Da har det kommet inn svar fra NRK, ført i pennen av Stein Bjøntegård. Svaret gjengis i sin helhet, i det frie ords navn:
Viser til henvendelser om Dagsrevyens innslag som behandler spørsmål om den nye byggeforskriften. Formålet med reportasjeserien har vært å kartlegge konsekvensene av den nye forskriften som ble innført i sommer.
Se link for de to reportasjene:
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7284239
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7287319
Innsender påstår at NRKs reportasjeserie er en kampanje initiert av Selvaag. Den påstanden stemmer ikke. NRK har på eget initiativ tatt kontakt med flere store utbyggere for å høre deres erfaringer med de nye reglene. NRK har også bedt dem beregne eventuelle kostnadsøkninger. OBOS forteller blant annet at en toroms leilighet kan bli opptil 600 000 kroner dyrere på grunn av de nye reglene. Grunnen er at reglene krever større areal, bad med snuplass, brede ganger og plass til rullestol ved sengene. Flere andre aktører har regnet seg frem til lignende kostnadsøkninger. Når nær sagt en samlet eiendoms- og byggebransje utrykker bekymring over hvordan de nye forskiftene virker, så er dette journalistisk interessant! NRK må stille spørsmål om samfunnsutviklingen fra ulike sider – uavhengig om enkelte grupper vil føle dette ubehagelig eller ubeleilig.
Rudolph Brynn ber NRK ” innse at universell utforming er et samfunnsgode” og vil at vi i stedet skal ha vinklinger og saker om problemene funksjonshemmede har når det gjelder tilgang til bolig, arbeidsmarked og studieplasser. Dette er spørsmål NRK har fokusert på jevnlig i flere år. Senest ved studiestart 17.august hadde NRK en reportasje om problemene funksjonshemmede studenter har i fht NAV og finansiering. For to uker siden publiserte NRK en reportasje om manglende tilgang for rullestolbrukere på et hotell i Bergen. Saker om manglende tilrettelegging er nær sagt gjengangere i NRKs nyhetssendinger. Men: NRK kan ikke forhindres fra å stille spørsmål ved om forskrifter innført av politikerne også har problematiske sider, selv om dette er forskrifter de funksjonshemmedes interesseorganisasjoner ønsker og har kjempet lenge for.
Når en rekke aktører i byggebransjen og studentsamkipnader over hele landet forteller om store utfordringer på grunn av den nye loven, så kan ikke NRK overse dette selv om det kan føles vondt for noen at spørsmålene i det hele tatt reises.
Det er heller ikke slik at det er de funksjonshemmedes organisasjoner som skal måtte svare for regler innført av politikerne. NRK har derfor vært opptatt av at det er de som er ansvarlige for reglene som må svare for hvorfor universell utforming bør være et 100 %-krav. I saken om studentsamskipnadene ble likevel Unge Funksjonshemmede intervjuet, og de ga uttrykk for at full tilgjengelighet er en naturlig samfunnsutvikling som de ser på som et gode for alle.
Ingunn Westerheim omtaler også Dagsrevyens reportasje om Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO): http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/226876/ Reportasjen handler om LDOs mange nederlag i klassiske likestillingsssaker. Flere kilder peker på at det kan være en sammenheng med at to tidligere ombud er slått sammen til ett. Og at denne organiseringen har gått ut over likestillingskampen. Dette er også spørsmål som er journalistisk relevant å behandle, selv om enkelte seere oppfatter det som ubehagelig.
Med vennlig hilsen
Stein Bjøntegård
tirsdag 21. september 2010
søndag 12. september 2010
Åpen e-post til NRK
Inspirert av dagens reportasje i Dagsrevyen sendte jeg følgende lille melding til journalisten, Håvard Heggen:
Jeg har nå i to innslag i Dagsrevyen, laget av deg, observert en ensidig fokus på kostnadene ved at det i Teknisk Forskrift til plan- og bygningsloven kreves universell utforming av såvel publikumsbygg som nye boliger. Det virker meget uheldig at problemene som unge møter i dagens boligmarked nå skal ses i sammenheng med at det kreves universell utforming - av NRK presentert som "spesialtilpasning for funksjonshemmede". - Dette viser for det første at begrepet universell utforming i svært liten grad blir forstått. Det er et virkemiddel for å fjerne samfunnsskapte barrierer for alle, ikke bare funksjonshemmede. Eldre, gravide, folk med tung bagasje - alle har nytte av et tilgjengelig samfunn.
I din første reportasje fikk OBOS og Selvaag, samt Unge Høyre, god "spalteplass" for å snakke om den fordyrende effekt innbygging av universell utforming vil få for unge førstegangskjøpere - men ingen funksjonshemmede. For det første gjelder kravet om universell utforming NYE boliger, ca 1 % av boligmassen. Det er sjelden at unge førstegangsetablerende går inn på dette boligmarkedet, men det er bare ett aspekt. Selvaag har kjørt denne kampanjen også i 2009, særlig gjennom Nettavisen. Det ble den gang påpekt at universell utforming ikke er en spesialtilpasning men en markedstilpasning. Statistisk Sentralbyrå viser i sin befolkningsfremskriving at innen 2050 vil 25 % av Norges befolkning være over 67 år. Legger man til at 17-20 % av befolkningen alt i dag har nedsatt funksjonsevne blir det faktisk et ganske stort marked for både Selvaag og andre for tilgjengelige boliger?
Det vil også være interessant for NRK å vite at i dag er kun 7 % av norske boliger fullt tilgjengelige, og at det således ikke akkurat er flust med boliger for den som har nedsatt funksjonsevne. Det betyr i praksis at sitter du i rullestol er det faktisk svært vanskelig å besøke venner og slektninger og gjøre alt det som andre tar som en selvfølge. Når det gjelder unges problemer med å etablere seg på boligmarkedet ville det være mer interessant om NRK fokuserte på markedet selv - hvorfor er prisene blåst så kunstig høye som de er? Hva var egentlig konsekvensene av at husleiereguleringen ble avviklet? Hvordan rammer den norske grådighetskulturen såvel unge (som ikke klarer å spare sammen egenkapital pga. husleiene), som eldre som i dag blir kastet ut av leilighetene sine fordi husleien har steget til 17000 - 23000 kr. i måneden, og funksjonshemmede fordi uføretrygden ikke lenger dekker boutgiftene og dermed heller ikke kan kjøpe en av disse nye universelt utformede leilighetene?
NRK burde også kjenne til at det for lengst er beregnet at kostnader til universell utforming av en ny bolig utgjør fra 1-2 % av de totale kostnadene (se f.eks. Vista Utrednings forarbeid til Teknisk Forskrift og deres rapport til Kommunaldepartementet). Samme tall forekommer av undersøkelser gjort for EU.
Så til dagens reportasje. Det ble fremstilt som et problem at Studentsamskipnaden må bruke mer penger på universelt utformede studentboliger og at det blir fordyrende for prosjektene som antagelig må avlyses. Likevel hadde man fullført ett bygg - uten at noen funksjonshemmede hadde flyttet inn! For det første: Teknisk Forskrift trådte i kraft 1. juli. Tror noen at dette huset ble bygget på 2 måneder? Det ble nok igangsatt god tid før det. For det andre: Det er ikke bare boligene som gjør studier tilgjengelige for funksjonshemmede, det handler om universell utforming av undervisningsmateriell, transport, IKT og mye annet. Ingenting av dette er fullt til stede i Norge i dag. For det tredje: Har Samskipnaden gjort noe for å sikre at funksjonshemmede studenter skulle få disse boligene? Eller hindret ikke-funksjonshemmede fra å flytte inn? Og sist: Kjenner NRK statistikken for studentboliger i Norge: Fra Statsbudsjettet kan man lese (i Statusrapport 2007 fra Nasjonalt Dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne) at:
I 2004 var det 28 840 studentboliger, herav 655 tilrettelagte, eller 2,3 %
I 2005 var det 29 098 studentboliger herav 753 tilrettelagte eller 2,6 %
I 2006 var det 29 446 studentboliger, herav 850 tilrettelagte eller 2,9 %.
