Aksjonsgruppen for de som blir rammet av opphevelsen av husleiereguleringen i 2010, Anne Helset, har skrevet et godt innlegg om bakgrunnen for denne kampen og for hvor absurd det nå er at eldre mennesker på tampen av sitt lange yrkes- og pensjonistliv skal tvinges til å søke om sosialt boligtilskudd til Oslos gårdeiere (innlegget er forøvrig et svar til kommentar fra SVs Heikki Holmås):
Aksjonsgruppen for leietakere i husleieregulerte boliger har som mål at alle som bor i regulerte leiligheter skal kunne beholde sine hjem uten å bli fattige og uten å bli gjort til klienter.Regjeringens løsning, slik den foreligger i dag, gjør dette umulig.
Først litt historikk: fram til 1980 var det ikke mulig å eie leiligheter i førkrigsgårder i Oslo. Leiligheter var nettopp det ordet sier, en bolig man leide. Det er dermed ikke snakk om at leietakerne har VALGT i leie i stedet for å eie. Å leie langsiktig og prisregulert er en gammel, hevdvunnet boform i Oslo. Ved seksjoneringen som fant sted fra 80-åra, fikk noen,men langt fra alle, mulighet til å kjøpe. Mange syntes prisen de ble tilbudt var for høy. Mange opplevde deretter at hjemmet deres ble omsatt til spekulanter for en svært lav pris. Etter eierskiftet mistet leietakerne forkjøpsretten.Da lov om husleieregulering ble opphevet i 1999, ble forutsetningen for denne gamle boformen tatt bort. Tenk om tilsvarende skulle skjedd med dagens eieboliger nå? Hva ville skjedd om dersom Stortinget nå hadde foretatt lovendringer som ville gi 300% økning i bokostnad for selveierleiligheter, med gradvis opptrapping fra 2010? Tenk over det.
Aksjonsgruppen mener det er eierne av regulerte leiligheter, og ikke leietakerne, som bør søke om det boligtilskuddet som nå er lansert. Mennesker som har klart seg gjennom et langt liv (i krig og fred) vil ikke være en mellomkonto som sosialklienter, når statens penger skal gå til eierne. Vi er redd mange eldre vil holde seg fra å søke støtten av den grunn. De vil ikke “på fattigkassa”. Desssverre kan vi ikke si oss enige med deg i at Magnhild Meltveit Kleppa har gjort en god jobb. Hun som skulle være vår fremste ombudsmann i denne saken, har ikke lyttet til Aksjonsgruppen og de mange brevene hun har mottatt fra fortvilte leietakere gjennom flere år. I stedet har hun lyttet til en arbeidsgruppe av folk som befinner seg i trygg avstand fra problemet og dem som er rammet. Vi kjenner at vi er ofre for maktarroganse. Den løsningen som nå er funnet, mener vi er skammelig, selv om den hjelper noen. Heikki; du mener saken nå ligger hos Oslo kommune og byrådsleder Erling Lae. Vi mener den fortsatt ligger hos Regjeringen. SV og Arbeiderpartiet må sørge for å få saken opp i Stortinget på nytt! Dere kan ta utgangspunkt i utkastelsen av Aslaug Andersen og den trakkasering hun har vært gjenstand for av eier og boligspekulant Dante. Vi har flere eksempler om det trengs. Det er opp til Regjeringen å sørge for at det ikke blir ført en fortsatt høyrepolitikk i boligspørsmålet. At det har vært tilfelle i disse fire årene, der både AV og Ap har sittet i regjering, er mer enn beklagelig. Om en kan vente noe annet av Sp med sitt utgangspunkt blant selveiende bønder, er et annet spøremål. Men Sp´s Gudmund Restad var i sin tid en djerv talsmann for å likestille leietakere og boligeiere økonomisk. I rettferdighetens navn. Han er utdannet lensmann. Dagens senterpartister i Regjeringen burde ta en prat med ham.
Aksjonsgruppen ønsker dere lykke til og ber om at dere IKKE anser dere ferdige med saken, slik Kleppa uttalte. Den er så vidt begynt!! Problematikken omkring de regulerte boligene i Oslo kunne gi støtet til en ny, differensiert boligpolitikk for storby og pressområder; distrikter og områder med fraflytting.
Anne Helset.
https://www.i04.info/exchweb/bin/redir.asp?URL=http://aksjonsgruppen.org/
mandag 3. august 2009
mandag 27. juli 2009
De første utkastelsene i gang
En sterk reportasje på TV2 om de første eldre som kastes ut fra sine leiligheter som en forsmak på opphevelsen av husleiereguleringen neste år: http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/helse/article2830730.ece! Det er tydelig at Senterpartiets minister ikke har stor sympati til overs for gamle mennesker i hovedstaden. Det var Kleppa som var sosialminister da man opphevet husleiereguleringen, basert på ukorrekte/falske tall. Dette satte som kjent i gang en prosess som allerede nå får sine første konsekvenser. Det var meningen at den gradvise opphevelsen av husleiereguleringen skulle lede til at den regulerte leien kom opp på samme nivå som såkalt gjengs leie, i løpet av 10 år. Dette har ikke skjedd. Tvert imot har utålmodige gårdeiere skrudd opp leien med ca 100 % fra dette årets begynnelse og lagt et utrolig press på de eldre og funksjonshemmede som bor i de angjeldende leilighetene.
