burde inn en paragraf om passasjerer med redusert mobilitet, og deres spesielle problemer. De tenkte på at en passasjer med funksjonsnedsettelse fikk slippe først inn, men sist ut, og at kanskje dette bød på problemer ved overgang til nytt fly, tidsmessig. Men kunne jeg finne andre eksempler de burde tenke på?
Jeg fikk noen tid å finne eksempler fra medlemsorganisasjonene i alle de europeiske medlemslandene, og etterhvert ble det samlet inn drøye 60 eksempler på til dels grov diskriminering fra flyselskapenes side overfor personer med synlig eller ikke-synlig funksjonsnedsettelse. Flere selskaper, f.eks. Air France, krevde underskrift på en erklæring fra passasjerer med funksjonsnedsettelser om at de ikke skulle være til sjenanse for andre passasjerer. Noen var nektet å reise i det hele tatt fordi selskapet hadde fått rede på at passasjeren hadde vært til behandling hos psykiater. Mange hadde opplevd å få sine elektriske rullestoler ødelagt, fått dem utlevert med frakoplet batteri, var nektet ombordstigning fordi rullestolen ikke passet til bagasjeluken etc. En særlig stygg - og berømt - historie kom fra Tyskland der passasjerer hadde forlangt erstatning fordi det var passasjerer med "synlig utviklingshemning" ombord, noe som hadde ødelagt kvaliteten på reisen. De fikk erstatningen. Svært mange saker var unnskyldt med at det dreide seg om sikkerhet - enten for passasjerer med nedsatt funksjonsevne eller også for de andre passasjerene!

Denne katalogen ble sendt Kommisjonen, som reagerte med å lage langt mer omfattende bestemmelser mot diskriminering av flypassasjerer med nedsatt funksjonsevne enn det de opprinnelig hadde forestilt seg behovet for. Det kom siden et eget direktiv om rettigheter for flypassasjerer med redusert mobilitet, som forbyr flyselskapene å nekte noen ombordstigning eller på annen måte stille spesielle krav til passasjerer som er begrunnet med vedkommendes funksjonsnedsettelse. Det ble også forbudt å kreve betaling for assistanse til passasjerer med funksjonsnedsettelse, noe som særlig opprørte Ryanair.. Det har oppstått en del saker med norske flypassasjerer som har opplevd diverse former for diskriminering, for det meste på utenlandske flyruter med selskaper som åpenbart ikke hadde lest direktivene skikkelig. I Norge er de tatt inn i luftfartsloven gjennom EØS avtalen. Det er derfor ikke mer lovlig å opprette sine egne "sikkerhetsbestemmelser" i Norge enn det er i Spania eller andre EU-land.

Derfor er Norwegians politikk ikke bare juridisk tvilsom, men meget skuffende i året 2010. For en del år siden, da selskapet var nytt, nektet de lenge å ta ombord rullestolbrukere i det hele tatt - av "sikkerhetshensyn". Det ble sterke reaksjoner fra organisasjonene av funksjonshemmedes side, da staten gjennom daværende minister Victor Normann (H) inngikk avtale med selskapet for statlige tjenestereiser. Det så ikke helt bra ut at staten samarbeidet med et selskap som direkte diskriminerte enkelte passasjerer på grunn av deres funksjonsnedsettelse. Siden var Norwegian nødsaget til å ta med rullestolbrukere men det kommer altså fram at de likevel ikke skal behandles som andre passasjerer - de nektes å reise uten ledsager. Passasjerene kan selvfølgelig svare med å boycotte selskaper som Norwegian, men det reduserer valgfriheten mellom selskaper for en bestemt gruppe av passasjerer - på grunn av egenskaper knyttet til deres person. Det hadde vært fint om noen tok opp selskapets policy i rettsvesenet og får den prøvet mot såvel norsk som europeisk antidiskrimineringslovgivning.

Det er tross alt snart 2011...

Unge Høyre og korstoget mot funksjonshemmede

Dagens avis forteller oss at Unge Høyres leder er enig i at det trenges et ungdomsopprør mot de høye boligprisene og at det først og fremst må gjøres opprør mot kravet om universell utforming. De slutter seg dermed, ikke overraskende, til Selvaags, Fremskrittspartiets og andre liberalistiske krefters korstog mot at ungdom (og andre) med funksjonsnedsettelser skal kunne bo der de vil og besøke hvem de vil - som såvel unge Asheim som andre tar som en selvfølge. Det er trist, men det er særdeles viktig for velgerne å merke seg.