NOU 2001:22 viste at det var stor mangel på studentboliger generelt (som i dag) og nærmest ingen tilrettelagte. Det har siden den gang vært en meget svak økning i tilgjengelige studentboliger. At det i dag kreves universell utforming er et helt nødvendig pålegg for å rette på den elendige situasjonen i Norge i dag hva angår tilgjengelige boliger generelt, og studentboliger spesielt.
NRK burde også fokusere på at når studenter med nedsatt funksjonsevne gjennom bedre tilgjengelighet får tilgang til utdannelse vil dette i neste omgang gi bedre sjanser til å få arbeid og at man dermed vil kunne bidra med skatteinntekter for samfunnet. Hvorfor ikke fokusere på den samfunnsmessige gevinsten i stedet for kun på funksjonshemmede som en "kostnad"? Forøvrig: Mens 78 % av nordmenn i yrkesaktiv alder i dag er i jobb gjelder dette kun 44 % av funksjonshemmede, og 1/2 av dem er i deltidsarbeid pga. manglende fleksibilitet i arbeidslivet og frykt for å tape trygderettigheter. 70 000 funksjonshemmede ønsker arbeid. Utdanning er et viktig steg på veien..
Det er på høy tid at NRK innser at universell utforming er et samfunnsgode og til beste for ALLE borgere, ikke bare funksjonshemmede. Dere burde også gi ordet til de virksomheter som fokuserer på innovasjon og de mange muligheter til nyskaping som ligger i den nye lovgivningen, ikke til de som kun klager over kostnadene og prøver å sette publikum opp mot en samfunnsgruppe som i Norge hver dag møter direkte og indirekte diskriminering, ikke minst gjennom Norsk Rikskringkastings reportasjer..
Med hilsen
Rudolph Brynn
Jeg har nå i to innslag i Dagsrevyen, laget av deg, observert en ensidig fokus på kostnadene ved at det i Teknisk Forskrift til plan- og bygningsloven kreves universell utforming av såvel publikumsbygg som nye boliger. Det virker meget uheldig at problemene som unge møter i dagens boligmarked nå skal ses i sammenheng med at det kreves universell utforming - av NRK presentert som "spesialtilpasning for funksjonshemmede". - Dette viser for det første at begrepet universell utforming i svært liten grad blir forstått. Det er et virkemiddel for å fjerne samfunnsskapte barrierer for alle, ikke bare funksjonshemmede. Eldre, gravide, folk med tung bagasje - alle har nytte av et tilgjengelig samfunn.
I din første reportasje fikk OBOS og Selvaag, samt Unge Høyre, god "spalteplass" for å snakke om den fordyrende effekt innbygging av universell utforming vil få for unge førstegangskjøpere - men ingen funksjonshemmede. For det første gjelder kravet om universell utforming NYE boliger, ca 1 % av boligmassen. Det er sjelden at unge førstegangsetablerende går inn på dette boligmarkedet, men det er bare ett aspekt. Selvaag har kjørt denne kampanjen også i 2009, særlig gjennom Nettavisen. Det ble den gang påpekt at universell utforming ikke er en spesialtilpasning men en markedstilpasning. Statistisk Sentralbyrå viser i sin befolkningsfremskriving at innen 2050 vil 25 % av Norges befolkning være over 67 år. Legger man til at 17-20 % av befolkningen alt i dag har nedsatt funksjonsevne blir det faktisk et ganske stort marked for både Selvaag og andre for tilgjengelige boliger?
Det vil også være interessant for NRK å vite at i dag er kun 7 % av norske boliger fullt tilgjengelige, og at det således ikke akkurat er flust med boliger for den som har nedsatt funksjonsevne. Det betyr i praksis at sitter du i rullestol er det faktisk svært vanskelig å besøke venner og slektninger og gjøre alt det som andre tar som en selvfølge. Når det gjelder unges problemer med å etablere seg på boligmarkedet ville det være mer interessant om NRK fokuserte på markedet selv - hvorfor er prisene blåst så kunstig høye som de er? Hva var egentlig konsekvensene av at husleiereguleringen ble avviklet? Hvordan rammer den norske grådighetskulturen såvel unge (som ikke klarer å spare sammen egenkapital pga. husleiene), som eldre som i dag blir kastet ut av leilighetene sine fordi husleien har steget til 17000 - 23000 kr. i måneden, og funksjonshemmede fordi uføretrygden ikke lenger dekker boutgiftene og dermed heller ikke kan kjøpe en av disse nye universelt utformede leilighetene?
NRK burde også kjenne til at det for lengst er beregnet at kostnader til universell utforming av en ny bolig utgjør fra 1-2 % av de totale kostnadene (se f.eks. Vista Utrednings forarbeid til Teknisk Forskrift og deres rapport til Kommunaldepartementet). Samme tall forekommer av undersøkelser gjort for EU.
Så til dagens reportasje. Det ble fremstilt som et problem at Studentsamskipnaden må bruke mer penger på universelt utformede studentboliger og at det blir fordyrende for prosjektene som antagelig må avlyses. Likevel hadde man fullført ett bygg - uten at noen funksjonshemmede hadde flyttet inn! For det første: Teknisk Forskrift trådte i kraft 1. juli. Tror noen at dette huset ble bygget på 2 måneder? Det ble nok igangsatt god tid før det. For det andre: Det er ikke bare boligene som gjør studier tilgjengelige for funksjonshemmede, det handler om universell utforming av undervisningsmateriell, transport, IKT og mye annet. Ingenting av dette er fullt til stede i Norge i dag. For det tredje: Har Samskipnaden gjort noe for å sikre at funksjonshemmede studenter skulle få disse boligene? Eller hindret ikke-funksjonshemmede fra å flytte inn? Og sist: Kjenner NRK statistikken for studentboliger i Norge: Fra Statsbudsjettet kan man lese (i Statusrapport 2007 fra Nasjonalt Dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne) at:
I 2004 var det 28 840 studentboliger, herav 655 tilrettelagte, eller 2,3 %
I 2005 var det 29 098 studentboliger herav 753 tilrettelagte eller 2,6 %
I 2006 var det 29 446 studentboliger, herav 850 tilrettelagte eller 2,9 %.
NOU 2001:22 viste at det var stor mangel på studentboliger generelt (som i dag) og nærmest ingen tilrettelagte. Det har siden den gang vært en meget svak økning i tilgjengelige studentboliger. At det i dag kreves universell utforming er et helt nødvendig pålegg for å rette på den elendige situasjonen i Norge i dag hva angår tilgjengelige boliger generelt, og studentboliger spesielt.
NRK burde også fokusere på at når studenter med nedsatt funksjonsevne gjennom bedre tilgjengelighet får tilgang til utdannelse vil dette i neste omgang gi bedre sjanser til å få arbeid og at man dermed vil kunne bidra med skatteinntekter for samfunnet. Hvorfor ikke fokusere på den samfunnsmessige gevinsten i stedet for kun på funksjonshemmede som en "kostnad"? Forøvrig: Mens 78 % av nordmenn i yrkesaktiv alder i dag er i jobb gjelder dette kun 44 % av funksjonshemmede, og 1/2 av dem er i deltidsarbeid pga. manglende fleksibilitet i arbeidslivet og frykt for å tape trygderettigheter. 70 000 funksjonshemmede ønsker arbeid. Utdanning er et viktig steg på veien..
