Universell utforming - stadig like viktig

Når man studerer statsbudsjettet for 2018 er det tydelig at tiltak for universell utforming stadig er like aktuelt for mange av departementene - til tross for stadige "forenklinger" av regelverket og fortsatte klager fra de minst innovative deler av byggenæringen over "rullestolkravene" i plan- og bygningsloven. Ved siden av "hoveddepartementet" Barne-, familie- og likestillingsdepartementets budsjett, er det satt av store midler fra Samferdselsdepartementet til konkrete tiltak for å bedre tilgjengeligheten til transportmidler og infrastruktur. Difi har fokus på universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og så videre.

Men mye gjenstår og det er vel ikke mange som tror på et "Norge universelt utformet 2025" - det vil si et helt samfunn som gir alle likeverdig tilgang til alle slags produkter og tjenester - slik den politiske målsettingen var. Det er fortsatt mange misforståelser ute i debattene, som selv de mest velmenende aktører bidrar til ved stadig å benytte illustrasjoner av rullestolbrukere og synshemmede i de mange publikasjonene over temaet som produseres. Det beste ville være å inkludere bilder og illustrasjoner som viser alle slags mennesker, herunder personer med nedsatt funksjonsevne, som benytter en god løsning i hverdagen. Dette kan ikke repeteres mange nok ganger - at universell utforming er et gode for alle.

Fortsatt mangler vi også et samlende symbol for universell utforming - fortsatt benyttes enten en logo med en person i rullestol, eller en blind med stokk som symbol for løsninger som skal gi likeverdig tilgang for alle. Det er nødvendig å tenke nytt for å få en standardisert logo for universell utforming som ikke peker mot bestemte grupper men omfatter alle.

På den europeiske fronten venter vi fortsatt på EUs Accessibility Act, som skal komme denne sommeren. Det blir meget spennende fordi den vil gjelde for hele EØS området, men den er begrenset til bestemte sektorer, dog et bredt felt av slike. Det er vedtatt et direktiv for universell utforming av IKT som også er gjeldende for EØS området, og dette er uten de unntak som gjelder i den gamle norske forskriften på samme området. I tillegg har EU bedt standardiseringsorganisasjonene CEN,CENELEC og ETSI om å utvide og fornye den europeiske standarden for universell utforming av IKT (websider og automater), til også å omfatte mobilapplikasjoner. En slik standard fungerer som "soft Law" - det vil si ikke-lovfestede regler som gir en pekepinn om kommende formell lovgivning fra EUs side. Alt dette, samt den reviderte forordningen om offentlige anskaffelser, viser at EU er på rett vei når det gjelder bedre tilgjengelighet til produkter og tjenester i Europa.

Men det gjenstår som sagt mye, ikke minst informasjonsarbeid og holdningsendringer. Vi som arbeider for et samfunn med likeverdig tilgang for alle, blir neppe arbeidsløse med det første!