Selvaag og deres liberalistiske støttespillere har valgt å fokusere på snusirklene for rullestoler på bad, som er en del av kravene i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Dette for riktig å kunne få frem det absurde i "statens" på legg om at alle boliger skal være for "de handikappede" og at alle nå skal betale dyrt for å få en "handikappleilighet" de ikke har bruk for. Det er i seg selv tåpelig å flagge sin uvitenhet og antikke holdninger på en slik måte, men det rammer også en gruppe mennesker meget hardt som alltid har vært utestengt fra et normalt sosialt liv. Ikke på grunn av egenskaper ved seg selv, men på grunn av et samfunn som aldri har tatt seg bryet med å fjerne unødvendige fysiske barrierer. I USA innså man for lenge siden at kun lovpålegg tvinger næringslivet og andre til å fjerne barrierene og tenke innovativt. I Europa er denne tanken på fremmarsj og EU har gitt et mandat til standardiseringskomiteene til å lage en standard for universell utforming som alle myndigheter i Europa skal følge. I Norge har vi vært i forkant med plan- og bygningslovens krav. Det er sørgerlig at enkelte deler av byggenæringen, som nå støttes av det ytterste høyre i Norge, skal forstå så lite av at det handler om alles rett til selv å velge hvor man vil bo og hvem man vil besøke.

Jeg er helt enig i at boligprisene er for høye, ikke bare for unge men for enhver som ikke er mangemillionær, har rike foreldre eller ikke vil låne seg til fant for resten av livet. Men dette argumentet er selvfølgelig en stråmann for Unge Høyre. - Hvor var de, da husleiereguleringen ble opphevet og leiemarkedet eksploderte, noe som rammer unge, eldre og funksjonshemmede? Hvor er Unge Høyre når folk protesterer mot meglernes profittmaksimering og alle triksene for å blåse prisboblen stadig større?
Asheims og Unge Høyres utspill om at opprøret først og fremst må rettes mot kravet om tilgjengelighet for funksjonshemmede viser høyresidens sanne holdninger til personer med nedsatt funksjonsevne.

Det er en åpen og ærlig krigserklæring mot det som mennesker med noenlunde utviklet etikk ser på som en selvfølge, nemlig at alle har rett til å være en del av samfunnet. At noen skal straffes for sin nedsatte funksjonsevne ved å sperres ute fra deltakelse i arbeid, utdanning - eller som det dreier seg om her, et alminnelig sosialt liv - burde være en holdning som hører historien til. Selvaag, Fremskrittspartiet og Unge Høyre viser oss klart at det ikke er tilfelle.

La oss huske dette utspillet, ikke minst ved neste valg..

Smart forslag for arbeidslivet?

Hanne Bjurstrøm har, som mange vil ha lagt merke til, kommet med et utspill om å få ned antall uføretrygdede i Norge. Ved siden av å skjære ned på den ikke akkurat fete uføretrygden folk mottar når de havner utenfor arbeidsmarkedet, skal det opprettes såkalte smartjobber slik at enhver kan bidra ”etter evne”(?) gjennom snømåking, matpakkesmøring for barn eller endog tallknusing. Nå ble det en del oppmerksomhet på akkurat det med snømåking som av funksjonshemmede ble oppfattet som nedverdigende, selv om det bare ble tatt frem som et eksempel fra ministerens side.

