Dagens avis forteller oss at Unge Høyres leder er enig i at det trenges et ungdomsopprør mot de høye boligprisene og at det først og fremst må gjøres opprør mot kravet om universell utforming. De slutter seg dermed, ikke overraskende, til Selvaags, Fremskrittspartiets og andre liberalistiske krefters korstog mot at ungdom (og andre) med funksjonsnedsettelser skal kunne bo der de vil og besøke hvem de vil - som såvel unge Asheim som andre tar som en selvfølge. Det er trist, men det er særdeles viktig for velgerne å merke seg.
Selvaag og deres liberalistiske støttespillere har valgt å fokusere på snusirklene for rullestoler på bad, som er en del av kravene i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Dette for riktig å kunne få frem det absurde i "statens" på legg om at alle boliger skal være for "de handikappede" og at alle nå skal betale dyrt for å få en "handikappleilighet" de ikke har bruk for. Det er i seg selv tåpelig å flagge sin uvitenhet og antikke holdninger på en slik måte, men det rammer også en gruppe mennesker meget hardt som alltid har vært utestengt fra et normalt sosialt liv. Ikke på grunn av egenskaper ved seg selv, men på grunn av et samfunn som aldri har tatt seg bryet med å fjerne unødvendige fysiske barrierer. I USA innså man for lenge siden at kun lovpålegg tvinger næringslivet og andre til å fjerne barrierene og tenke innovativt. I Europa er denne tanken på fremmarsj og EU har gitt et mandat til standardiseringskomiteene til å lage en standard for universell utforming som alle myndigheter i Europa skal følge. I Norge har vi vært i forkant med plan- og bygningslovens krav. Det er sørgerlig at enkelte deler av byggenæringen, som nå støttes av det ytterste høyre i Norge, skal forstå så lite av at det handler om alles rett til selv å velge hvor man vil bo og hvem man vil besøke.
Jeg er helt enig i at boligprisene er for høye, ikke bare for unge men for enhver som ikke er mangemillionær, har rike foreldre eller ikke vil låne seg til fant for resten av livet. Men dette argumentet er selvfølgelig en stråmann for Unge Høyre. - Hvor var de, da husleiereguleringen ble opphevet og leiemarkedet eksploderte, noe som rammer unge, eldre og funksjonshemmede? Hvor er Unge Høyre når folk protesterer mot meglernes profittmaksimering og alle triksene for å blåse prisboblen stadig større?
Asheims og Unge Høyres utspill om at opprøret først og fremst må rettes mot kravet om tilgjengelighet for funksjonshemmede viser høyresidens sanne holdninger til personer med nedsatt funksjonsevne.
Det er en åpen og ærlig krigserklæring mot det som mennesker med noenlunde utviklet etikk ser på som en selvfølge, nemlig at alle har rett til å være en del av samfunnet. At noen skal straffes for sin nedsatte funksjonsevne ved å sperres ute fra deltakelse i arbeid, utdanning - eller som det dreier seg om her, et alminnelig sosialt liv - burde være en holdning som hører historien til. Selvaag, Fremskrittspartiet og Unge Høyre viser oss klart at det ikke er tilfelle.
La oss huske dette utspillet, ikke minst ved neste valg..
onsdag 1. desember 2010
torsdag 28. oktober 2010
Smart forslag for arbeidslivet?
Hanne Bjurstrøm har, som mange vil ha lagt merke til, kommet med et utspill om å få ned antall uføretrygdede i Norge. Ved siden av å skjære ned på den ikke akkurat fete uføretrygden folk mottar når de havner utenfor arbeidsmarkedet, skal det opprettes såkalte smartjobber slik at enhver kan bidra ”etter evne”(?) gjennom snømåking, matpakkesmøring for barn eller endog tallknusing. Nå ble det en del oppmerksomhet på akkurat det med snømåking som av funksjonshemmede ble oppfattet som nedverdigende, selv om det bare ble tatt frem som et eksempel fra ministerens side.
Men poenget er at ministeren og hennes rådgivere har angrepet problemet fra feil side – ved atter en gang å legge press på de som mottar uføretrygd. Ingen benekter at det er nødvendig å få ned tallet på dem som ikke har behov for trygd (nå skal det kalles uførestønad for å understreke det midlertidige i ordningen…), eller at det er noen som urettmessig mottar slik trygd. Men stemningen er blitt slik at den ene politikeren etter den andre henholdsvis snakker om ”de uføres” lave arbeidsmoral eller hvordan man skal gjøre det lønnsomt å arbeide (som noen lever fett på en uføretrygd?). Men samtidig som pekefingrene, påstandene og patentløsningene finner sin daglige plass i mediene er det en ganske stor gruppe som føler en stigende grad av eksklusjon fordi de stadig påminnes om sin angivelige manglende evne (eller vilje?) til å bidra til samfunnsøkonomien. Det er blitt slik at et menneskes verdi kun måles ut fra arbeidsdyktighet og bidrag til økonomien og det å tilsynelatende ikke å kunne yte et like stort bidrag som andre er ille nok, om man ikke i tillegg skal beskyldes for mangel på innsatsvilje eller dårlig arbeidsmoral. Når alle skjæres over en kam mister man fokuset på behovene til de som pga. egen funksjonsnedsettelse faktisk ikke er i stand til å arbeide på samme måte som andre. Og når man utelukkende fokuserer på individene som mistenkelige objekter, og ikke på arbeidsmarkedets egne barrierer mot deltakelse, blir også politikken feil.