Til tross for mange påstander om det motsatte: Det er ikke synd på gårdeierne. Det dreier seg om mangemillionærer som ser sjansen til å få svære ekstrainntekter på salg av disse leilighetene, og flere tyr til psykisk terror for å presse ut leietakerne. Vi ser nå hva som begynner å skje og hva som kommer til å ta helt av etter nyttår. - Hva er forbrytelsen til disse eldre menneskene? At de jobbet på normal inntekt i hele sitt liv, men ikke tjente nok til å kjøpe bolig med egen kapital, og at de ikke ønsket å delta i lånerotteracet før finanskrisen? Mange av dem er i allefall for gamle til å få noe etablererlån.
Nå er Kleppa igjen minister, og valgte å skyve halve regningen for sine tidligere vedtak over på Oslo kommune. De samme gårdeiere skal nå få "sosialstønad" ved at det betales et (utilstrekkelig) beløp i husleiestøtte til de som havner i klemma, etter meget strenge kriterier. Så strenge at kanskje de fleste ikke oppfyller dem? Så kan da Kleppa rolig avvente valget. Tross alt er det ikke mange velgere det dreier seg om, bare 3500 eller deromkring. Og noe er da gjort?
Dermed er regjeringen fornøyd (kanskje ikke SV), gårdeierne er fornøyd - enten de får offentlig stønad på skattebetalernes bekostning eller lykkes i å presse ut gamlingene og de uføre, og omsider kan få solgt de siste lelighetene. Bare de eldre og funksjonshemmede leietakerne som er glemt av alle, har ingen grunn til å være fornøyd.
Velkommen til velferdsparadiset Norge!
Til tross for mange påstander om det motsatte: Det er ikke synd på gårdeierne. Det dreier seg om mangemillionærer som ser sjansen til å få svære ekstrainntekter på salg av disse leilighetene, og flere tyr til psykisk terror for å presse ut leietakerne. Vi ser nå hva som begynner å skje og hva som kommer til å ta helt av etter nyttår. - Hva er forbrytelsen til disse eldre menneskene? At de jobbet på normal inntekt i hele sitt liv, men ikke tjente nok til å kjøpe bolig med egen kapital, og at de ikke ønsket å delta i lånerotteracet før finanskrisen? Mange av dem er i allefall for gamle til å få noe etablererlån.
Nå er Kleppa igjen minister, og valgte å skyve halve regningen for sine tidligere vedtak over på Oslo kommune. De samme gårdeiere skal nå få "sosialstønad" ved at det betales et (utilstrekkelig) beløp i husleiestøtte til de som havner i klemma, etter meget strenge kriterier. Så strenge at kanskje de fleste ikke oppfyller dem? Så kan da Kleppa rolig avvente valget. Tross alt er det ikke mange velgere det dreier seg om, bare 3500 eller deromkring. Og noe er da gjort?
Dermed er regjeringen fornøyd (kanskje ikke SV), gårdeierne er fornøyd - enten de får offentlig stønad på skattebetalernes bekostning eller lykkes i å presse ut gamlingene og de uføre, og omsider kan få solgt de siste lelighetene. Bare de eldre og funksjonshemmede leietakerne som er glemt av alle, har ingen grunn til å være fornøyd.
Velkommen til velferdsparadiset Norge!
søndag 26. juli 2009
Fra Oslo Beste Vest..
..eller hvordan de rødgrønne tar seg av eldre nå som husleiereguleringen oppheves. Som de som har fulgt med på saken vet, lyttet statsråd Kleppa til sitt administrative utvalg da man skulle utrede en støtteordning for de som blir rammet av at husleiereguleringen oppheves fra 1. januar 2010. Det ble satt noen snevre grenser for hvem som skulle få støtte - så snevre at mange av de 3500 menneskene det gjelder i Oslo faller utenfor. Kleppa satte ikke av en krone i revidert nasjonalbudsjett heller.
Så inngikk hun avtale med Oslo kommune om å dele byrdene, og lempet litt på kriteriene slik at lavere alder kan gjøre opp for lengre botid eller omvendt. Dermed hadde de rødgrønne gjort sitt. Eller?
I julistillheten blir så to gamle mennesker tvunget til å flytte etter at gårdeieren har lagt på husleien med ca 100 %. Den lokale mangemillionæren har båret tapet med å ha de gamle boende til en ussel husleie på 12 000 kroner i måneden, og klarte å spa ut den ene 90-åringen før han gikk helt konk. I ventetiden hadde han visstnok tømt loft- og kjellerbodene hennes, uten at hun visste om det. Nå skal hun bo på ett rom i en annen bydel der hun ikke kjenner noen, inntil hun ikke belaster det norske samfunn mer med annet enn sin egen begravelse.
Dette er virkeligheten. Tilfeldigvis var det TV-kamera til stede som fanget opp begivenheten, eller rettere sagt tragedien, og Kleppa må kommentere det på nyhetene. Skal tro om hun er like fornøyd med innsatsen? Eller er hun lettet over at det trolig er en annen minister som skal uttale seg når den store bølgen av utkastelser kommer over nyttår? - Jaja, slik er livet på Oslo beste vest..
Så inngikk hun avtale med Oslo kommune om å dele byrdene, og lempet litt på kriteriene slik at lavere alder kan gjøre opp for lengre botid eller omvendt. Dermed hadde de rødgrønne gjort sitt. Eller?
I julistillheten blir så to gamle mennesker tvunget til å flytte etter at gårdeieren har lagt på husleien med ca 100 %. Den lokale mangemillionæren har båret tapet med å ha de gamle boende til en ussel husleie på 12 000 kroner i måneden, og klarte å spa ut den ene 90-åringen før han gikk helt konk. I ventetiden hadde han visstnok tømt loft- og kjellerbodene hennes, uten at hun visste om det. Nå skal hun bo på ett rom i en annen bydel der hun ikke kjenner noen, inntil hun ikke belaster det norske samfunn mer med annet enn sin egen begravelse.