Men poenget er at ministeren og hennes rådgivere har angrepet problemet fra feil side – ved atter en gang å legge press på de som mottar uføretrygd. Ingen benekter at det er nødvendig å få ned tallet på dem som ikke har behov for trygd (nå skal det kalles uførestønad for å understreke det midlertidige i ordningen…), eller at det er noen som urettmessig mottar slik trygd. Men stemningen er blitt slik at den ene politikeren etter den andre henholdsvis snakker om ”de uføres” lave arbeidsmoral eller hvordan man skal gjøre det lønnsomt å arbeide (som noen lever fett på en uføretrygd?). Men samtidig som pekefingrene, påstandene og patentløsningene finner sin daglige plass i mediene er det en ganske stor gruppe som føler en stigende grad av eksklusjon fordi de stadig påminnes om sin angivelige manglende evne (eller vilje?) til å bidra til samfunnsøkonomien. Det er blitt slik at et menneskes verdi kun måles ut fra arbeidsdyktighet og bidrag til økonomien og det å tilsynelatende ikke å kunne yte et like stort bidrag som andre er ille nok, om man ikke i tillegg skal beskyldes for mangel på innsatsvilje eller dårlig arbeidsmoral. Når alle skjæres over en kam mister man fokuset på behovene til de som pga. egen funksjonsnedsettelse faktisk ikke er i stand til å arbeide på samme måte som andre. Og når man utelukkende fokuserer på individene som mistenkelige objekter, og ikke på arbeidsmarkedets egne barrierer mot deltakelse, blir også politikken feil.

Statistikken er gjentatt ofte nok, men tåler en repetisjon: Det er i følge Statistisk Sentralbyrå ca. 70 000 mennesker med nedsatt funksjonsevne som ønsker å få seg jobb. Sysselsettingen i denne gruppen i alderen 16-67 år er på 44 % og av dem er 50 % i deltidsarbeid. Dette skyldes flere ting: at personer med nedsatt funksjonsevne frykter for å miste uføretrygd dersom man har for stor arbeidsandel, at kreftene ikke strekker til for mer enn deltids stilling eller at det er vanskelig å få fleksibel arbeidstid eller –oppgaver. Denne statistikken har holdt seg konstant i alle fall de siste 10 årene. Men dette er statistikk som gjelder de som mottar uføretrygd – vi har også annen statistikk. Statusrapporten til det daværende Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne for året 2007 viste at bare 1 av 10 arbeidsgivere ville innkalle en høyt kvalifisert blind arbeidssøker med førerhund til jobbintervju og bare 1 av 3 ville invitere en høyt kvalifisert rullestolbruker. Dette skyldtes ikke så meget bevisst diskriminerende holdninger som mangel på kunnskap om hva arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne faktisk kan yte. Mange tror at blinde ikke kan bruke en PC. Andre kjenner ikke til at man kan få økonomisk støtte til tilrettelegging av arbeidsplassen, eller til nødvendige arbeidstilknyttede tekniske hjelpemidler. Atter andre har uttalt at de ikke har ressurser til å sette seg inn i det kompliserte regelverket for støtte til arbeidsgivere for å kunne ansette/beholde arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne – særlig små og mellomstore bedrifter.

Alt dette er like viktig å ta tak i - ved siden av de problemene funksjonshemmede møter for å få fleksibel arbeidstid og –oppgaver - som det å fokusere på ”de uføre” slik det blir gjort av så vel regjering og opposisjon. Regjeringen innrømmer selv at den andre delen av IA avtalen – den som skulle få folk inn i, eller hindre at de falt ut av arbeidsmarkedet, har kommet i skyggen i forhold til det å få ned sykefraværet. Bjurstrøm & Co må konsentrere seg om å få den gruppen som i dag ønsker, men ikke får, jobbe inn i arbeidslivet. Det må bli slutt på at det offentlige bidrar til å la uføretrygdede føle seg som en uverdig belastning på samfunnsøkonomien. Det er på høy tid at arbeidsgiverne stilles til rette for sin mangel på innsats og vilje til å ta kvalifiserte funksjonshemmede inn i staben. Det er hederlige unntak, som Telenor og deres program for å få funksjonshemmede inn i arbeidslivet, men så lenge resten av næringslivet ikke følger dem blir det en dråpe i havet. Det samme gjelder staten som ikke kan nøye seg med å ta inn én trainee med nedsatt funksjonsevne pr. departement – det gir en håndfull mennesker jobberfaring men så lenge de ikke blir fulgt opp når traineeperioden er over, er det til lite hjelp.

Kanskje først og fremst må så vel arbeidsgiverne som Bjurstrøm selv og hennes rådgivere forstå at personer med nedsatt funksjonsevne kan utføre helt vanlige jobber så lenge de blir tilrettelagt – og slutte med middelalderske ideer om at er du funksjonshemmet duger du bare til de enkleste oppgaver som matpakkelaging etc.