Det er på høy tid at NRK innser at universell utforming er et samfunnsgode og til beste for ALLE borgere, ikke bare funksjonshemmede. Dere burde også gi ordet til de virksomheter som fokuserer på innovasjon og de mange muligheter til nyskaping som ligger i den nye lovgivningen, ikke til de som kun klager over kostnadene og prøver å sette publikum opp mot en samfunnsgruppe som i Norge hver dag møter direkte og indirekte diskriminering, ikke minst gjennom Norsk Rikskringkastings reportasjer..
Med hilsen
Rudolph Brynn
NRK vs "de dyre funksjonshemmede" - atter en gang
Av ukjent årsak fortsetter Norsk Rikskringkasting sin "kritiske journalistikk" om hvor dyrt det er at samfunnet gjøres tilgjengelig - nærmere bestemt at det er dyrt når studentboliger skal gjøres universelt utformet. I dagens Dagsrevy 12. september er man igjen i gang. Studentsamskipnaden dukker opp i to runder, det ene innslaget om hvordan man tross kostnadene har fullført et bygg med tilgjengelig entré og toaletter (og likevel har det ikke flyttet inn andre enn "funksjonsfriske" studenter!). Det andre med en kommentar om at prosjekter på Sogn ikke skal kunne fullføres fordi det blir så fordyrende når man skal ta hensyn til disse funksjonshemmede.
Riktignok var det denne gang litt mer balanse i og med at NRK inkluderte modererende kommentarer såvel fra Utdanningsdepartementet som fra Unge Funksjonshemmede, som forsøkte å forklare at dette faktisk fører til et bedre samfunn for alle og at det faktisk gir funksjonshemmede studenter anledning til å besøke andre studenter.
Men atter en gang driver altså NRK sitt ensidige og kunnskapsløse fokus på kostnader ved universell utforming i stedet for på den samfunnsmessige gevinsten. Igjen blir tiltak fremstilt som utelukkende rettet mot funksjonshemmede og det vises ingen forståelse for at universell utforming er et prinsipp som er til gode for alle.
Dårlig journalistikk er det også at NRK ikke har fått med seg at det i svært mange år har vært en alvorlig mangel på tilgjengelige studentboliger såvel i Oslo som i andre byer og at dette faktisk har hindret unge funskjonshemmede fra å ta høyere utdannelse. Er ikke dette et eksempel på såvel diskriminering og sløsing med samfunnsressurser, NRK? Det er faktisk mange unge funksjonshemmede som ønsker å ta høyere utdannelse for dermed å kunne få seg bedre jobber - og dermed betale skatt til samfunnet. Men mangel på tilgjengelighet hindrer dem. Er dette et uinteressant aspekt?
Og det er fremdeles ingen i NRK som fokuserer på hvorfor boligmarkedet er så vanskelig for unge - nemlig at markedet er sluppet fritt og at prisene blåses opp til et kunstig høyt nivå, samt at husleiereguleringens opphevelse har gjort situasjonen særdeles vanskelig, ikke bare for unge men for eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og alle andre, som ikke har god råd eller lyst til å låne seg til fant.
Dette ensidige fokus på å henge ut funksjonshemmede utelukkende som en "utgiftspost" og sette noen mennesker opp mot "flertallsinteressene" er en skam for Norsk Rikskringkasting!
Riktignok var det denne gang litt mer balanse i og med at NRK inkluderte modererende kommentarer såvel fra Utdanningsdepartementet som fra Unge Funksjonshemmede, som forsøkte å forklare at dette faktisk fører til et bedre samfunn for alle og at det faktisk gir funksjonshemmede studenter anledning til å besøke andre studenter.
Men atter en gang driver altså NRK sitt ensidige og kunnskapsløse fokus på kostnader ved universell utforming i stedet for på den samfunnsmessige gevinsten. Igjen blir tiltak fremstilt som utelukkende rettet mot funksjonshemmede og det vises ingen forståelse for at universell utforming er et prinsipp som er til gode for alle.
Dårlig journalistikk er det også at NRK ikke har fått med seg at det i svært mange år har vært en alvorlig mangel på tilgjengelige studentboliger såvel i Oslo som i andre byer og at dette faktisk har hindret unge funskjonshemmede fra å ta høyere utdannelse. Er ikke dette et eksempel på såvel diskriminering og sløsing med samfunnsressurser, NRK? Det er faktisk mange unge funksjonshemmede som ønsker å ta høyere utdannelse for dermed å kunne få seg bedre jobber - og dermed betale skatt til samfunnet. Men mangel på tilgjengelighet hindrer dem. Er dette et uinteressant aspekt?
Og det er fremdeles ingen i NRK som fokuserer på hvorfor boligmarkedet er så vanskelig for unge - nemlig at markedet er sluppet fritt og at prisene blåses opp til et kunstig høyt nivå, samt at husleiereguleringens opphevelse har gjort situasjonen særdeles vanskelig, ikke bare for unge men for eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og alle andre, som ikke har god råd eller lyst til å låne seg til fant.
Dette ensidige fokus på å henge ut funksjonshemmede utelukkende som en "utgiftspost" og sette noen mennesker opp mot "flertallsinteressene" er en skam for Norsk Rikskringkasting!
onsdag 8. september 2010
NRK og "de dyre funksjonshemmede" - neste episode
Så er vi igang igjen med en Dagsrevyreportasje der tiltak for universell utforming av samfunnet presenteres som noe som er spesielt rettet mot funksjonshemmede - og ikke noe som er til alles fordel. NRK fulgte i dag, 8. september opp sin ensidige fokusering på "kostnadene" ved å gjøre bygninger og omgivelser tilgjengelige, sist gang handlet det om Ombudet, denne gangen om boliger. Nå er det hensynet til unge nyetablerende boligkjøpere som settes opp mot "spesialtilpasning for funksjonshemmede" (elegant illustrert av en rullestolbruker som skal på toalettet).
Sannhetsvitner er en OBOS talsmann som erkærer at boligene blir fra 100.000,- til 600.000,- kroner dyrere og - selvfølgelig - en Selvaagtalsmann som erklærer at prosjekter de har igang med å lage boliger særlig rettet mot førstegangsetablerende ungdom nok må skrinlegges, og boligene selges til mer pengesterke grupper. Årsak: Kravene om "spesiell tilrettelegging" for disse funksjonshemmede. I kveldssendingen fikk vi enda et vitne i Unge Høyres leder Asheim som er "forbauset" og støtter NRKs implissitte konklusjon om at handikapptilpasningen nok vil ramme unge særlig hardt og at det nok må innføres unntak fra de strenge bestemmelsene.
Én ting er at at NRK på nytt intervjuer alt og alle om hva de mener om "spesialtiltak for funksjonshemmede" - unntatt personer med nedsatt funksjonsevne selv. Disse samfunnsborgerne fremstilles igjen og igjen indirekte som en kostbar samfunnsbyrde, når de ikke stakkarsliggjøres av pressen som sørgerlige eksempler på folk som har det vanskelig.