Dette er virkeligheten. Tilfeldigvis var det TV-kamera til stede som fanget opp begivenheten, eller rettere sagt tragedien, og Kleppa må kommentere det på nyhetene. Skal tro om hun er like fornøyd med innsatsen? Eller er hun lettet over at det trolig er en annen minister som skal uttale seg når den store bølgen av utkastelser kommer over nyttår? - Jaja, slik er livet på Oslo beste vest..
torsdag 25. juni 2009
Interessant artikkel i bladet Selvsagt om Dokumentasjonssenteret!
Nedleggelsen av Nasjonalt Dokumentasjonssenter (der jeg tilfeldigvis jobbet) er stort sett forbigått i taushet! Men desto mer forfriskende er det at Ulobas nye blad Selvsagt har dypdykket i hva som egentlig skjedde - hvorfor Regeringen opprettet et statlig Dokumentasjonssenter for deretter å oppløse det bare tre år senere? Du kan lese bladet her: http://www.magasinet-selvsagt.no/magasin/Selvsagt02.pdf - vi gjengir artikkelen i sin helhet:
"Dokumentasjonssenteret - Hvil i fred
Hvorfor ble Nasjonalt dokumentasjonssenter for mennesker med nedsatt funksjonsevne nedlagt etter bare drøyt tre års drift? Dokumenterte de for godt? Hvem ønsket at doksenteret skulle dø?
Tekst Siri A. Larsen Foto Scanpix
Dokumentasjonssenteret som skulle dokumentere funksjonshemmedes levekår, ble offisielt åpnet våren 2006 og nedlagt allerede fra 1. januar 2009. Begrunnelsen var at det skulle innlemmes i Likestillings- og diskrimineringsombudet, LDO. Lederen av doksenterets styre gikk på dagen da beslutningen ble presentert, og bare to av de ansatte ble senere med over til LDO. Det er vanskelig å forstå beslutningen om å legge ned etter så kort tid.
Staten fraskriver seg ansvar.
Med LDO og den nye Diskrimineringsloven har funksjonshemmede nå et «nedenfra-og-opp»- tiltak, der den enkelte selv kan klage på opplevd diskriminering. Ansvaret for å tydeliggjøre diskrimineringen er dermed lagt på funksjonshemmede selv. Muligheten til forandring blir avhengig av den enkelte funksjonshemmede og interesseorganisasjonenes vilje og evne til å kjempe fram forandringer.
Doksenteret så diskrimineringen av funksjonshemmede fra et fugleperspektiv. De kunne både avdekke og påpeke diskriminerende forhold og tiltak – ikke minst fra det offentliges side. Dermed ble ansvaret både for diskrimineringen og for å få til forandring, lagt dit det hører hjemme. Når det kunne dokumenteres at staten diskriminerer, ble det tydelig at staten også må gjøre noe for å endre situasjonen. Når det på det ene området etter det andre ble dokumentert at funksjonshemmedes svake stilling skyldes aktiv offentlig diskriminering, ble det vanskeligere å avfeie kravene om endring med at det ville koste for mye.
Kan LDO ivareta dette perspektivet?
Regjeringen kjøpte seg tid.
Utredningen «Fra bruker til borger» hadde i 2001 dokumentert diskrimineringen av funksjonshemmede på alle samfunnsområder og slått fast at det ville koste mye penger å bedre situasjonen. Stortingsmeldingen «Nedbygging av funksjonshemmende barrierer» (2002–2003) fulgte dette opp ved å konkludere med at det var behov for et dokumentasjonssenter som kunne kartlegge situasjonen ytterligere. Kjell Magne Bondeviks andre regjering (2001–2005) kjøpte seg dermed tid ved å be om mer dokumentasjon.
Offentlig sløsing.
– Selvfølgelig burde dokumentasjonssenteret vært videreført, sier Britta Nilsson, tidligere direktør for doksenteret. Hun synes det er uforståelig at staten brukte ressurser på å ansette folk og bygge opp senteret for så å skrinlegge det, når man var kommet så godt i gang.
– Avgjørelsen om å legge dokumentasjonssenteret inn under LDO, ble tatt av Regjeringen høsten 2007. Barne- og likestillingsdepartementet fremmet saken, sier Nilsson og legger til:
– Det hadde vært interessant å se det saksfremlegget, spesielt med tanke på prosessen forut for beslutningen.
Funksjonen skulle videreføres.
Nilsson hevder at Barne- og likestillingsdepartementet bedyret at doksenterets hele funksjon skulle videreføres.
– Hvis doksenterets mandat skal ivaretas i LDO, skal de i tillegg til å håndheve Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, dokumentere samfunnsutviklingen for funksjonshemmede over tid, forklarer hun.
– LDO vil da også måtte beskrive effekten av ulike virkemidler: lover, insentiver, direktiver og holdningstiltak. For å få dette til trengs det engasjement, pågangsmot og økonomiske midler, mener Britta Nilsson og føler seg sikker på at LDO i alle fall har nok av det første.
Departementet er unnvikende.
Ekspedisjonssjef Arni Hole var involvert i innlemmingsprosessen. Hun er leder av Samlivs- og likestillingsavdelingen i Barne- og likestillingsdepartementet.