Statistikken er gjentatt ofte nok, men tåler en repetisjon: Det er i følge Statistisk Sentralbyrå ca. 70 000 mennesker med nedsatt funksjonsevne som ønsker å få seg jobb. Sysselsettingen i denne gruppen i alderen 16-67 år er på 44 % og av dem er 50 % i deltidsarbeid. Dette skyldes flere ting: at personer med nedsatt funksjonsevne frykter for å miste uføretrygd dersom man har for stor arbeidsandel, at kreftene ikke strekker til for mer enn deltids stilling eller at det er vanskelig å få fleksibel arbeidstid eller –oppgaver. Denne statistikken har holdt seg konstant i alle fall de siste 10 årene. Men dette er statistikk som gjelder de som mottar uføretrygd – vi har også annen statistikk. Statusrapporten til det daværende Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne for året 2007 viste at bare 1 av 10 arbeidsgivere ville innkalle en høyt kvalifisert blind arbeidssøker med førerhund til jobbintervju og bare 1 av 3 ville invitere en høyt kvalifisert rullestolbruker. Dette skyldtes ikke så meget bevisst diskriminerende holdninger som mangel på kunnskap om hva arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne faktisk kan yte. Mange tror at blinde ikke kan bruke en PC. Andre kjenner ikke til at man kan få økonomisk støtte til tilrettelegging av arbeidsplassen, eller til nødvendige arbeidstilknyttede tekniske hjelpemidler. Atter andre har uttalt at de ikke har ressurser til å sette seg inn i det kompliserte regelverket for støtte til arbeidsgivere for å kunne ansette/beholde arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne – særlig små og mellomstore bedrifter.
Alt dette er like viktig å ta tak i - ved siden av de problemene funksjonshemmede møter for å få fleksibel arbeidstid og –oppgaver - som det å fokusere på ”de uføre” slik det blir gjort av så vel regjering og opposisjon. Regjeringen innrømmer selv at den andre delen av IA avtalen – den som skulle få folk inn i, eller hindre at de falt ut av arbeidsmarkedet, har kommet i skyggen i forhold til det å få ned sykefraværet. Bjurstrøm & Co må konsentrere seg om å få den gruppen som i dag ønsker, men ikke får, jobbe inn i arbeidslivet. Det må bli slutt på at det offentlige bidrar til å la uføretrygdede føle seg som en uverdig belastning på samfunnsøkonomien. Det er på høy tid at arbeidsgiverne stilles til rette for sin mangel på innsats og vilje til å ta kvalifiserte funksjonshemmede inn i staben. Det er hederlige unntak, som Telenor og deres program for å få funksjonshemmede inn i arbeidslivet, men så lenge resten av næringslivet ikke følger dem blir det en dråpe i havet. Det samme gjelder staten som ikke kan nøye seg med å ta inn én trainee med nedsatt funksjonsevne pr. departement – det gir en håndfull mennesker jobberfaring men så lenge de ikke blir fulgt opp når traineeperioden er over, er det til lite hjelp.
Kanskje først og fremst må så vel arbeidsgiverne som Bjurstrøm selv og hennes rådgivere forstå at personer med nedsatt funksjonsevne kan utføre helt vanlige jobber så lenge de blir tilrettelagt – og slutte med middelalderske ideer om at er du funksjonshemmet duger du bare til de enkleste oppgaver som matpakkelaging etc.
tirsdag 21. september 2010
NRK svarer på tiltale!
Da har det kommet inn svar fra NRK, ført i pennen av Stein Bjøntegård. Svaret gjengis i sin helhet, i det frie ords navn:
Viser til henvendelser om Dagsrevyens innslag som behandler spørsmål om den nye byggeforskriften. Formålet med reportasjeserien har vært å kartlegge konsekvensene av den nye forskriften som ble innført i sommer.
Se link for de to reportasjene:
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7284239
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7287319
Innsender påstår at NRKs reportasjeserie er en kampanje initiert av Selvaag. Den påstanden stemmer ikke. NRK har på eget initiativ tatt kontakt med flere store utbyggere for å høre deres erfaringer med de nye reglene. NRK har også bedt dem beregne eventuelle kostnadsøkninger. OBOS forteller blant annet at en toroms leilighet kan bli opptil 600 000 kroner dyrere på grunn av de nye reglene. Grunnen er at reglene krever større areal, bad med snuplass, brede ganger og plass til rullestol ved sengene. Flere andre aktører har regnet seg frem til lignende kostnadsøkninger. Når nær sagt en samlet eiendoms- og byggebransje utrykker bekymring over hvordan de nye forskiftene virker, så er dette journalistisk interessant! NRK må stille spørsmål om samfunnsutviklingen fra ulike sider – uavhengig om enkelte grupper vil føle dette ubehagelig eller ubeleilig.
Rudolph Brynn ber NRK ” innse at universell utforming er et samfunnsgode” og vil at vi i stedet skal ha vinklinger og saker om problemene funksjonshemmede har når det gjelder tilgang til bolig, arbeidsmarked og studieplasser. Dette er spørsmål NRK har fokusert på jevnlig i flere år. Senest ved studiestart 17.august hadde NRK en reportasje om problemene funksjonshemmede studenter har i fht NAV og finansiering. For to uker siden publiserte NRK en reportasje om manglende tilgang for rullestolbrukere på et hotell i Bergen. Saker om manglende tilrettelegging er nær sagt gjengangere i NRKs nyhetssendinger. Men: NRK kan ikke forhindres fra å stille spørsmål ved om forskrifter innført av politikerne også har problematiske sider, selv om dette er forskrifter de funksjonshemmedes interesseorganisasjoner ønsker og har kjempet lenge for.
Når en rekke aktører i byggebransjen og studentsamkipnader over hele landet forteller om store utfordringer på grunn av den nye loven, så kan ikke NRK overse dette selv om det kan føles vondt for noen at spørsmålene i det hele tatt reises.