En annen ting er at statskringkastingen driver svært dårlig journalistisk forhåndsarbeid når de lager disse ensidige "kostnadsreportasjene". Dersom journalistene hadde lest Teknisk Forskrift til plan- og bygningsloven skikkelig, hadde man kanskje forstått at kravene gjelder universell utforming og ikke "spesialtilpasning". Hadde de gått inn i dette begrepet ville man sett at kravene skal gjøre boliger tilgjengelige for alle, ialle faser av livet, og ikke bare "de funksjonshemmede". Gravide, folk som har tunge løft, folk som har brukket benet og ikke minst eldre har alle glede av at samfunnet er tilgjengelig. Bildet av rullestolbrukeren som skal på do viser hvor lite Rikskringkastingen har forstått av kravene i forskriften.
Det er også forbausende at NRK nå tar opp en debatt som allerede har vært kjørt. Selvaag, som her igjen fikk slippe til med sine argumenter om hvor dyrt allting blir med universell utforming, kjørte som kjent denne debatten for en god tid tilbake, og fikk mye spalteplass spesielt i den mørkeblå Nettavisen. Denne fremstilte kravene som absurde og latterlig byråkratiske. Vi som fulgte debatten husker også de brunstripete meningene som "folk flest" fikk spalteplass til, der den mildeste kommentaren var at "snart er det bare kommunister og handikappede igjen i dette landet". - Etter hvert klarte noen, som Standard Norge, å få litt fakta på bordet, nemlig at universell utforming er svært lønnsomt for samfunnet ikke minst fordi befolkningsfremskrivingen viser at ca 1/4 av Norges befolkning vil være over 67 år gamle innen 2040/2050, og at vi alle vil kunne ha glede av hjem som er beboelig uansett fysisk funksjonsevne eller livsfase. I dag er faktisk bare 7 % av norske boliger fullt tilgjengelige. Det betyr faktisk at svært mange ikke har den samme rett til å velge hvor man vil bo/fortsette å bo, som de som er uten fysiske problemer. De tiltak som skal gjøres i forbindelse med universell utforming av nye boliger utgjør maksimum 2 % av de totale utgifter - dette er allerede beregnet i såvel Norge som i utlandet. Ombygging av eksisterende boliger når behovet oppstår er betydelig dyrere. - Hvorfor fokuserer ikke NRK på dette?
Dersom man ikke gjør tiltak nå for å oppfylle krav til universell utforming av nye boliger, vil man i fremtiden få eksplosive kostnader knyttet til å bygge om utilgjengelige boliger. For dem som tvinges til å forlate sitt hjem og inn på sykehjem vil manglende tiltak i dag gi fremtidens generasjoner en betydelig større regning enn det OBOS og Selvaag og andre klager over hva angår universell utforming.
Det er også utrolig at NRK ikke fokuserer på den prisboblen i det norske boligmarkedet som faktisk er problemet, og som utvilsomt lager vanskeligheter for unge som skal etablere seg, og for alle andre uten meget stiv lommebok. Det er prisene og markedet som er problemet, ikke funksjonshemmede.
NRK som for en tid siden satte kvinnediskriminering opp mot "universell utformingstiltak" for funksjonshemmede, er nå opptatt av å sette ungdom og andre med dårlig råd opp mot funksjonshemmede. Hvorfor denne ensidige journalistikken? - Jeg har tillatt meg å illustrere artikkelen med en historisk plakat fra en tid der statskontrollerte medier (i Hitler-Tyskland) også drev fokus på hva funksjonshemmede "kostet" samfunnet. Jeg tviler på at Norsk Rikskringkasting har et ønske om å trå i disse fotspor?
NRK bør skamme seg over å være med på å peke ut syndebukker og bidra til diskriminerende holdninger overfor funksjonshemmede i en situasjon der mange har det vanskelig.
mandag 30. august 2010
NRK Dagsrevyen og diskriminering av funksjonshemmede
Dagens Dagsrevyen var en sterk opplevelse, i det hovedoppslaget var at LO mener at Likestillings- og diskrimineringsombudet driver for mye arbeid med saker som gjelder tilgjengelighet for funksjonshemmede, og at dette går på bekostning av arbeid for likestilling mellom kjønnene... http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/227039/.
Som "case" bruker NRK en kjøpesenterleder i Trondheim som, arme mann, ble pålagt av Ombudet til å bygge en rampe i senteret - enda ingen hadde klaget over at det ikke var noen rampe tidligere! (Kanskje det knapt hadde vært noen rullestolbruker i senteret tidligere, fordi det ikke var noen rampe der?). Han kunne ikke forstå hvorfor Ombudet driver med universell utformingssaker.
Verre ble det når LO mener at hele området personer med nedsatt funksjonsevne burde tas fra Ombudets arbeidsområde fordi disse sakenes antall overstiger saker som gjelder god, gammeldags kjønnsdiskriminering. Til slutt blir det sagt at det er bedre at man hadde et eget ombud for funksjonshemmede "slik det var før". Dette er direkte feil - Norge har i motsetning til Sverige aldri hatt et eget ombud for funksjonshemmedesaker. Det burde NRK ha visst.
Det som forskrekker er uvitenheten såvel fra NRKs side som de som uttaler seg. Poenget at mangel på tilgjengelighet i samfunnet er diskriminering, er helt fraværende i reportasjen. Omfanget av saker (som hittil stort sett har dreid seg om tilgjengelighet til bygninger) viser hvilken tilstand dette landet er i når det gjelder mengden av samfunnskapte barrierer. I dag kan ikke funksjonshemmede velge hvilken butikk man vil gå i, hvilken kontorbygning man vil besøke eller jobbe i, eller hvilken kino man vil gå på. Alt slikt, som personer uten nedsatt funksjonsevne tar som en selvfølge. - Hvorfor fokuserte ikke NRK på det?!
At LO hevder at all denne fokusen på den faktiske grove diskriminering som har skjedd og stadig skjer overfor funksjonshemmede, skulle gå på bekostning av kjønnskampen er i beste fall bygget på uvitenhet - i verste fall et bevisst ønske om å dempe fokuset på kampen for likestilling av funksjonshemmede. Hvilket motiv de skulle ha for dette utspillet kan man jo gruble over?
Når det gjelder det mer interessante spørsmålet om man heller burde hatt et eget ombud for personer med nedsatt funksjonsevne er det argumenter på begge sider. Men i denne sammenheng vinkler NRK det slik at diskrimineringssaker om funksjonshemmede er "noe helt annet" fordi det stort sett dreier seg om tilgjengelighet og universell utforming. Det er fullstendig feil: mangel på tilgjengelighet er mangel på respekt for alles rett til å bevege seg i samfunnet, enten det gjelder arbeid, utdanning eller normalt sosialt liv. Det er diskriminering, om enn indirekte.
Men det er nok av saker om direkte diskriminering av funksjonshemmede. Hvis LO er bekymret for kvinner, kunne de jo ta opp de grove overgrep som kvinner med nedsatt funksjonsevne ofte blir utsatt for, både på grunnlag av sitt kjønn og sin funksjonsnedsettelse? Hvis LO er opptatt av arbeidstakeres rettigheter, hva med å gjøre noe med det faktum at bare 1 av 10 arbeidsgivere vil så mye som innkalle en blind til jobbintervju, og bare 1 av 3 en rullestolbruker?
Det er mer enn nok saker som gjelder direkte og indirekte diskriminering av funksjonshemmede i det norske samfunn til å fylle denne delen av Ombudets agenda i mange år fremover. NRK Dagsrevyen og LO har ikke gitt noe positivt bidrag til kampen for likestilling med dagens innslag!