– Det er et eksplisitt krav at alt LDO gjør, skal bygge på dokumentasjon og fakta, derfor må kunnskap og dokumentasjon være tilgjengelig for ombudet, forklarer hun og henviser til Ombudsloven av 2005.
På spørsmål om LDO kan dokumentere og formidle funksjonshemmedes situasjon godt nok nå, blir Hole unnvikende:
– Ombudet leverer statistiske rapporter flere ganger årlig. Spør heller likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås helt konkret, avslutter Hole.
Ombudet trenger dokumentasjon.
Beate Gangås, likestillings- og diskrimineringsombud i LDO, sier hun hadde ønsket at all kompetanse fra dokumentasjonssenteret ble med over til LDO.
– Ut fra mandatet vårt skal ikke LDO drive forskning, men være en pådriver for at forskning blir igangsatt dersom den mangler, opplyser hun. – Vårt ansvar er å sammenstille forskning og bruke det i vårt pådriverarbeid.
– Frykter du at enkeltsaker nå vektlegges på bekostning av store linjer og strukturer?
– Enkeltsaker kan belyse diskriminerende strukturer – begge deler er viktig, sier Gangås, som forteller at LDO nå styrkes der kompetanse mangler. LDOs årlige rapport, Saldo, vil i år ha et særskilt fokus på funksjonshemmede.
Forsatt behov for dokumentasjon.
– Det er forsatt like stort behov for god dokumentasjon om samfunnsutviklingen og levekårene for funksjonshemmede, mener Toril Bergerud Buene, avdelingsdirektør i Deltasenteret, statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet.
Lars Grue, forsker ved NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, har skrevet flere bøker om funksjonshemmedes situasjon i Norge. – Hvis det skulle vise seg at LDO ikke har mulighet til å ivareta og styrke forskningen overfor funksjonshemmede, er det dypt beklagelig, mener han, og oppfordrer departementet og direktoratet til å bevilge midler til Forskningsrådet. – De må på en eller annen måte bidra til at forskning og annen kunnskapsinnhenting omkring funksjonshemmede opprettholdes og helst styrkes, sier Grue. ●
Fakta om Dokumentasjonssenteret
· åpnet våren 2006
· ble lagt ned 1. januar 2009
· skulle samle og systematisere data
· skulle følge og dokumentere- samfunnsutviklingen for -funksjons-hemmede over tid
· skulle samarbeide med relevante forsknings- og fagmiljøer, og med funksjonshemmedes organisasjoner
· skulle forvalte økonomiske -forskningsmidler og gi oppdrag til forskningsmiljøer "
...uansett: den klønete behandlingen av dette statsorganet vil være en skamplett på regjeringen Stoltenbergs ettermæle!
"Dokumentasjonssenteret - Hvil i fred
Hvorfor ble Nasjonalt dokumentasjonssenter for mennesker med nedsatt funksjonsevne nedlagt etter bare drøyt tre års drift? Dokumenterte de for godt? Hvem ønsket at doksenteret skulle dø?
Tekst Siri A. Larsen Foto Scanpix
Dokumentasjonssenteret som skulle dokumentere funksjonshemmedes levekår, ble offisielt åpnet våren 2006 og nedlagt allerede fra 1. januar 2009. Begrunnelsen var at det skulle innlemmes i Likestillings- og diskrimineringsombudet, LDO. Lederen av doksenterets styre gikk på dagen da beslutningen ble presentert, og bare to av de ansatte ble senere med over til LDO. Det er vanskelig å forstå beslutningen om å legge ned etter så kort tid.
Staten fraskriver seg ansvar.
Med LDO og den nye Diskrimineringsloven har funksjonshemmede nå et «nedenfra-og-opp»- tiltak, der den enkelte selv kan klage på opplevd diskriminering. Ansvaret for å tydeliggjøre diskrimineringen er dermed lagt på funksjonshemmede selv. Muligheten til forandring blir avhengig av den enkelte funksjonshemmede og interesseorganisasjonenes vilje og evne til å kjempe fram forandringer.
Doksenteret så diskrimineringen av funksjonshemmede fra et fugleperspektiv. De kunne både avdekke og påpeke diskriminerende forhold og tiltak – ikke minst fra det offentliges side. Dermed ble ansvaret både for diskrimineringen og for å få til forandring, lagt dit det hører hjemme. Når det kunne dokumenteres at staten diskriminerer, ble det tydelig at staten også må gjøre noe for å endre situasjonen. Når det på det ene området etter det andre ble dokumentert at funksjonshemmedes svake stilling skyldes aktiv offentlig diskriminering, ble det vanskeligere å avfeie kravene om endring med at det ville koste for mye.
Kan LDO ivareta dette perspektivet?
Regjeringen kjøpte seg tid.
Utredningen «Fra bruker til borger» hadde i 2001 dokumentert diskrimineringen av funksjonshemmede på alle samfunnsområder og slått fast at det ville koste mye penger å bedre situasjonen. Stortingsmeldingen «Nedbygging av funksjonshemmende barrierer» (2002–2003) fulgte dette opp ved å konkludere med at det var behov for et dokumentasjonssenter som kunne kartlegge situasjonen ytterligere. Kjell Magne Bondeviks andre regjering (2001–2005) kjøpte seg dermed tid ved å be om mer dokumentasjon.
Offentlig sløsing.
– Selvfølgelig burde dokumentasjonssenteret vært videreført, sier Britta Nilsson, tidligere direktør for doksenteret. Hun synes det er uforståelig at staten brukte ressurser på å ansette folk og bygge opp senteret for så å skrinlegge det, når man var kommet så godt i gang.