Det er heller ikke slik at det er de funksjonshemmedes organisasjoner som skal måtte svare for regler innført av politikerne. NRK har derfor vært opptatt av at det er de som er ansvarlige for reglene som må svare for hvorfor universell utforming bør være et 100 %-krav. I saken om studentsamskipnadene ble likevel Unge Funksjonshemmede intervjuet, og de ga uttrykk for at full tilgjengelighet er en naturlig samfunnsutvikling som de ser på som et gode for alle.
Ingunn Westerheim omtaler også Dagsrevyens reportasje om Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO): http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/226876/ Reportasjen handler om LDOs mange nederlag i klassiske likestillingsssaker. Flere kilder peker på at det kan være en sammenheng med at to tidligere ombud er slått sammen til ett. Og at denne organiseringen har gått ut over likestillingskampen. Dette er også spørsmål som er journalistisk relevant å behandle, selv om enkelte seere oppfatter det som ubehagelig.
Med vennlig hilsen
Stein Bjøntegård
Viser til henvendelser om Dagsrevyens innslag som behandler spørsmål om den nye byggeforskriften. Formålet med reportasjeserien har vært å kartlegge konsekvensene av den nye forskriften som ble innført i sommer.
Se link for de to reportasjene:
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7284239
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7287319
Innsender påstår at NRKs reportasjeserie er en kampanje initiert av Selvaag. Den påstanden stemmer ikke. NRK har på eget initiativ tatt kontakt med flere store utbyggere for å høre deres erfaringer med de nye reglene. NRK har også bedt dem beregne eventuelle kostnadsøkninger. OBOS forteller blant annet at en toroms leilighet kan bli opptil 600 000 kroner dyrere på grunn av de nye reglene. Grunnen er at reglene krever større areal, bad med snuplass, brede ganger og plass til rullestol ved sengene. Flere andre aktører har regnet seg frem til lignende kostnadsøkninger. Når nær sagt en samlet eiendoms- og byggebransje utrykker bekymring over hvordan de nye forskiftene virker, så er dette journalistisk interessant! NRK må stille spørsmål om samfunnsutviklingen fra ulike sider – uavhengig om enkelte grupper vil føle dette ubehagelig eller ubeleilig.
Rudolph Brynn ber NRK ” innse at universell utforming er et samfunnsgode” og vil at vi i stedet skal ha vinklinger og saker om problemene funksjonshemmede har når det gjelder tilgang til bolig, arbeidsmarked og studieplasser. Dette er spørsmål NRK har fokusert på jevnlig i flere år. Senest ved studiestart 17.august hadde NRK en reportasje om problemene funksjonshemmede studenter har i fht NAV og finansiering. For to uker siden publiserte NRK en reportasje om manglende tilgang for rullestolbrukere på et hotell i Bergen. Saker om manglende tilrettelegging er nær sagt gjengangere i NRKs nyhetssendinger. Men: NRK kan ikke forhindres fra å stille spørsmål ved om forskrifter innført av politikerne også har problematiske sider, selv om dette er forskrifter de funksjonshemmedes interesseorganisasjoner ønsker og har kjempet lenge for.
Når en rekke aktører i byggebransjen og studentsamkipnader over hele landet forteller om store utfordringer på grunn av den nye loven, så kan ikke NRK overse dette selv om det kan føles vondt for noen at spørsmålene i det hele tatt reises.
Det er heller ikke slik at det er de funksjonshemmedes organisasjoner som skal måtte svare for regler innført av politikerne. NRK har derfor vært opptatt av at det er de som er ansvarlige for reglene som må svare for hvorfor universell utforming bør være et 100 %-krav. I saken om studentsamskipnadene ble likevel Unge Funksjonshemmede intervjuet, og de ga uttrykk for at full tilgjengelighet er en naturlig samfunnsutvikling som de ser på som et gode for alle.
Ingunn Westerheim omtaler også Dagsrevyens reportasje om Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO): http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/226876/ Reportasjen handler om LDOs mange nederlag i klassiske likestillingsssaker. Flere kilder peker på at det kan være en sammenheng med at to tidligere ombud er slått sammen til ett. Og at denne organiseringen har gått ut over likestillingskampen. Dette er også spørsmål som er journalistisk relevant å behandle, selv om enkelte seere oppfatter det som ubehagelig.
Med vennlig hilsen
Stein Bjøntegård
søndag 12. september 2010
Åpen e-post til NRK
Inspirert av dagens reportasje i Dagsrevyen sendte jeg følgende lille melding til journalisten, Håvard Heggen:
Jeg har nå i to innslag i Dagsrevyen, laget av deg, observert en ensidig fokus på kostnadene ved at det i Teknisk Forskrift til plan- og bygningsloven kreves universell utforming av såvel publikumsbygg som nye boliger. Det virker meget uheldig at problemene som unge møter i dagens boligmarked nå skal ses i sammenheng med at det kreves universell utforming - av NRK presentert som "spesialtilpasning for funksjonshemmede". - Dette viser for det første at begrepet universell utforming i svært liten grad blir forstått. Det er et virkemiddel for å fjerne samfunnsskapte barrierer for alle, ikke bare funksjonshemmede. Eldre, gravide, folk med tung bagasje - alle har nytte av et tilgjengelig samfunn.
I din første reportasje fikk OBOS og Selvaag, samt Unge Høyre, god "spalteplass" for å snakke om den fordyrende effekt innbygging av universell utforming vil få for unge førstegangskjøpere - men ingen funksjonshemmede. For det første gjelder kravet om universell utforming NYE boliger, ca 1 % av boligmassen. Det er sjelden at unge førstegangsetablerende går inn på dette boligmarkedet, men det er bare ett aspekt. Selvaag har kjørt denne kampanjen også i 2009, særlig gjennom Nettavisen. Det ble den gang påpekt at universell utforming ikke er en spesialtilpasning men en markedstilpasning. Statistisk Sentralbyrå viser i sin befolkningsfremskriving at innen 2050 vil 25 % av Norges befolkning være over 67 år. Legger man til at 17-20 % av befolkningen alt i dag har nedsatt funksjonsevne blir det faktisk et ganske stort marked for både Selvaag og andre for tilgjengelige boliger?