Som "case" bruker NRK en kjøpesenterleder i Trondheim som, arme mann, ble pålagt av Ombudet til å bygge en rampe i senteret - enda ingen hadde klaget over at det ikke var noen rampe tidligere! (Kanskje det knapt hadde vært noen rullestolbruker i senteret tidligere, fordi det ikke var noen rampe der?). Han kunne ikke forstå hvorfor Ombudet driver med universell utformingssaker.
Verre ble det når LO mener at hele området personer med nedsatt funksjonsevne burde tas fra Ombudets arbeidsområde fordi disse sakenes antall overstiger saker som gjelder god, gammeldags kjønnsdiskriminering. Til slutt blir det sagt at det er bedre at man hadde et eget ombud for funksjonshemmede "slik det var før". Dette er direkte feil - Norge har i motsetning til Sverige aldri hatt et eget ombud for funksjonshemmedesaker. Det burde NRK ha visst.
Det som forskrekker er uvitenheten såvel fra NRKs side som de som uttaler seg. Poenget at mangel på tilgjengelighet i samfunnet er diskriminering, er helt fraværende i reportasjen. Omfanget av saker (som hittil stort sett har dreid seg om tilgjengelighet til bygninger) viser hvilken tilstand dette landet er i når det gjelder mengden av samfunnskapte barrierer. I dag kan ikke funksjonshemmede velge hvilken butikk man vil gå i, hvilken kontorbygning man vil besøke eller jobbe i, eller hvilken kino man vil gå på. Alt slikt, som personer uten nedsatt funksjonsevne tar som en selvfølge. - Hvorfor fokuserte ikke NRK på det?!
At LO hevder at all denne fokusen på den faktiske grove diskriminering som har skjedd og stadig skjer overfor funksjonshemmede, skulle gå på bekostning av kjønnskampen er i beste fall bygget på uvitenhet - i verste fall et bevisst ønske om å dempe fokuset på kampen for likestilling av funksjonshemmede. Hvilket motiv de skulle ha for dette utspillet kan man jo gruble over?
Når det gjelder det mer interessante spørsmålet om man heller burde hatt et eget ombud for personer med nedsatt funksjonsevne er det argumenter på begge sider. Men i denne sammenheng vinkler NRK det slik at diskrimineringssaker om funksjonshemmede er "noe helt annet" fordi det stort sett dreier seg om tilgjengelighet og universell utforming. Det er fullstendig feil: mangel på tilgjengelighet er mangel på respekt for alles rett til å bevege seg i samfunnet, enten det gjelder arbeid, utdanning eller normalt sosialt liv. Det er diskriminering, om enn indirekte.
Men det er nok av saker om direkte diskriminering av funksjonshemmede. Hvis LO er bekymret for kvinner, kunne de jo ta opp de grove overgrep som kvinner med nedsatt funksjonsevne ofte blir utsatt for, både på grunnlag av sitt kjønn og sin funksjonsnedsettelse? Hvis LO er opptatt av arbeidstakeres rettigheter, hva med å gjøre noe med det faktum at bare 1 av 10 arbeidsgivere vil så mye som innkalle en blind til jobbintervju, og bare 1 av 3 en rullestolbruker?
Det er mer enn nok saker som gjelder direkte og indirekte diskriminering av funksjonshemmede i det norske samfunn til å fylle denne delen av Ombudets agenda i mange år fremover. NRK Dagsrevyen og LO har ikke gitt noe positivt bidrag til kampen for likestilling med dagens innslag!
Høyre, FrP og Likestillings- og diskrimineringsombudet
Våkne nyhetslyttere har sikkert fått med seg at sentrale politikere i Høyre og Fremskrittspartiet – spesielt Oslopartienes representanter – stiller seg sterkt kritisk til virksomheten til Likestillings- og diskrimineringsombudet, LDO. Det er flere år siden Høyre begynte disse angrepene pga. det tidligere ombudets oppfordring i forbindelse med valget til å stemme på innvandrere og funksjonshemmede. Nå har man trappet opp kampen i fellesskap med Fremskrittspartiet og de omtaler bl.a. Ombudet som et ”venstreorientert synseorgan” som misbruker skattebetalernes (særlig de med god råd som stemmer på ytre høyrepartiene må vi tro) penger på en strøm av venstreorienterte uttalelser.
Litt paradoksalt er det selvsagt, med tanke på hvor lenge særlig Høyre har bedrevet disse angrepene, at de to partiene bruker som argument at Ombudet nylig har ”tapt” en del saker, hvorav det mest kjente kanskje er hijabforbudet i Politiet, der justisministeren overprøvde LDOs vedtak om at forbud er diskriminerende. Man skulle jo tro at det liberalistiske Høyre og det liberalrasistiske Fremskrittspartiet nettopp burde glede seg over et slikt resultat! Men nei, de tror de nå har enda et argument for å ta rotta på denne torn i øyet som kritiserer offentlig og privat rasisme, støtter klager mot butikkeiere som ikke gjør lokalene sine tilgjengelige – i det hele tatt, som gjør jobben sin.
Ombudets jobb er å overvåke og avgi uttalelser på basis av norsk diskrimineringslovgivning. Denne har tradisjonelt omfattet forbud mot diskriminering på grunnlag av kjønn, seksuell legning og etnisk opprinnelse, siden januar 2009 også diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. I det siste har de for eksempel hatt en hel del saker basert på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven når det gjelder tilgjengelighet til byggverk. I mange av disse sakene har Ombudet gitt klare uttalelser om at næringsdrivende må legge til rette inngangen og andre deler av sine lokaler, for at alle skal kunne benytte seg av dem. Når man også tar med Ombudets forsvar av individers rett til å vise sin identitet gjennom bruk av turban for sikher eller hijab for muslimske kvinner i offentlige etater og andre uttalelser som strider med norske fordommer, er det ikke rart de blå ser rødt.
Saken viser to ting. For det første at veien mot likestilling og frihet fra diskriminering er meget lang i dette landet. For det andre at det nye liberalistiske Høyre og det gamle liberalrasistiske Fremskrittspartiet ikke vil bidra til å korte den inn.
Når det gjelder kamp mot diskriminering og for integrasjon i samfunnet blir veien ikke kortere av at man så lenge hadde vanskelig for å erkjenne at Norge er et diskriminerende samfunn. Vi har presentert oss selv så lenge som den gode viljes hjemland at man trodde på det selv til slutt. Det tok for eksempel svært lang tid før det politiske establishment erkjente at det faktisk trenges lovgivning som verner personer med nedsatt funksjonsevne. I halvannet år har vi hatt en lov som både forbyr direkte diskriminering av funksjonshemmede (som for eksempel at bare 1/10 av norske arbeidsgivere vil innkalle en blind til jobbintervju) og indirekte diskriminering (næringsdrivende som nekter å tilrettelegge for alle). Det var store håp til Ombudet som iverksettende organ da denne loven trådte i kraft. Mange mener de kunne vært mer hardtslående i kampen for likestilling. Men det er tydeligvis for mye for Høyre og FrP. FN konvensjonen pålegger Norge å ha et ombud til å overvåke at landet oppfyller forpliktelsene i forhold til antidiskrimineringslovgivningen. Høyre og FrP ønsker altså at landet skal begå et internasjonalt lovbrudd når de vil nedlegge LDO.