– Avgjørelsen om å legge dokumentasjonssenteret inn under LDO, ble tatt av Regjeringen høsten 2007. Barne- og likestillingsdepartementet fremmet saken, sier Nilsson og legger til:
– Det hadde vært interessant å se det saksfremlegget, spesielt med tanke på prosessen forut for beslutningen.
Funksjonen skulle videreføres.
Nilsson hevder at Barne- og likestillingsdepartementet bedyret at doksenterets hele funksjon skulle videreføres.
– Hvis doksenterets mandat skal ivaretas i LDO, skal de i tillegg til å håndheve Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, dokumentere samfunnsutviklingen for funksjonshemmede over tid, forklarer hun.
– LDO vil da også måtte beskrive effekten av ulike virkemidler: lover, insentiver, direktiver og holdningstiltak. For å få dette til trengs det engasjement, pågangsmot og økonomiske midler, mener Britta Nilsson og føler seg sikker på at LDO i alle fall har nok av det første.
Departementet er unnvikende.
Ekspedisjonssjef Arni Hole var involvert i innlemmingsprosessen. Hun er leder av Samlivs- og likestillingsavdelingen i Barne- og likestillingsdepartementet.
– Det er et eksplisitt krav at alt LDO gjør, skal bygge på dokumentasjon og fakta, derfor må kunnskap og dokumentasjon være tilgjengelig for ombudet, forklarer hun og henviser til Ombudsloven av 2005.
På spørsmål om LDO kan dokumentere og formidle funksjonshemmedes situasjon godt nok nå, blir Hole unnvikende:
– Ombudet leverer statistiske rapporter flere ganger årlig. Spør heller likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås helt konkret, avslutter Hole.
Ombudet trenger dokumentasjon.
Beate Gangås, likestillings- og diskrimineringsombud i LDO, sier hun hadde ønsket at all kompetanse fra dokumentasjonssenteret ble med over til LDO.
– Ut fra mandatet vårt skal ikke LDO drive forskning, men være en pådriver for at forskning blir igangsatt dersom den mangler, opplyser hun. – Vårt ansvar er å sammenstille forskning og bruke det i vårt pådriverarbeid.
– Frykter du at enkeltsaker nå vektlegges på bekostning av store linjer og strukturer?
– Enkeltsaker kan belyse diskriminerende strukturer – begge deler er viktig, sier Gangås, som forteller at LDO nå styrkes der kompetanse mangler. LDOs årlige rapport, Saldo, vil i år ha et særskilt fokus på funksjonshemmede.
Forsatt behov for dokumentasjon.
– Det er forsatt like stort behov for god dokumentasjon om samfunnsutviklingen og levekårene for funksjonshemmede, mener Toril Bergerud Buene, avdelingsdirektør i Deltasenteret, statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet.
Lars Grue, forsker ved NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, har skrevet flere bøker om funksjonshemmedes situasjon i Norge. – Hvis det skulle vise seg at LDO ikke har mulighet til å ivareta og styrke forskningen overfor funksjonshemmede, er det dypt beklagelig, mener han, og oppfordrer departementet og direktoratet til å bevilge midler til Forskningsrådet. – De må på en eller annen måte bidra til at forskning og annen kunnskapsinnhenting omkring funksjonshemmede opprettholdes og helst styrkes, sier Grue. ●
Fakta om Dokumentasjonssenteret
· åpnet våren 2006
· ble lagt ned 1. januar 2009
· skulle samle og systematisere data
· skulle følge og dokumentere- samfunnsutviklingen for -funksjons-hemmede over tid
· skulle samarbeide med relevante forsknings- og fagmiljøer, og med funksjonshemmedes organisasjoner
· skulle forvalte økonomiske -forskningsmidler og gi oppdrag til forskningsmiljøer "
...uansett: den klønete behandlingen av dette statsorganet vil være en skamplett på regjeringen Stoltenbergs ettermæle!
fredag 22. mai 2009
Birth of a Flying Fortress
Dette er reprise på en en oppbyggelig artikkel fra 2005 om bygging av et av verdens mest berømte fly: Boeing B-17G, eller den Flyvende Festning. Dette var et av de alliertes viktigste våpen for å vinne 2. verdenskrig. I store formasjoner tordnet de fire motors "festningene" fra Storbritannias kyster til angrep mot Tyskland eller det okkuperte Europa. Amerikanernes konsept var dagangrep mot avgrensede, strategiske mål, som jernbaneknutepunkter, industrianlegg etc. og ikke områdebombing, som RAF utførte om nettene. USA trodde på kirurgiske angrep uten for store sivile tap. De var kritiske til britenes områdebombing. Men RAF hadde i krigens første måneder lært at dagangrep med utilstrekkelig eskorte av jagerfly førte til tap man ikke kunne bære dersom flyvåpenets kampkraft skulle opprettholdes. Derfor begynte de nattangrep og reduserte sine tap, men også nøyaktigheten i treffene. Dette før man utviklet luft-til-bakke radarer (H2S) som ga et mer nøyaktig bilde av hva som befant seg på bakken.USAAF (US Army Air Force - flyvåpenet var ennå en del av hæren i USA under krigen) fant imidlertid selv ut hva det kostet å sende formasjoner av ueskorterte bombemaskiner inn over Tyskland og led svære tap. Inntil P-51 Mustang jagerflyet kom på vingene, som hadde en radius som gjorde at de kunne fly helt til Berlin, måtte USAAF trappe ned sine luftangrep, etter et katastrofalt tokt mot Schweinfurt i 1943.B-17 var Boeing firmaets svar på en utlysning fra forsvarsdepartementet om et strategisk bombefly, og hadde trekk i seg fra såvel passasjerfly som andre militærfly. Det hadde mitraljøser i ryggtårn, haleposisjon, buktårn og på siden, ved siden av to enkle mitraljøser i nesen betjent av bombesikteren og navigatøren. Flyet hadde 10 manns besetning (pilot, co-pilot, bombesikter, navigatør, flymekaniker og fem skyttere). Etter som tyskerne lærte seg å angripe de store formasjonene rett forfra, der bestykningen var svakest, monterte amerikanerne et tårn med tvillingmitraljøser under "haken" på flyet. Slik oppsto B-17G.