Det vil også være interessant for NRK å vite at i dag er kun 7 % av norske boliger fullt tilgjengelige, og at det således ikke akkurat er flust med boliger for den som har nedsatt funksjonsevne. Det betyr i praksis at sitter du i rullestol er det faktisk svært vanskelig å besøke venner og slektninger og gjøre alt det som andre tar som en selvfølge. Når det gjelder unges problemer med å etablere seg på boligmarkedet ville det være mer interessant om NRK fokuserte på markedet selv - hvorfor er prisene blåst så kunstig høye som de er? Hva var egentlig konsekvensene av at husleiereguleringen ble avviklet? Hvordan rammer den norske grådighetskulturen såvel unge (som ikke klarer å spare sammen egenkapital pga. husleiene), som eldre som i dag blir kastet ut av leilighetene sine fordi husleien har steget til 17000 - 23000 kr. i måneden, og funksjonshemmede fordi uføretrygden ikke lenger dekker boutgiftene og dermed heller ikke kan kjøpe en av disse nye universelt utformede leilighetene?
NRK burde også kjenne til at det for lengst er beregnet at kostnader til universell utforming av en ny bolig utgjør fra 1-2 % av de totale kostnadene (se f.eks. Vista Utrednings forarbeid til Teknisk Forskrift og deres rapport til Kommunaldepartementet). Samme tall forekommer av undersøkelser gjort for EU.
Så til dagens reportasje. Det ble fremstilt som et problem at Studentsamskipnaden må bruke mer penger på universelt utformede studentboliger og at det blir fordyrende for prosjektene som antagelig må avlyses. Likevel hadde man fullført ett bygg - uten at noen funksjonshemmede hadde flyttet inn! For det første: Teknisk Forskrift trådte i kraft 1. juli. Tror noen at dette huset ble bygget på 2 måneder? Det ble nok igangsatt god tid før det. For det andre: Det er ikke bare boligene som gjør studier tilgjengelige for funksjonshemmede, det handler om universell utforming av undervisningsmateriell, transport, IKT og mye annet. Ingenting av dette er fullt til stede i Norge i dag. For det tredje: Har Samskipnaden gjort noe for å sikre at funksjonshemmede studenter skulle få disse boligene? Eller hindret ikke-funksjonshemmede fra å flytte inn? Og sist: Kjenner NRK statistikken for studentboliger i Norge: Fra Statsbudsjettet kan man lese (i Statusrapport 2007 fra Nasjonalt Dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne) at:
I 2004 var det 28 840 studentboliger, herav 655 tilrettelagte, eller 2,3 %
I 2005 var det 29 098 studentboliger herav 753 tilrettelagte eller 2,6 %
I 2006 var det 29 446 studentboliger, herav 850 tilrettelagte eller 2,9 %.
NOU 2001:22 viste at det var stor mangel på studentboliger generelt (som i dag) og nærmest ingen tilrettelagte. Det har siden den gang vært en meget svak økning i tilgjengelige studentboliger. At det i dag kreves universell utforming er et helt nødvendig pålegg for å rette på den elendige situasjonen i Norge i dag hva angår tilgjengelige boliger generelt, og studentboliger spesielt.
NRK burde også fokusere på at når studenter med nedsatt funksjonsevne gjennom bedre tilgjengelighet får tilgang til utdannelse vil dette i neste omgang gi bedre sjanser til å få arbeid og at man dermed vil kunne bidra med skatteinntekter for samfunnet. Hvorfor ikke fokusere på den samfunnsmessige gevinsten i stedet for kun på funksjonshemmede som en "kostnad"? Forøvrig: Mens 78 % av nordmenn i yrkesaktiv alder i dag er i jobb gjelder dette kun 44 % av funksjonshemmede, og 1/2 av dem er i deltidsarbeid pga. manglende fleksibilitet i arbeidslivet og frykt for å tape trygderettigheter. 70 000 funksjonshemmede ønsker arbeid. Utdanning er et viktig steg på veien..
Det er på høy tid at NRK innser at universell utforming er et samfunnsgode og til beste for ALLE borgere, ikke bare funksjonshemmede. Dere burde også gi ordet til de virksomheter som fokuserer på innovasjon og de mange muligheter til nyskaping som ligger i den nye lovgivningen, ikke til de som kun klager over kostnadene og prøver å sette publikum opp mot en samfunnsgruppe som i Norge hver dag møter direkte og indirekte diskriminering, ikke minst gjennom Norsk Rikskringkastings reportasjer..
Med hilsen
Rudolph Brynn
Jeg har nå i to innslag i Dagsrevyen, laget av deg, observert en ensidig fokus på kostnadene ved at det i Teknisk Forskrift til plan- og bygningsloven kreves universell utforming av såvel publikumsbygg som nye boliger. Det virker meget uheldig at problemene som unge møter i dagens boligmarked nå skal ses i sammenheng med at det kreves universell utforming - av NRK presentert som "spesialtilpasning for funksjonshemmede". - Dette viser for det første at begrepet universell utforming i svært liten grad blir forstått. Det er et virkemiddel for å fjerne samfunnsskapte barrierer for alle, ikke bare funksjonshemmede. Eldre, gravide, folk med tung bagasje - alle har nytte av et tilgjengelig samfunn.