Hva så med LDOs ”venstreorienterte synsing”? Vel, dette med hijab og turban, og rosenkranser også for den saks skyld, er jo omdiskutert i mange land. I Storbritannia tillater man etniske eller religiøse hodeplagg i politiet og sikher har som politifolk opprettholdt ro og orden over hele det britiske imperium siden 1800 tallet. I et praktisk innstilt og kosmopolitisk samfunn som det britiske har man innsett at det siste man skal bråke med er individenes uttrykk for identitet så lenge de ikke utgjør en sikkerhetstrussel. Man kunne lære av dette i Norge. I stedet bruker man vikarierende argumenter om symbolsk kvinneundertrykking (uttalt av de samme politiske krefter som i alle år har bekjempet likestilling for norske kvinner), eller at ingen skal påtrykkes andres religiøse oppfatning – ved at de må se en turban på politimannen.
Alt dette sneversynet er det Ombudet prøver å bekjempe – og skape et samfunn som er ikke bare fysisk, men også mentalt tilgjengelig for alle.
At Høyre og Fremskrittspartiet gjør det til en politisk sak å bringe Ombudet til taushet betyr at de to partiene nå er dominert av ideologiske krefter som det er svært viktig at resten av oss bekjemper. Dette er nødvendig dersom Norge skal ha grunnlag for å fortsette sitt selvbilde som en tolerant nasjon med tradisjonelle verdier som frihet og likeverd for alle borgere, uansett hudfarge, religion eller funksjonsevne.
Litt paradoksalt er det selvsagt, med tanke på hvor lenge særlig Høyre har bedrevet disse angrepene, at de to partiene bruker som argument at Ombudet nylig har ”tapt” en del saker, hvorav det mest kjente kanskje er hijabforbudet i Politiet, der justisministeren overprøvde LDOs vedtak om at forbud er diskriminerende. Man skulle jo tro at det liberalistiske Høyre og det liberalrasistiske Fremskrittspartiet nettopp burde glede seg over et slikt resultat! Men nei, de tror de nå har enda et argument for å ta rotta på denne torn i øyet som kritiserer offentlig og privat rasisme, støtter klager mot butikkeiere som ikke gjør lokalene sine tilgjengelige – i det hele tatt, som gjør jobben sin.
Ombudets jobb er å overvåke og avgi uttalelser på basis av norsk diskrimineringslovgivning. Denne har tradisjonelt omfattet forbud mot diskriminering på grunnlag av kjønn, seksuell legning og etnisk opprinnelse, siden januar 2009 også diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. I det siste har de for eksempel hatt en hel del saker basert på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven når det gjelder tilgjengelighet til byggverk. I mange av disse sakene har Ombudet gitt klare uttalelser om at næringsdrivende må legge til rette inngangen og andre deler av sine lokaler, for at alle skal kunne benytte seg av dem. Når man også tar med Ombudets forsvar av individers rett til å vise sin identitet gjennom bruk av turban for sikher eller hijab for muslimske kvinner i offentlige etater og andre uttalelser som strider med norske fordommer, er det ikke rart de blå ser rødt.
Saken viser to ting. For det første at veien mot likestilling og frihet fra diskriminering er meget lang i dette landet. For det andre at det nye liberalistiske Høyre og det gamle liberalrasistiske Fremskrittspartiet ikke vil bidra til å korte den inn.
Når det gjelder kamp mot diskriminering og for integrasjon i samfunnet blir veien ikke kortere av at man så lenge hadde vanskelig for å erkjenne at Norge er et diskriminerende samfunn. Vi har presentert oss selv så lenge som den gode viljes hjemland at man trodde på det selv til slutt. Det tok for eksempel svært lang tid før det politiske establishment erkjente at det faktisk trenges lovgivning som verner personer med nedsatt funksjonsevne. I halvannet år har vi hatt en lov som både forbyr direkte diskriminering av funksjonshemmede (som for eksempel at bare 1/10 av norske arbeidsgivere vil innkalle en blind til jobbintervju) og indirekte diskriminering (næringsdrivende som nekter å tilrettelegge for alle). Det var store håp til Ombudet som iverksettende organ da denne loven trådte i kraft. Mange mener de kunne vært mer hardtslående i kampen for likestilling. Men det er tydeligvis for mye for Høyre og FrP. FN konvensjonen pålegger Norge å ha et ombud til å overvåke at landet oppfyller forpliktelsene i forhold til antidiskrimineringslovgivningen. Høyre og FrP ønsker altså at landet skal begå et internasjonalt lovbrudd når de vil nedlegge LDO.
Hva så med LDOs ”venstreorienterte synsing”? Vel, dette med hijab og turban, og rosenkranser også for den saks skyld, er jo omdiskutert i mange land. I Storbritannia tillater man etniske eller religiøse hodeplagg i politiet og sikher har som politifolk opprettholdt ro og orden over hele det britiske imperium siden 1800 tallet. I et praktisk innstilt og kosmopolitisk samfunn som det britiske har man innsett at det siste man skal bråke med er individenes uttrykk for identitet så lenge de ikke utgjør en sikkerhetstrussel. Man kunne lære av dette i Norge. I stedet bruker man vikarierende argumenter om symbolsk kvinneundertrykking (uttalt av de samme politiske krefter som i alle år har bekjempet likestilling for norske kvinner), eller at ingen skal påtrykkes andres religiøse oppfatning – ved at de må se en turban på politimannen.
Alt dette sneversynet er det Ombudet prøver å bekjempe – og skape et samfunn som er ikke bare fysisk, men også mentalt tilgjengelig for alle.
At Høyre og Fremskrittspartiet gjør det til en politisk sak å bringe Ombudet til taushet betyr at de to partiene nå er dominert av ideologiske krefter som det er svært viktig at resten av oss bekjemper. Dette er nødvendig dersom Norge skal ha grunnlag for å fortsette sitt selvbilde som en tolerant nasjon med tradisjonelle verdier som frihet og likeverd for alle borgere, uansett hudfarge, religion eller funksjonsevne.
fredag 27. august 2010
Tybring-Gjedde, FrP og kulturen – eller hvordan kebaben fortrenger vassgrauten
De fleste har vel fått med seg Aftenpostenkronikken ”Drøm fra Disneyland” laget av herrene Kent Andersen og Christian Tybring-Gjedde, begge sentrale i Oslo FrP. De tar et oppgjør med Arbeiderpartiet som etter deres oppfatning har ført en bevisst politikk for å gjøre Norge multikulturelt. Dermed skal Ap ha gjort seg skyldig i å svekke den norske kulturen.
Et viktig argument i deres verk er: ”Ja, de kulturelle bevegelsene over landegrensene er sogar en berikelse roper de (hylekoret som forsvarer det multikulturelle samfunn, m.a.) ut fra sine babelske tårn. Ja vel. Men det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg hodet. Det er forskjell på en gradvis og naturlig utvikling, og en rask politisk styrt kulturell revolusjon. Det er åpenbart ikke det samme at grupper av etniske nordmenn adopterer køntrimusikk-kultur som at 20000 cowboyer får adgang til Norge for å dyrke sin egen kultur. Eller?”
Det er deres frykt at norsk kultur vil bli trengt til side og marginalisert av den planmessige kulturelle (les muslimske) invasjonen av Norge, den gode kulturen vil bli ”omskapt til symboler for en intolerant og ekskluderende fortid”. Derfor sverger de to på at de aldri vil bidra til ”kultursviket” til Arbeiderpartiet, ikke en gang om det blir ”satt opp plakaten ”skutt blir den som…”!” Det siste er ment å skulle vekke assosiasjoner mellom den sosialdemokratiske-muslimske allianse og nazi-okkupasjonens overgrep i Norge. - Aldri i verden om de vil føle seg flerkulturelle noen gang!