Det er dette flyet jeg har laget en modell av. Som bilde (1) viser velger har jeg valgt et sett i 1/72 skala av dette flyet. Det neste man må gjøre er å drive litt grunnforskning i bøker om B-17, som "WalkAbout B-17" som har glimrende fargebilder av interiør og eksteriør av de maskinene som er bevart i USA og Storbritannia (2).Deretter kan man går i gang. Det mest problematiske er kanskje å få til interiør, detaljer, instrumenter og uniformer på de figurene man vil ha med. Her er et bilde av cockpit og bomberom i B-17G, med to flygere og en navigatør vel installert. (3) Her ser man foruten bombelasten navigatørens bord med kart, Norden bombesiktet og setet til bombarderen som også kontrollerte "haketårnet" på denne modellen. Deretter monteres resten av interiøret, herunder vinduer, mitraljøsetårn på rygg, buk og i nesen på flyet. De to sidene festes forsiktig sammen. Dette er langt fra lett når det er såvidt mange deler som skal passe sammen. Det kreves mye tålmodighet og nøyaktighet, særlig dersom det hele ikke skal være en "statisk modell" til utstilling - men man vil ha bevegelige tårn, propeller, understell etc. Dette er imidlertid fra produsentens side beregnet å være en modell for "static display" slik at propeller, hjul etc. skal limes fast. Deretter følger montering av vinger, motorer og understell. 
Også her er maling av indre deler viktig for å skape et realistisk inntrykk av flyet når den endelige modellen skal presenteres. Bilde (4) den ferdige modellen før eksteriørmalingen tar til.Når de ytre deler av flyet skal males må man se for seg hvordan den endelige modellen skal presenteres. Er det et "nytt" fly, rett fra fabrikken, eller et mer "været" fly som skal se ut som det har vært i aksjon en stund over det europeiske kontinent? Hvis man som jeg velger det siste, husk at: Flyene sto ikke pent i hangarer mellom toktene men på asfalterte "hardstands" utenfor rullebanene i all slags engelsk uvær. Dette slet ned malingen ganske fort og ved siden av slitasjen som fulgte av selve toktene ga dette flyene raskt et værbitt utseende. På gamle fotos ser man fort de karakteristiske stripene fra motorene og akterut på vingene av olje og søl fra bensinpåfyllingen. Dersom flyene fikk treffere fra antiluftskyts (flak) eller fiendtlige jagerfly, måtte panelingen skiftes ut her og der på flykroppene. Det fantes fly som hadde haltet seg hjem på "én motor og en bønn" og som krasjlandet i England og måtte repareres helt fra grunnen av. Ett fly var satt sammen av rester fra 16 andre! Så er det å velge divisjon, bombegruppe, skvadron og individuelt fly.
Også her er maling av indre deler viktig for å skape et realistisk inntrykk av flyet når den endelige modellen skal presenteres. Bilde (4) den ferdige modellen før eksteriørmalingen tar til.Når de ytre deler av flyet skal males må man se for seg hvordan den endelige modellen skal presenteres. Er det et "nytt" fly, rett fra fabrikken, eller et mer "været" fly som skal se ut som det har vært i aksjon en stund over det europeiske kontinent? Hvis man som jeg velger det siste, husk at: Flyene sto ikke pent i hangarer mellom toktene men på asfalterte "hardstands" utenfor rullebanene i all slags engelsk uvær. Dette slet ned malingen ganske fort og ved siden av slitasjen som fulgte av selve toktene ga dette flyene raskt et værbitt utseende. På gamle fotos ser man fort de karakteristiske stripene fra motorene og akterut på vingene av olje og søl fra bensinpåfyllingen. Dersom flyene fikk treffere fra antiluftskyts (flak) eller fiendtlige jagerfly, måtte panelingen skiftes ut her og der på flykroppene. Det fantes fly som hadde haltet seg hjem på "én motor og en bønn" og som krasjlandet i England og måtte repareres helt fra grunnen av. Ett fly var satt sammen av rester fra 16 andre! Så er det å velge divisjon, bombegruppe, skvadron og individuelt fly. USAAF hadde tradisjon for å individualisere flyene med fargerike pin-ups - lettkledte jenter som utvilsomt hevet mannskapets moral og kampvilje. "Memphis Belle" er vel en av de mest berømte, takket være filmen om det første mannskapet som fullførte pliktturen på 25 tokt i 1943. 