NRK svarer på tiltale!

Da har det kommet inn svar fra NRK, ført i pennen av Stein Bjøntegård. Svaret gjengis i sin helhet, i det frie ords navn:

Viser til henvendelser om Dagsrevyens innslag som behandler spørsmål om den nye byggeforskriften. Formålet med reportasjeserien har vært å kartlegge konsekvensene av den nye forskriften som ble innført i sommer.

Se link for de to reportasjene:

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7284239

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7287319

Innsender påstår at NRKs reportasjeserie er en kampanje initiert av Selvaag. Den påstanden stemmer ikke. NRK har på eget initiativ tatt kontakt med flere store utbyggere for å høre deres erfaringer med de nye reglene. NRK har også bedt dem beregne eventuelle kostnadsøkninger. OBOS forteller blant annet at en toroms leilighet kan bli opptil 600 000 kroner dyrere på grunn av de nye reglene. Grunnen er at reglene krever større areal, bad med snuplass, brede ganger og plass til rullestol ved sengene. Flere andre aktører har regnet seg frem til lignende kostnadsøkninger. Når nær sagt en samlet eiendoms- og byggebransje utrykker bekymring over hvordan de nye forskiftene virker, så er dette journalistisk interessant! NRK må stille spørsmål om samfunnsutviklingen fra ulike sider – uavhengig om enkelte grupper vil føle dette ubehagelig eller ubeleilig.

Rudolph Brynn ber NRK ” innse at universell utforming er et samfunnsgode” og vil at vi i stedet skal ha vinklinger og saker om problemene funksjonshemmede har når det gjelder tilgang til bolig, arbeidsmarked og studieplasser. Dette er spørsmål NRK har fokusert på jevnlig i flere år. Senest ved studiestart 17.august hadde NRK en reportasje om problemene funksjonshemmede studenter har i fht NAV og finansiering. For to uker siden publiserte NRK en reportasje om manglende tilgang for rullestolbrukere på et hotell i Bergen. Saker om manglende tilrettelegging er nær sagt gjengangere i NRKs nyhetssendinger. Men: NRK kan ikke forhindres fra å stille spørsmål ved om forskrifter innført av politikerne også har problematiske sider, selv om dette er forskrifter de funksjonshemmedes interesseorganisasjoner ønsker og har kjempet lenge for.

Når en rekke aktører i byggebransjen og studentsamkipnader over hele landet forteller om store utfordringer på grunn av den nye loven, så kan ikke NRK overse dette selv om det kan føles vondt for noen at spørsmålene i det hele tatt reises.

Det er heller ikke slik at det er de funksjonshemmedes organisasjoner som skal måtte svare for regler innført av politikerne. NRK har derfor vært opptatt av at det er de som er ansvarlige for reglene som må svare for hvorfor universell utforming bør være et 100 %-krav. I saken om studentsamskipnadene ble likevel Unge Funksjonshemmede intervjuet, og de ga uttrykk for at full tilgjengelighet er en naturlig samfunnsutvikling som de ser på som et gode for alle.

Ingunn Westerheim omtaler også Dagsrevyens reportasje om Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO): http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/226876/ Reportasjen handler om LDOs mange nederlag i klassiske likestillingsssaker. Flere kilder peker på at det kan være en sammenheng med at to tidligere ombud er slått sammen til ett. Og at denne organiseringen har gått ut over likestillingskampen. Dette er også spørsmål som er journalistisk relevant å behandle, selv om enkelte seere oppfatter det som ubehagelig.


Med vennlig hilsen

Stein Bjøntegård

Åpen e-post til NRK

Inspirert av dagens reportasje i Dagsrevyen sendte jeg følgende lille melding til journalisten, Håvard Heggen:

Jeg har nå i to innslag i Dagsrevyen, laget av deg, observert en ensidig fokus på kostnadene ved at det i Teknisk Forskrift til plan- og bygningsloven kreves universell utforming av såvel publikumsbygg som nye boliger. Det virker meget uheldig at problemene som unge møter i dagens boligmarked nå skal ses i sammenheng med at det kreves universell utforming - av NRK presentert som "spesialtilpasning for funksjonshemmede". - Dette viser for det første at begrepet universell utforming i svært liten grad blir forstått. Det er et virkemiddel for å fjerne samfunnsskapte barrierer for alle, ikke bare funksjonshemmede. Eldre, gravide, folk med tung bagasje - alle har nytte av et tilgjengelig samfunn.
I din første reportasje fikk OBOS og Selvaag, samt Unge Høyre, god "spalteplass" for å snakke om den fordyrende effekt innbygging av universell utforming vil få for unge førstegangskjøpere - men ingen funksjonshemmede. For det første gjelder kravet om universell utforming NYE boliger, ca 1 % av boligmassen. Det er sjelden at unge førstegangsetablerende går inn på dette boligmarkedet, men det er bare ett aspekt. Selvaag har kjørt denne kampanjen også i 2009, særlig gjennom Nettavisen. Det ble den gang påpekt at universell utforming ikke er en spesialtilpasning men en markedstilpasning. Statistisk Sentralbyrå viser i sin befolkningsfremskriving at innen 2050 vil 25 % av Norges befolkning være over 67 år. Legger man til at 17-20 % av befolkningen alt i dag har nedsatt funksjonsevne blir det faktisk et ganske stort marked for både Selvaag og andre for tilgjengelige boliger?

Det vil også være interessant for NRK å vite at i dag er kun 7 % av norske boliger fullt tilgjengelige, og at det således ikke akkurat er flust med boliger for den som har nedsatt funksjonsevne. Det betyr i praksis at sitter du i rullestol er det faktisk svært vanskelig å besøke venner og slektninger og gjøre alt det som andre tar som en selvfølge. Når det gjelder unges problemer med å etablere seg på boligmarkedet ville det være mer interessant om NRK fokuserte på markedet selv - hvorfor er prisene blåst så kunstig høye som de er? Hva var egentlig konsekvensene av at husleiereguleringen ble avviklet? Hvordan rammer den norske grådighetskulturen såvel unge (som ikke klarer å spare sammen egenkapital pga. husleiene), som eldre som i dag blir kastet ut av leilighetene sine fordi husleien har steget til 17000 - 23000 kr. i måneden, og funksjonshemmede fordi uføretrygden ikke lenger dekker boutgiftene og dermed heller ikke kan kjøpe en av disse nye universelt utformede leilighetene?
NRK burde også kjenne til at det for lengst er beregnet at kostnader til universell utforming av en ny bolig utgjør fra 1-2 % av de totale kostnadene (se f.eks. Vista Utrednings forarbeid til Teknisk Forskrift og deres rapport til Kommunaldepartementet). Samme tall forekommer av undersøkelser gjort for EU.

Så til dagens reportasje. Det ble fremstilt som et problem at Studentsamskipnaden må bruke mer penger på universelt utformede studentboliger og at det blir fordyrende for prosjektene som antagelig må avlyses. Likevel hadde man fullført ett bygg - uten at noen funksjonshemmede hadde flyttet inn! For det første: Teknisk Forskrift trådte i kraft 1. juli. Tror noen at dette huset ble bygget på 2 måneder? Det ble nok igangsatt god tid før det. For det andre: Det er ikke bare boligene som gjør studier tilgjengelige for funksjonshemmede, det handler om universell utforming av undervisningsmateriell, transport, IKT og mye annet. Ingenting av dette er fullt til stede i Norge i dag. For det tredje: Har Samskipnaden gjort noe for å sikre at funksjonshemmede studenter skulle få disse boligene? Eller hindret ikke-funksjonshemmede fra å flytte inn? Og sist: Kjenner NRK statistikken for studentboliger i Norge: Fra Statsbudsjettet kan man lese (i Statusrapport 2007 fra Nasjonalt Dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne) at:
I 2004 var det 28 840 studentboliger, herav 655 tilrettelagte, eller 2,3 %
I 2005 var det 29 098 studentboliger herav 753 tilrettelagte eller 2,6 %
I 2006 var det 29 446 studentboliger, herav 850 tilrettelagte eller 2,9 %.
NOU 2001:22 viste at det var stor mangel på studentboliger generelt (som i dag) og nærmest ingen tilrettelagte. Det har siden den gang vært en meget svak økning i tilgjengelige studentboliger. At det i dag kreves universell utforming er et helt nødvendig pålegg for å rette på den elendige situasjonen i Norge i dag hva angår tilgjengelige boliger generelt, og studentboliger spesielt.