I din første reportasje fikk OBOS og Selvaag, samt Unge Høyre, god "spalteplass" for å snakke om den fordyrende effekt innbygging av universell utforming vil få for unge førstegangskjøpere - men ingen funksjonshemmede. For det første gjelder kravet om universell utforming NYE boliger, ca 1 % av boligmassen. Det er sjelden at unge førstegangsetablerende går inn på dette boligmarkedet, men det er bare ett aspekt. Selvaag har kjørt denne kampanjen også i 2009, særlig gjennom Nettavisen. Det ble den gang påpekt at universell utforming ikke er en spesialtilpasning men en markedstilpasning. Statistisk Sentralbyrå viser i sin befolkningsfremskriving at innen 2050 vil 25 % av Norges befolkning være over 67 år. Legger man til at 17-20 % av befolkningen alt i dag har nedsatt funksjonsevne blir det faktisk et ganske stort marked for både Selvaag og andre for tilgjengelige boliger?
Det vil også være interessant for NRK å vite at i dag er kun 7 % av norske boliger fullt tilgjengelige, og at det således ikke akkurat er flust med boliger for den som har nedsatt funksjonsevne. Det betyr i praksis at sitter du i rullestol er det faktisk svært vanskelig å besøke venner og slektninger og gjøre alt det som andre tar som en selvfølge. Når det gjelder unges problemer med å etablere seg på boligmarkedet ville det være mer interessant om NRK fokuserte på markedet selv - hvorfor er prisene blåst så kunstig høye som de er? Hva var egentlig konsekvensene av at husleiereguleringen ble avviklet? Hvordan rammer den norske grådighetskulturen såvel unge (som ikke klarer å spare sammen egenkapital pga. husleiene), som eldre som i dag blir kastet ut av leilighetene sine fordi husleien har steget til 17000 - 23000 kr. i måneden, og funksjonshemmede fordi uføretrygden ikke lenger dekker boutgiftene og dermed heller ikke kan kjøpe en av disse nye universelt utformede leilighetene?
NRK burde også kjenne til at det for lengst er beregnet at kostnader til universell utforming av en ny bolig utgjør fra 1-2 % av de totale kostnadene (se f.eks. Vista Utrednings forarbeid til Teknisk Forskrift og deres rapport til Kommunaldepartementet). Samme tall forekommer av undersøkelser gjort for EU.
Så til dagens reportasje. Det ble fremstilt som et problem at Studentsamskipnaden må bruke mer penger på universelt utformede studentboliger og at det blir fordyrende for prosjektene som antagelig må avlyses. Likevel hadde man fullført ett bygg - uten at noen funksjonshemmede hadde flyttet inn! For det første: Teknisk Forskrift trådte i kraft 1. juli. Tror noen at dette huset ble bygget på 2 måneder? Det ble nok igangsatt god tid før det. For det andre: Det er ikke bare boligene som gjør studier tilgjengelige for funksjonshemmede, det handler om universell utforming av undervisningsmateriell, transport, IKT og mye annet. Ingenting av dette er fullt til stede i Norge i dag. For det tredje: Har Samskipnaden gjort noe for å sikre at funksjonshemmede studenter skulle få disse boligene? Eller hindret ikke-funksjonshemmede fra å flytte inn? Og sist: Kjenner NRK statistikken for studentboliger i Norge: Fra Statsbudsjettet kan man lese (i Statusrapport 2007 fra Nasjonalt Dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne) at:
I 2004 var det 28 840 studentboliger, herav 655 tilrettelagte, eller 2,3 %
I 2005 var det 29 098 studentboliger herav 753 tilrettelagte eller 2,6 %
I 2006 var det 29 446 studentboliger, herav 850 tilrettelagte eller 2,9 %.
NOU 2001:22 viste at det var stor mangel på studentboliger generelt (som i dag) og nærmest ingen tilrettelagte. Det har siden den gang vært en meget svak økning i tilgjengelige studentboliger. At det i dag kreves universell utforming er et helt nødvendig pålegg for å rette på den elendige situasjonen i Norge i dag hva angår tilgjengelige boliger generelt, og studentboliger spesielt.
NRK burde også fokusere på at når studenter med nedsatt funksjonsevne gjennom bedre tilgjengelighet får tilgang til utdannelse vil dette i neste omgang gi bedre sjanser til å få arbeid og at man dermed vil kunne bidra med skatteinntekter for samfunnet. Hvorfor ikke fokusere på den samfunnsmessige gevinsten i stedet for kun på funksjonshemmede som en "kostnad"? Forøvrig: Mens 78 % av nordmenn i yrkesaktiv alder i dag er i jobb gjelder dette kun 44 % av funksjonshemmede, og 1/2 av dem er i deltidsarbeid pga. manglende fleksibilitet i arbeidslivet og frykt for å tape trygderettigheter. 70 000 funksjonshemmede ønsker arbeid. Utdanning er et viktig steg på veien..
Det er på høy tid at NRK innser at universell utforming er et samfunnsgode og til beste for ALLE borgere, ikke bare funksjonshemmede. Dere burde også gi ordet til de virksomheter som fokuserer på innovasjon og de mange muligheter til nyskaping som ligger i den nye lovgivningen, ikke til de som kun klager over kostnadene og prøver å sette publikum opp mot en samfunnsgruppe som i Norge hver dag møter direkte og indirekte diskriminering, ikke minst gjennom Norsk Rikskringkastings reportasjer..
Med hilsen
Rudolph Brynn
NRK vs "de dyre funksjonshemmede" - atter en gang
Av ukjent årsak fortsetter Norsk Rikskringkasting sin "kritiske journalistikk" om hvor dyrt det er at samfunnet gjøres tilgjengelig - nærmere bestemt at det er dyrt når studentboliger skal gjøres universelt utformet. I dagens Dagsrevy 12. september er man igjen i gang. Studentsamskipnaden dukker opp i to runder, det ene innslaget om hvordan man tross kostnadene har fullført et bygg med tilgjengelig entré og toaletter (og likevel har det ikke flyttet inn andre enn "funksjonsfriske" studenter!). Det andre med en kommentar om at prosjekter på Sogn ikke skal kunne fullføres fordi det blir så fordyrende når man skal ta hensyn til disse funksjonshemmede.