Det mangler ikke reaksjoner og flere vil komme; Høyres kommentarer spenner fra at man ikke forstår hva FrP vil oppnå med dette, til erkjennelse av at dette er et dårlig grunnlag for et regjeringssamarbeid. Siv Jensen tar ikke avstand fra kronikken – tross alt er det vel ikke tvil om at Tybring-Gjedde treffer sitt partis grunnfjell ganske godt? De to herrer har allerede fått velfortjente klapp på skulderen fra Vigrid og Stopp Innvandringen også.
Det vil nok komme diverse artikler i nær fremtid, og de fleste vil ta opp rasismetråden – så jeg lar det aspektet ligge her, selv om kronikken gjør hva den kan for å piske opp fremmedfrykt og ”oss mot dem” tankegang. Tross alt har FrP mistet mange stemmer i det siste og det er tid for ”å finne seg selv”. Fremmedfrykt, Rasisme og Populisme (=FRP) er dessverre fremdeles grunnpilarer i fremskrittsideologien, ved siden av liberalismen. Høyre har i sin allianseiver bare ønsket å se det siste aspektet og lukket øynene for det første.
I stedet vil jeg mer fokusere på kulturdebatten som de to herrer på en noe klønete måte tar opp. Forfatterne harselerer over hylekoret som påstår at kulturelle bevegelser over landegrensene er en berikelse. Problemet er at det er svært vanskelig for noen nasjon ikke å bli påvirket – og utviklet av fremmed kulturpåvirkning. Noe annet hindrer fremskritt og utvikling. Det har vært gjort bevisste forsøk på total isolasjon av et land (Kambodsja under Pol Pot) fra fremmed kultur. Andre nasjoner eller folk har ligget så avsides til at de aldri har vært utsatt for noen annen kultur enn sin egen, for eksempel nyfunne stammesamfunn på Ny Guinea. Det ene førte til folkemord, det andre er et samfunn på steinalderstadiet.
Norge har aldri vært et kulturelt isolert land, og det var først på nasjonsbyggingsprosessens tid at man begynte den bevisste jakten på det ”nasjonale” – som en protest mot unionen med Sverige. Vi fikk Ivar Aasen, Asbjørnsen og Moe og andre kulturarkeologer som limte sammen det de likte best fra folkedypet til en norsk kulturarv. Journalisten og historikeren Herman Lindquist fra Sverige har i sitt verk ”Historien om Sverige” bevisst i hvert eneste bind påpekt hvordan fremmedkulturelle alltid har vært med å utforme svensk arkitektur, politikk og embetsvesen. Det samme var selvsagt tilfelle i Norge, bortsett fra at administrasjon, språk og politikk var import fra Danmark, med unntak av den såkalte bondekulturen. De fremmedkulturelle var franskmenn, tyskere og italienere. Altså europeere. Men kulturpåvirkningen av oss i det fjerne nord stanser ikke der. Lenger tilbake i tid spilte romersk kultur en stor og utviklende rolle også i vårt fjerne nord. Og denne tok som kjent opp i seg så vel afrikanske som asiatiske elementer. I nyere tid spiller vi jazz (afrikanske røtter), sjakk (indiske), bruker moderne legemidler (arabiske), betaler med pengesedler (med arabiske tall på) og spiser spagetti (kinesiske) og mye annet.
- Men det er ikke slik kulturpåvirkning som plager Tybring-Gjedde og Andersen, så lenge det er etniske nordmenn som utøver ”fremmedkulturen”. Problemet er når kulturbærerne selv ankommer fedrelandet og slår seg ned, dvs. når de er synlig ”fremmedkulturelle” generelt og muslimer spesielt. Det blir som når man irriterer seg over burkakvinnfolk hjemme men ser på dem som artige og eksotiske når på ferie i muslimske land. De to utvikler sin egen dolkestøtslegende á la nasjonalsosialistene i 1920-årene: det er Arbeiderpartiet som bevisst har sluppet inn disse hordene av muslimer som driver gode nordmenn ut av hjemmene sine og pulveriserer norsk kultur. Kebaben fordriver vassgrauten! Det er også kjente toner fra mellomkrigstiden når Tybring-Gjedde i et intervju i dag hevder han har flertallet bak seg. Det mangler bare at ”Norge trenger en sterk hånd som kan rydde opp i den avskyelige tingenes tilstand” for at følelsen av deja vu skal være komplett. Men det er en forskjell: selv for Fremskrittspartiets leder i Oslo blir det for sterkt å si at rasen (den norske, kaukasiske) er i fare, slik man kunne lire av seg den gang. I stedet er det kulturen som er truet av ”muslimsk enfold, dogmatisme og intoleranse”.
Det er lett å avfeie FrPernes kulturutspill som en stråmann for ”god gammeldags” rasisme. Men vel så viktig er det å diskutere om tilstedeværelsen av såkalt fremmedkulturelle egentlig er så kulturskadelig i et lite land som Norge.
* For det første: hvor viktig er størrelsen? Er landet virkelig for lite til å absorbere ulike kulturer og smelte dem sammen slik USA alltid har gjort? Svaret er nei, med mindre trangsynthet og nasjonalisme får politisk styrende makt i Norge og skaper en virkelighetsoppfatning at vi må være oss selv nok og starte en etnisk rensning.
* For det andre, blir ”norsk” kultur trengt ut av muslimsk – er en Grieg-konsert blitt avlyst på ordre av Arbeiderpartiet for at Konserthuset skulle brukes til Bollywood filmaften? Svaret er igjen nei – man har faktisk fått en større valgfrihet her i landet hva kulturelle inntrykk angår, og kan oppdage at det finnes en større verden enn fjernsynsteateret fra tidlig 60-tall.
* For det tredje – er ”muslimsk enfold, dogmatisme og intoleranse” kulturelt betinget i Fremskrittspartiets øyne? Eller snakker vi om FrPernes egen enfoldighet, deres egen rasistisk fundamenterte dogmatisme og deres egen intoleranse? Ut fra et kulturelt perspektiv er påstanden om muslimsk enfold fullstendig latterlig og farlig uvitende. Muslimene har gitt Europa en stor litteratur, moderne medisin, musikk, billedkunst og andre impulser som gjør tilværelsen betydelig rikere. Dette inngår ikke i FrPernes argumentasjon – det handler selvsagt om terrorisme, at ”de tar jobbene fra oss” og at de ikke respekterer det norske”.
Det er jo greit at Fremskrittspartiet så klart står frem med sin prinsippolitikk, til glede for oss velgere som får bekreftet at fremmedfiendtlighet og intoleranse har et hjem i et norsk etablert politisk parti. Det er trist at partiet gir etter for kulturell påvirkning fra en tid og et politisk grunnsyn som i sin ytterste form førte verden ut i ragnarok for 71 år siden. Men det er betimelig at noen stiller et stort spørsmålstegn ved den norske evne til toleranse og til å se at verden er større enn dalføret man bor i dersom FrPs utspill gir dem flere stemmer i kommende valg..
Et viktig argument i deres verk er: ”Ja, de kulturelle bevegelsene over landegrensene er sogar en berikelse roper de (hylekoret som forsvarer det multikulturelle samfunn, m.a.) ut fra sine babelske tårn. Ja vel. Men det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg hodet. Det er forskjell på en gradvis og naturlig utvikling, og en rask politisk styrt kulturell revolusjon. Det er åpenbart ikke det samme at grupper av etniske nordmenn adopterer køntrimusikk-kultur som at 20000 cowboyer får adgang til Norge for å dyrke sin egen kultur. Eller?”