NRK burde også fokusere på at når studenter med nedsatt funksjonsevne gjennom bedre tilgjengelighet får tilgang til utdannelse vil dette i neste omgang gi bedre sjanser til å få arbeid og at man dermed vil kunne bidra med skatteinntekter for samfunnet. Hvorfor ikke fokusere på den samfunnsmessige gevinsten i stedet for kun på funksjonshemmede som en "kostnad"? Forøvrig: Mens 78 % av nordmenn i yrkesaktiv alder i dag er i jobb gjelder dette kun 44 % av funksjonshemmede, og 1/2 av dem er i deltidsarbeid pga. manglende fleksibilitet i arbeidslivet og frykt for å tape trygderettigheter. 70 000 funksjonshemmede ønsker arbeid. Utdanning er et viktig steg på veien..

Det er på høy tid at NRK innser at universell utforming er et samfunnsgode og til beste for ALLE borgere, ikke bare funksjonshemmede. Dere burde også gi ordet til de virksomheter som fokuserer på innovasjon og de mange muligheter til nyskaping som ligger i den nye lovgivningen, ikke til de som kun klager over kostnadene og prøver å sette publikum opp mot en samfunnsgruppe som i Norge hver dag møter direkte og indirekte diskriminering, ikke minst gjennom Norsk Rikskringkastings reportasjer..


Med hilsen
Rudolph Brynn

NRK vs "de dyre funksjonshemmede" - atter en gang

Av ukjent årsak fortsetter Norsk Rikskringkasting sin "kritiske journalistikk" om hvor dyrt det er at samfunnet gjøres tilgjengelig - nærmere bestemt at det er dyrt når studentboliger skal gjøres universelt utformet. I dagens Dagsrevy 12. september er man igjen i gang. Studentsamskipnaden dukker opp i to runder, det ene innslaget om hvordan man tross kostnadene har fullført et bygg med tilgjengelig entré og toaletter (og likevel har det ikke flyttet inn andre enn "funksjonsfriske" studenter!). Det andre med en kommentar om at prosjekter på Sogn ikke skal kunne fullføres fordi det blir så fordyrende når man skal ta hensyn til disse funksjonshemmede.

Riktignok var det denne gang litt mer balanse i og med at NRK inkluderte modererende kommentarer såvel fra Utdanningsdepartementet som fra Unge Funksjonshemmede, som forsøkte å forklare at dette faktisk fører til et bedre samfunn for alle og at det faktisk gir funksjonshemmede studenter anledning til å besøke andre studenter.

Men atter en gang driver altså NRK sitt ensidige og kunnskapsløse fokus på kostnader ved universell utforming i stedet for på den samfunnsmessige gevinsten. Igjen blir tiltak fremstilt som utelukkende rettet mot funksjonshemmede og det vises ingen forståelse for at universell utforming er et prinsipp som er til gode for alle.
Dårlig journalistikk er det også at NRK ikke har fått med seg at det i svært mange år har vært en alvorlig mangel på tilgjengelige studentboliger såvel i Oslo som i andre byer og at dette faktisk har hindret unge funskjonshemmede fra å ta høyere utdannelse. Er ikke dette et eksempel på såvel diskriminering og sløsing med samfunnsressurser, NRK? Det er faktisk mange unge funksjonshemmede som ønsker å ta høyere utdannelse for dermed å kunne få seg bedre jobber - og dermed betale skatt til samfunnet. Men mangel på tilgjengelighet hindrer dem. Er dette et uinteressant aspekt?

Og det er fremdeles ingen i NRK som fokuserer på hvorfor boligmarkedet er så vanskelig for unge - nemlig at markedet er sluppet fritt og at prisene blåses opp til et kunstig høyt nivå, samt at husleiereguleringens opphevelse har gjort situasjonen særdeles vanskelig, ikke bare for unge men for eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og alle andre, som ikke har god råd eller lyst til å låne seg til fant.

Dette ensidige fokus på å henge ut funksjonshemmede utelukkende som en "utgiftspost" og sette noen mennesker opp mot "flertallsinteressene" er en skam for Norsk Rikskringkasting!