Riktignok var det denne gang litt mer balanse i og med at NRK inkluderte modererende kommentarer såvel fra Utdanningsdepartementet som fra Unge Funksjonshemmede, som forsøkte å forklare at dette faktisk fører til et bedre samfunn for alle og at det faktisk gir funksjonshemmede studenter anledning til å besøke andre studenter.
Men atter en gang driver altså NRK sitt ensidige og kunnskapsløse fokus på kostnader ved universell utforming i stedet for på den samfunnsmessige gevinsten. Igjen blir tiltak fremstilt som utelukkende rettet mot funksjonshemmede og det vises ingen forståelse for at universell utforming er et prinsipp som er til gode for alle.
Dårlig journalistikk er det også at NRK ikke har fått med seg at det i svært mange år har vært en alvorlig mangel på tilgjengelige studentboliger såvel i Oslo som i andre byer og at dette faktisk har hindret unge funskjonshemmede fra å ta høyere utdannelse. Er ikke dette et eksempel på såvel diskriminering og sløsing med samfunnsressurser, NRK? Det er faktisk mange unge funksjonshemmede som ønsker å ta høyere utdannelse for dermed å kunne få seg bedre jobber - og dermed betale skatt til samfunnet. Men mangel på tilgjengelighet hindrer dem. Er dette et uinteressant aspekt?
Og det er fremdeles ingen i NRK som fokuserer på hvorfor boligmarkedet er så vanskelig for unge - nemlig at markedet er sluppet fritt og at prisene blåses opp til et kunstig høyt nivå, samt at husleiereguleringens opphevelse har gjort situasjonen særdeles vanskelig, ikke bare for unge men for eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og alle andre, som ikke har god råd eller lyst til å låne seg til fant.
Dette ensidige fokus på å henge ut funksjonshemmede utelukkende som en "utgiftspost" og sette noen mennesker opp mot "flertallsinteressene" er en skam for Norsk Rikskringkasting!
Riktignok var det denne gang litt mer balanse i og med at NRK inkluderte modererende kommentarer såvel fra Utdanningsdepartementet som fra Unge Funksjonshemmede, som forsøkte å forklare at dette faktisk fører til et bedre samfunn for alle og at det faktisk gir funksjonshemmede studenter anledning til å besøke andre studenter.
Men atter en gang driver altså NRK sitt ensidige og kunnskapsløse fokus på kostnader ved universell utforming i stedet for på den samfunnsmessige gevinsten. Igjen blir tiltak fremstilt som utelukkende rettet mot funksjonshemmede og det vises ingen forståelse for at universell utforming er et prinsipp som er til gode for alle.
Dårlig journalistikk er det også at NRK ikke har fått med seg at det i svært mange år har vært en alvorlig mangel på tilgjengelige studentboliger såvel i Oslo som i andre byer og at dette faktisk har hindret unge funskjonshemmede fra å ta høyere utdannelse. Er ikke dette et eksempel på såvel diskriminering og sløsing med samfunnsressurser, NRK? Det er faktisk mange unge funksjonshemmede som ønsker å ta høyere utdannelse for dermed å kunne få seg bedre jobber - og dermed betale skatt til samfunnet. Men mangel på tilgjengelighet hindrer dem. Er dette et uinteressant aspekt?
Og det er fremdeles ingen i NRK som fokuserer på hvorfor boligmarkedet er så vanskelig for unge - nemlig at markedet er sluppet fritt og at prisene blåses opp til et kunstig høyt nivå, samt at husleiereguleringens opphevelse har gjort situasjonen særdeles vanskelig, ikke bare for unge men for eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og alle andre, som ikke har god råd eller lyst til å låne seg til fant.
Dette ensidige fokus på å henge ut funksjonshemmede utelukkende som en "utgiftspost" og sette noen mennesker opp mot "flertallsinteressene" er en skam for Norsk Rikskringkasting!
onsdag 8. september 2010
NRK og "de dyre funksjonshemmede" - neste episode
Så er vi igang igjen med en Dagsrevyreportasje der tiltak for universell utforming av samfunnet presenteres som noe som er spesielt rettet mot funksjonshemmede - og ikke noe som er til alles fordel. NRK fulgte i dag, 8. september opp sin ensidige fokusering på "kostnadene" ved å gjøre bygninger og omgivelser tilgjengelige, sist gang handlet det om Ombudet, denne gangen om boliger. Nå er det hensynet til unge nyetablerende boligkjøpere som settes opp mot "spesialtilpasning for funksjonshemmede" (elegant illustrert av en rullestolbruker som skal på toalettet).
Sannhetsvitner er en OBOS talsmann som erkærer at boligene blir fra 100.000,- til 600.000,- kroner dyrere og - selvfølgelig - en Selvaagtalsmann som erklærer at prosjekter de har igang med å lage boliger særlig rettet mot førstegangsetablerende ungdom nok må skrinlegges, og boligene selges til mer pengesterke grupper. Årsak: Kravene om "spesiell tilrettelegging" for disse funksjonshemmede. I kveldssendingen fikk vi enda et vitne i Unge Høyres leder Asheim som er "forbauset" og støtter NRKs implissitte konklusjon om at handikapptilpasningen nok vil ramme unge særlig hardt og at det nok må innføres unntak fra de strenge bestemmelsene.