Andre hadde navn som "Double Trouble" (bilde av 2 jenter eller eller 1 dame og en flaske whiskey), "Little Miss Mischief", "My Devotion" etc. Eller det kunne være patriotiske navn som "Yankee Doodle", "General Ike" eller "The Fox" som var navnet på pub'en like ved deres hjemlige base i Norfolk!Min modell forestiller "Bobby Sox" fra 490 Bombardment Group, 850 Bomber Squadron. Dette har intet med Eurovision festivalens vinnere fra 1985 å gjøre men er en stilig frøken hvis bakende utgjør de to b'ene i "Bobby"... (490 BG var kjent for sine dristige pin-ups!) . Denne gruppen var kjennetegnet av røde halerorstopper og striper på vingene. Denne maskinen er fra slutten av krigen da man hadde sluttet å kamuflere flyene i olivengrønt og grått. Amerikanske fly skinte sølvblankt i metall, uten at man har registrert at det ble større tap av den grunn. Det siste bildet viser den ferdige modellen - klar til å stilles ut! Voilá - "Bobby Sox" klar til avgang!
Andre hadde navn som "Double Trouble" (bilde av 2 jenter eller eller 1 dame og en flaske whiskey), "Little Miss Mischief", "My Devotion" etc. Eller det kunne være patriotiske navn som "Yankee Doodle", "General Ike" eller "The Fox" som var navnet på pub'en like ved deres hjemlige base i Norfolk!Min modell forestiller "Bobby Sox" fra 490 Bombardment Group, 850 Bomber Squadron. Dette har intet med Eurovision festivalens vinnere fra 1985 å gjøre men er en stilig frøken hvis bakende utgjør de to b'ene i "Bobby"... (490 BG var kjent for sine dristige pin-ups!) . Denne gruppen var kjennetegnet av røde halerorstopper og striper på vingene. Denne maskinen er fra slutten av krigen da man hadde sluttet å kamuflere flyene i olivengrønt og grått. Amerikanske fly skinte sølvblankt i metall, uten at man har registrert at det ble større tap av den grunn. Det siste bildet viser den ferdige modellen - klar til å stilles ut! Voilá - "Bobby Sox" klar til avgang!
søndag 17. mai 2009
Ny handlingsplan for universell utforming
Den 15. mai ble Regjeringens nye handlingsplan lagt frem. Målet er at Norge skal være universelt utformet innen 2025!
Standardisering står sentralt i handlingsplanen og det understrekes at Standard Norge er en viktig instans i departementenes og direktoratenes arbeid med å utvike eller finansiere utvikling av standarder for universell utforming. Handlingsplanen viser til at det foreligger standarder for tilgjenglighet til websider, reiselivsmål og skjøtsel og drift av park- og landskapsvernområder, samt at standarder for universell utforming av byggverk, uteområder, reisekjeden og offentlige anskaffelser er under utarbeidelse. Internasjonalt samarbeid og samordning nevnes også som en viktig del av prosessen.
Et konkret tiltak under punktet indikatorutvikling og standarder er Tiltak IS2 Utvikling av standarder for universell utforming. Det skal utvikles standarder for universell utforming – viktige områder er bygg uteområder, transport og IKT. Gjennomføring er fra 2009.05.Tiltak IS 3 Inkorporere systematisk universell utforming i standardiseringsarbeidet fra forbrukersiden, omfatter å igangsette prosjekt med sikte på å kartlegge spesifikasjoner for tilgjengelighet og universell utforming av tjenester på ulike områder. Kartleggingen følges opp av konkret standardiseringsarbeid innen varer og tjenester. Her starter også gjennomføringen fra 2009. Ansvarlig for begge tiltak er Barne- og likestillingsdepartementet.
Handlingsplanen satser på fire hovedinnsatsområder i handlingsplanen: uteområder/planlegging, bygninger, transport og IKT. Innen disse innsatsområdene skal det foretas prioriteringer mht. tidsfastsettelse for tiltakene, bl.a. hvilke bygningskategorier som skal oppgraderes og rekkefølgen av disse. (I diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har man i utgangspunktet ikke inkludert eksisterende bygninger mht. krav om universell utforming men Regjeringen har bestemt å gjennomføre dette prinsippet for eksisterende bygninger men i prioritert rekkefølge). Standardisering er involvert i tiltakene på de fire hovedsatsningsområdene.
I tillegg skal det fokuseres på noen tverrsektorielle perspektiver. Det gjelder kommunesatsingen, statens bruk av ikke-økonomiske virkemidler, standardisering m.v.
I pressemelding fra Barne- og likestillingsdepartementet sies det at ”Regjeringen legger opp til skrittvis gjennomføring av den mest omfattende satsingen på universell utforming noensinne”. Blant de virkemidler som nevnes er bruk av offentlig markedsmakt og forvaltningsmakt (offentlige anskaffelser, etatsstyring og bevilgningsmakt). Dette vil være i tråd med de virkemidler som brukes i EU og de europeiske medlemslandene. I tillegg lanserer man en egen kommunesatsing med utviklingsprosjekter i fylker og kommuner. Midler kan også tas fra den finanspolitiske tiltakspakken for arbeid som støtter kommunale tiltak for tilgjengelighet gjennom vedlikehold og nybygg.
søndag 10. mai 2009
Englandsfareren Siv
Formann Jensen har vært på en godt profilert tur til London der Toryene hilste henne som en naturlig alliert og kanskje Norges neste statsminister. Utflukten vakte naturlig nok oppsikt både fordi Toryene historisk sett er Høyres søsterparti og fordi britene på denne måten illustrerte FrPs økende grad av salonfähighet i internasjonal sammenheng. Danmarks Venstre er et annet eksempel i så henseende. Jeg skal ikke gå videre inn på Sivs reise (det var forresten fint å høre at hun i kontrast til mange andre norske politikere snakket godt engelsk) men se på den litt større sammenhengen bak denne episoden.