Det er deres frykt at norsk kultur vil bli trengt til side og marginalisert av den planmessige kulturelle (les muslimske) invasjonen av Norge, den gode kulturen vil bli ”omskapt til symboler for en intolerant og ekskluderende fortid”. Derfor sverger de to på at de aldri vil bidra til ”kultursviket” til Arbeiderpartiet, ikke en gang om det blir ”satt opp plakaten ”skutt blir den som…”!” Det siste er ment å skulle vekke assosiasjoner mellom den sosialdemokratiske-muslimske allianse og nazi-okkupasjonens overgrep i Norge. - Aldri i verden om de vil føle seg flerkulturelle noen gang!
Det mangler ikke reaksjoner og flere vil komme; Høyres kommentarer spenner fra at man ikke forstår hva FrP vil oppnå med dette, til erkjennelse av at dette er et dårlig grunnlag for et regjeringssamarbeid. Siv Jensen tar ikke avstand fra kronikken – tross alt er det vel ikke tvil om at Tybring-Gjedde treffer sitt partis grunnfjell ganske godt? De to herrer har allerede fått velfortjente klapp på skulderen fra Vigrid og Stopp Innvandringen også.
Det vil nok komme diverse artikler i nær fremtid, og de fleste vil ta opp rasismetråden – så jeg lar det aspektet ligge her, selv om kronikken gjør hva den kan for å piske opp fremmedfrykt og ”oss mot dem” tankegang. Tross alt har FrP mistet mange stemmer i det siste og det er tid for ”å finne seg selv”. Fremmedfrykt, Rasisme og Populisme (=FRP) er dessverre fremdeles grunnpilarer i fremskrittsideologien, ved siden av liberalismen. Høyre har i sin allianseiver bare ønsket å se det siste aspektet og lukket øynene for det første.
I stedet vil jeg mer fokusere på kulturdebatten som de to herrer på en noe klønete måte tar opp. Forfatterne harselerer over hylekoret som påstår at kulturelle bevegelser over landegrensene er en berikelse. Problemet er at det er svært vanskelig for noen nasjon ikke å bli påvirket – og utviklet av fremmed kulturpåvirkning. Noe annet hindrer fremskritt og utvikling. Det har vært gjort bevisste forsøk på total isolasjon av et land (Kambodsja under Pol Pot) fra fremmed kultur. Andre nasjoner eller folk har ligget så avsides til at de aldri har vært utsatt for noen annen kultur enn sin egen, for eksempel nyfunne stammesamfunn på Ny Guinea. Det ene førte til folkemord, det andre er et samfunn på steinalderstadiet.
Norge har aldri vært et kulturelt isolert land, og det var først på nasjonsbyggingsprosessens tid at man begynte den bevisste jakten på det ”nasjonale” – som en protest mot unionen med Sverige. Vi fikk Ivar Aasen, Asbjørnsen og Moe og andre kulturarkeologer som limte sammen det de likte best fra folkedypet til en norsk kulturarv. Journalisten og historikeren Herman Lindquist fra Sverige har i sitt verk ”Historien om Sverige” bevisst i hvert eneste bind påpekt hvordan fremmedkulturelle alltid har vært med å utforme svensk arkitektur, politikk og embetsvesen. Det samme var selvsagt tilfelle i Norge, bortsett fra at administrasjon, språk og politikk var import fra Danmark, med unntak av den såkalte bondekulturen. De fremmedkulturelle var franskmenn, tyskere og italienere. Altså europeere. Men kulturpåvirkningen av oss i det fjerne nord stanser ikke der. Lenger tilbake i tid spilte romersk kultur en stor og utviklende rolle også i vårt fjerne nord. Og denne tok som kjent opp i seg så vel afrikanske som asiatiske elementer. I nyere tid spiller vi jazz (afrikanske røtter), sjakk (indiske), bruker moderne legemidler (arabiske), betaler med pengesedler (med arabiske tall på) og spiser spagetti (kinesiske) og mye annet.
- Men det er ikke slik kulturpåvirkning som plager Tybring-Gjedde og Andersen, så lenge det er etniske nordmenn som utøver ”fremmedkulturen”. Problemet er når kulturbærerne selv ankommer fedrelandet og slår seg ned, dvs. når de er synlig ”fremmedkulturelle” generelt og muslimer spesielt. Det blir som når man irriterer seg over burkakvinnfolk hjemme men ser på dem som artige og eksotiske når på ferie i muslimske land. De to utvikler sin egen dolkestøtslegende á la nasjonalsosialistene i 1920-årene: det er Arbeiderpartiet som bevisst har sluppet inn disse hordene av muslimer som driver gode nordmenn ut av hjemmene sine og pulveriserer norsk kultur. Kebaben fordriver vassgrauten! Det er også kjente toner fra mellomkrigstiden når Tybring-Gjedde i et intervju i dag hevder han har flertallet bak seg. Det mangler bare at ”Norge trenger en sterk hånd som kan rydde opp i den avskyelige tingenes tilstand” for at følelsen av deja vu skal være komplett. Men det er en forskjell: selv for Fremskrittspartiets leder i Oslo blir det for sterkt å si at rasen (den norske, kaukasiske) er i fare, slik man kunne lire av seg den gang. I stedet er det kulturen som er truet av ”muslimsk enfold, dogmatisme og intoleranse”.
Det er lett å avfeie FrPernes kulturutspill som en stråmann for ”god gammeldags” rasisme. Men vel så viktig er det å diskutere om tilstedeværelsen av såkalt fremmedkulturelle egentlig er så kulturskadelig i et lite land som Norge.
* For det første: hvor viktig er størrelsen? Er landet virkelig for lite til å absorbere ulike kulturer og smelte dem sammen slik USA alltid har gjort? Svaret er nei, med mindre trangsynthet og nasjonalisme får politisk styrende makt i Norge og skaper en virkelighetsoppfatning at vi må være oss selv nok og starte en etnisk rensning.
* For det andre, blir ”norsk” kultur trengt ut av muslimsk – er en Grieg-konsert blitt avlyst på ordre av Arbeiderpartiet for at Konserthuset skulle brukes til Bollywood filmaften? Svaret er igjen nei – man har faktisk fått en større valgfrihet her i landet hva kulturelle inntrykk angår, og kan oppdage at det finnes en større verden enn fjernsynsteateret fra tidlig 60-tall.
* For det tredje – er ”muslimsk enfold, dogmatisme og intoleranse” kulturelt betinget i Fremskrittspartiets øyne? Eller snakker vi om FrPernes egen enfoldighet, deres egen rasistisk fundamenterte dogmatisme og deres egen intoleranse? Ut fra et kulturelt perspektiv er påstanden om muslimsk enfold fullstendig latterlig og farlig uvitende. Muslimene har gitt Europa en stor litteratur, moderne medisin, musikk, billedkunst og andre impulser som gjør tilværelsen betydelig rikere. Dette inngår ikke i FrPernes argumentasjon – det handler selvsagt om terrorisme, at ”de tar jobbene fra oss” og at de ikke respekterer det norske”.
Det er jo greit at Fremskrittspartiet så klart står frem med sin prinsippolitikk, til glede for oss velgere som får bekreftet at fremmedfiendtlighet og intoleranse har et hjem i et norsk etablert politisk parti. Det er trist at partiet gir etter for kulturell påvirkning fra en tid og et politisk grunnsyn som i sin ytterste form førte verden ut i ragnarok for 71 år siden. Men det er betimelig at noen stiller et stort spørsmålstegn ved den norske evne til toleranse og til å se at verden er større enn dalføret man bor i dersom FrPs utspill gir dem flere stemmer i kommende valg..
Abonner på:
Innlegg (Atom)