Én ting er at at NRK på nytt intervjuer alt og alle om hva de mener om "spesialtiltak for funksjonshemmede" - unntatt personer med nedsatt funksjonsevne selv. Disse samfunnsborgerne fremstilles igjen og igjen indirekte som en kostbar samfunnsbyrde, når de ikke stakkarsliggjøres av pressen som sørgerlige eksempler på folk som har det vanskelig.
En annen ting er at statskringkastingen driver svært dårlig journalistisk forhåndsarbeid når de lager disse ensidige "kostnadsreportasjene". Dersom journalistene hadde lest Teknisk Forskrift til plan- og bygningsloven skikkelig, hadde man kanskje forstått at kravene gjelder universell utforming og ikke "spesialtilpasning". Hadde de gått inn i dette begrepet ville man sett at kravene skal gjøre boliger tilgjengelige for alle, ialle faser av livet, og ikke bare "de funksjonshemmede". Gravide, folk som har tunge løft, folk som har brukket benet og ikke minst eldre har alle glede av at samfunnet er tilgjengelig. Bildet av rullestolbrukeren som skal på do viser hvor lite Rikskringkastingen har forstått av kravene i forskriften.
Det er også forbausende at NRK nå tar opp en debatt som allerede har vært kjørt. Selvaag, som her igjen fikk slippe til med sine argumenter om hvor dyrt allting blir med universell utforming, kjørte som kjent denne debatten for en god tid tilbake, og fikk mye spalteplass spesielt i den mørkeblå Nettavisen. Denne fremstilte kravene som absurde og latterlig byråkratiske. Vi som fulgte debatten husker også de brunstripete meningene som "folk flest" fikk spalteplass til, der den mildeste kommentaren var at "snart er det bare kommunister og handikappede igjen i dette landet". - Etter hvert klarte noen, som Standard Norge, å få litt fakta på bordet, nemlig at universell utforming er svært lønnsomt for samfunnet ikke minst fordi befolkningsfremskrivingen viser at ca 1/4 av Norges befolkning vil være over 67 år gamle innen 2040/2050, og at vi alle vil kunne ha glede av hjem som er beboelig uansett fysisk funksjonsevne eller livsfase. I dag er faktisk bare 7 % av norske boliger fullt tilgjengelige. Det betyr faktisk at svært mange ikke har den samme rett til å velge hvor man vil bo/fortsette å bo, som de som er uten fysiske problemer. De tiltak som skal gjøres i forbindelse med universell utforming av nye boliger utgjør maksimum 2 % av de totale utgifter - dette er allerede beregnet i såvel Norge som i utlandet. Ombygging av eksisterende boliger når behovet oppstår er betydelig dyrere. - Hvorfor fokuserer ikke NRK på dette?
Dersom man ikke gjør tiltak nå for å oppfylle krav til universell utforming av nye boliger, vil man i fremtiden få eksplosive kostnader knyttet til å bygge om utilgjengelige boliger. For dem som tvinges til å forlate sitt hjem og inn på sykehjem vil manglende tiltak i dag gi fremtidens generasjoner en betydelig større regning enn det OBOS og Selvaag og andre klager over hva angår universell utforming.
Det er også utrolig at NRK ikke fokuserer på den prisboblen i det norske boligmarkedet som faktisk er problemet, og som utvilsomt lager vanskeligheter for unge som skal etablere seg, og for alle andre uten meget stiv lommebok. Det er prisene og markedet som er problemet, ikke funksjonshemmede.
NRK som for en tid siden satte kvinnediskriminering opp mot "universell utformingstiltak" for funksjonshemmede, er nå opptatt av å sette ungdom og andre med dårlig råd opp mot funksjonshemmede. Hvorfor denne ensidige journalistikken? - Jeg har tillatt meg å illustrere artikkelen med en historisk plakat fra en tid der statskontrollerte medier (i Hitler-Tyskland) også drev fokus på hva funksjonshemmede "kostet" samfunnet. Jeg tviler på at Norsk Rikskringkasting har et ønske om å trå i disse fotspor?
NRK bør skamme seg over å være med på å peke ut syndebukker og bidra til diskriminerende holdninger overfor funksjonshemmede i en situasjon der mange har det vanskelig.
mandag 30. august 2010
NRK Dagsrevyen og diskriminering av funksjonshemmede
Dagens Dagsrevyen var en sterk opplevelse, i det hovedoppslaget var at LO mener at Likestillings- og diskrimineringsombudet driver for mye arbeid med saker som gjelder tilgjengelighet for funksjonshemmede, og at dette går på bekostning av arbeid for likestilling mellom kjønnene... http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/227039/.
Som "case" bruker NRK en kjøpesenterleder i Trondheim som, arme mann, ble pålagt av Ombudet til å bygge en rampe i senteret - enda ingen hadde klaget over at det ikke var noen rampe tidligere! (Kanskje det knapt hadde vært noen rullestolbruker i senteret tidligere, fordi det ikke var noen rampe der?). Han kunne ikke forstå hvorfor Ombudet driver med universell utformingssaker.
Verre ble det når LO mener at hele området personer med nedsatt funksjonsevne burde tas fra Ombudets arbeidsområde fordi disse sakenes antall overstiger saker som gjelder god, gammeldags kjønnsdiskriminering. Til slutt blir det sagt at det er bedre at man hadde et eget ombud for funksjonshemmede "slik det var før". Dette er direkte feil - Norge har i motsetning til Sverige aldri hatt et eget ombud for funksjonshemmedesaker. Det burde NRK ha visst.