Hvorfor inviterte Toryene Siv? I motsetning til NRKs analyse av at det var for å holde seg inne med en mulig fremtidig statsminister på høyresiden, mener jeg det heller er en del av det britiske, tidligere konservative, partiets omlegging til en kurs langt til høyre enn det som var. Som i vårt Høyre har the Conservatives lenge vært delt mellom konservative og liberalister. Det som er skjedd i den lange mørkets dal partiet har vært i, siden Majors fall og den lange perioden med New Labour, har partiet forandret seg. Mange var glade da Cameron overtok fordi den lange perioden med antieuropeisk thatcherisme så ut til å være over. Cameron lovte en grønnere og en mer EU vennlig politikk og det var jo hyggelig å lese for oss gjenværende EU-forkjempere.
Men samtidig var det tråder som trakk i andre retninger. UK Independence Party la et veldig press på den britiske høyresiden i euroskeptisk retning. Kombinert med dette trakk de gamle liberalistiske kreftene fra Maggies dager partiet over til gamle og etter min mening gjengrodde stier. Man startet på ny en mer eller mindre hysterisk anti-Brussel kampanje i forbindelse med det som nå kalles Lisboatraktaten og - oppmuntret av den gamle liberalistiske regjeringen i Praha - rive seg løs fra "Euro-Høyre", European People's Party (EPP).
Toryene har alltid hatt et løsere forhold til EPP enn de kontinentale partiene, inklusive Høyre. De insisterte endog på separat partikontor i Brussel så man slapp å menge seg med den konservative og kristeligdemokratiske røkla. Men med den sterke euroskepsisen fra den Tsjekkiske Republikk fant man en ny vei - lage et nytt liberalistisk og mer EU-fiendtlig parti i Europaparlamentet - Libertas. Så ble det da nylig proklamert at Toryene går ut av EPP. Liberalistene har vunnet - Storbritannia har ikke lenger et konservativt parti.
Dermed er vi tilbake til begynnelsen, og Sivs besøk. Det er mye mer naturlig for Toryene anno 2009 å alliere seg med Fremskrittspartiet i Norge, det store. liberalistiske og EU-skeptiske norske partiet, enn Høyre. Greit nok.
Men la det også være en advarsel til Høyre selv. Partiet er nå like fullt av liberalister som preger dagsorden i økende grad, som Torypartiet før de la roret hardt over til politisk styrbord. Særlig Oslo Høyre er i endring. Forkledt som "liberal-konservative" eter liberalistene seg innpå. - Er det denne utviklingen vi vil ha? EU-skepsis, markedsislamisme, hardere politikk overfor asylsøkere og "amerikansk" kriminalpolitikk? Vil vi ha et liberalistisk Høyre i en allianse med FrP alene? Hva skal man da egentlig med Høyre?
Hvorfor inviterte Toryene Siv? I motsetning til NRKs analyse av at det var for å holde seg inne med en mulig fremtidig statsminister på høyresiden, mener jeg det heller er en del av det britiske, tidligere konservative, partiets omlegging til en kurs langt til høyre enn det som var. Som i vårt Høyre har the Conservatives lenge vært delt mellom konservative og liberalister. Det som er skjedd i den lange mørkets dal partiet har vært i, siden Majors fall og den lange perioden med New Labour, har partiet forandret seg. Mange var glade da Cameron overtok fordi den lange perioden med antieuropeisk thatcherisme så ut til å være over. Cameron lovte en grønnere og en mer EU vennlig politikk og det var jo hyggelig å lese for oss gjenværende EU-forkjempere.
Men samtidig var det tråder som trakk i andre retninger. UK Independence Party la et veldig press på den britiske høyresiden i euroskeptisk retning. Kombinert med dette trakk de gamle liberalistiske kreftene fra Maggies dager partiet over til gamle og etter min mening gjengrodde stier. Man startet på ny en mer eller mindre hysterisk anti-Brussel kampanje i forbindelse med det som nå kalles Lisboatraktaten og - oppmuntret av den gamle liberalistiske regjeringen i Praha - rive seg løs fra "Euro-Høyre", European People's Party (EPP).
Toryene har alltid hatt et løsere forhold til EPP enn de kontinentale partiene, inklusive Høyre. De insisterte endog på separat partikontor i Brussel så man slapp å menge seg med den konservative og kristeligdemokratiske røkla. Men med den sterke euroskepsisen fra den Tsjekkiske Republikk fant man en ny vei - lage et nytt liberalistisk og mer EU-fiendtlig parti i Europaparlamentet - Libertas. Så ble det da nylig proklamert at Toryene går ut av EPP. Liberalistene har vunnet - Storbritannia har ikke lenger et konservativt parti.
Dermed er vi tilbake til begynnelsen, og Sivs besøk. Det er mye mer naturlig for Toryene anno 2009 å alliere seg med Fremskrittspartiet i Norge, det store. liberalistiske og EU-skeptiske norske partiet, enn Høyre. Greit nok.
Men la det også være en advarsel til Høyre selv. Partiet er nå like fullt av liberalister som preger dagsorden i økende grad, som Torypartiet før de la roret hardt over til politisk styrbord. Særlig Oslo Høyre er i endring. Forkledt som "liberal-konservative" eter liberalistene seg innpå. - Er det denne utviklingen vi vil ha? EU-skepsis, markedsislamisme, hardere politikk overfor asylsøkere og "amerikansk" kriminalpolitikk? Vil vi ha et liberalistisk Høyre i en allianse med FrP alene? Hva skal man da egentlig med Høyre?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