Det som forskrekker er uvitenheten såvel fra NRKs side som de som uttaler seg. Poenget at mangel på tilgjengelighet i samfunnet er diskriminering, er helt fraværende i reportasjen. Omfanget av saker (som hittil stort sett har dreid seg om tilgjengelighet til bygninger) viser hvilken tilstand dette landet er i når det gjelder mengden av samfunnskapte barrierer. I dag kan ikke funksjonshemmede velge hvilken butikk man vil gå i, hvilken kontorbygning man vil besøke eller jobbe i, eller hvilken kino man vil gå på. Alt slikt, som personer uten nedsatt funksjonsevne tar som en selvfølge. - Hvorfor fokuserte ikke NRK på det?!
At LO hevder at all denne fokusen på den faktiske grove diskriminering som har skjedd og stadig skjer overfor funksjonshemmede, skulle gå på bekostning av kjønnskampen er i beste fall bygget på uvitenhet - i verste fall et bevisst ønske om å dempe fokuset på kampen for likestilling av funksjonshemmede. Hvilket motiv de skulle ha for dette utspillet kan man jo gruble over?
Når det gjelder det mer interessante spørsmålet om man heller burde hatt et eget ombud for personer med nedsatt funksjonsevne er det argumenter på begge sider. Men i denne sammenheng vinkler NRK det slik at diskrimineringssaker om funksjonshemmede er "noe helt annet" fordi det stort sett dreier seg om tilgjengelighet og universell utforming. Det er fullstendig feil: mangel på tilgjengelighet er mangel på respekt for alles rett til å bevege seg i samfunnet, enten det gjelder arbeid, utdanning eller normalt sosialt liv. Det er diskriminering, om enn indirekte.
Men det er nok av saker om direkte diskriminering av funksjonshemmede. Hvis LO er bekymret for kvinner, kunne de jo ta opp de grove overgrep som kvinner med nedsatt funksjonsevne ofte blir utsatt for, både på grunnlag av sitt kjønn og sin funksjonsnedsettelse? Hvis LO er opptatt av arbeidstakeres rettigheter, hva med å gjøre noe med det faktum at bare 1 av 10 arbeidsgivere vil så mye som innkalle en blind til jobbintervju, og bare 1 av 3 en rullestolbruker?
Det er mer enn nok saker som gjelder direkte og indirekte diskriminering av funksjonshemmede i det norske samfunn til å fylle denne delen av Ombudets agenda i mange år fremover. NRK Dagsrevyen og LO har ikke gitt noe positivt bidrag til kampen for likestilling med dagens innslag!
Som "case" bruker NRK en kjøpesenterleder i Trondheim som, arme mann, ble pålagt av Ombudet til å bygge en rampe i senteret - enda ingen hadde klaget over at det ikke var noen rampe tidligere! (Kanskje det knapt hadde vært noen rullestolbruker i senteret tidligere, fordi det ikke var noen rampe der?). Han kunne ikke forstå hvorfor Ombudet driver med universell utformingssaker.
Verre ble det når LO mener at hele området personer med nedsatt funksjonsevne burde tas fra Ombudets arbeidsområde fordi disse sakenes antall overstiger saker som gjelder god, gammeldags kjønnsdiskriminering. Til slutt blir det sagt at det er bedre at man hadde et eget ombud for funksjonshemmede "slik det var før". Dette er direkte feil - Norge har i motsetning til Sverige aldri hatt et eget ombud for funksjonshemmedesaker. Det burde NRK ha visst.
Det som forskrekker er uvitenheten såvel fra NRKs side som de som uttaler seg. Poenget at mangel på tilgjengelighet i samfunnet er diskriminering, er helt fraværende i reportasjen. Omfanget av saker (som hittil stort sett har dreid seg om tilgjengelighet til bygninger) viser hvilken tilstand dette landet er i når det gjelder mengden av samfunnskapte barrierer. I dag kan ikke funksjonshemmede velge hvilken butikk man vil gå i, hvilken kontorbygning man vil besøke eller jobbe i, eller hvilken kino man vil gå på. Alt slikt, som personer uten nedsatt funksjonsevne tar som en selvfølge. - Hvorfor fokuserte ikke NRK på det?!
At LO hevder at all denne fokusen på den faktiske grove diskriminering som har skjedd og stadig skjer overfor funksjonshemmede, skulle gå på bekostning av kjønnskampen er i beste fall bygget på uvitenhet - i verste fall et bevisst ønske om å dempe fokuset på kampen for likestilling av funksjonshemmede. Hvilket motiv de skulle ha for dette utspillet kan man jo gruble over?
Når det gjelder det mer interessante spørsmålet om man heller burde hatt et eget ombud for personer med nedsatt funksjonsevne er det argumenter på begge sider. Men i denne sammenheng vinkler NRK det slik at diskrimineringssaker om funksjonshemmede er "noe helt annet" fordi det stort sett dreier seg om tilgjengelighet og universell utforming. Det er fullstendig feil: mangel på tilgjengelighet er mangel på respekt for alles rett til å bevege seg i samfunnet, enten det gjelder arbeid, utdanning eller normalt sosialt liv. Det er diskriminering, om enn indirekte.
Men det er nok av saker om direkte diskriminering av funksjonshemmede. Hvis LO er bekymret for kvinner, kunne de jo ta opp de grove overgrep som kvinner med nedsatt funksjonsevne ofte blir utsatt for, både på grunnlag av sitt kjønn og sin funksjonsnedsettelse? Hvis LO er opptatt av arbeidstakeres rettigheter, hva med å gjøre noe med det faktum at bare 1 av 10 arbeidsgivere vil så mye som innkalle en blind til jobbintervju, og bare 1 av 3 en rullestolbruker?
Det er mer enn nok saker som gjelder direkte og indirekte diskriminering av funksjonshemmede i det norske samfunn til å fylle denne delen av Ombudets agenda i mange år fremover. NRK Dagsrevyen og LO har ikke gitt noe positivt bidrag til kampen for likestilling med dagens innslag!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
